Hjem
Institutt for sosialantropologi
antropologer i arbeidslivet

Programrådgiver i Flyktningetenesta, Voss Kommune

Kristine S. Fauske gir bosatte flyktninger veiledning om alt fra fjerning av vepsebol til hvordan få autorisasjon til å bruke sykepleierutdanningen sin. Hun tror flere som arbeider i det offentlige med det som mange ser på som 'svake' grupper burde reflektere mer over sin maktposisjon vis-á-vis dem man skal veilede.

Hovedinnhold

Min antroutdanning er kjempeviktig i mitt daglige arbeid!

Fullført grad: 2008

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg er ansatt som programrådgiver i Flyktningtenesta i Voss Kommune. Alle flyktninger som bosettes i norske kommuner (altså de som har fått innvilget oppholdstillatelse) har rett og plikt til å delta i det vi kaller 'introduksjonsprogrammet'. Programmet går vanligvis over 2 år og tar sikte på "å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet", som det står i loven. Flyktningene har 37,5 timer i uken med aktivitet som inkluderer norskundervisning, samfunnsfagsundervisning og kurs med oss i Flyktningtenesta.

Til daglig så driver jeg med saksbehandling etter introduksjonsloven, veiledning av "mine" 20 deltakere på intro (fordelt på 10 nasjoner), mottak og kartlegging av nybosatte flyktninger m.m. Mye av jobben min går ut på å guide flyktningene gjennom det norske samfunnet/systemet. Dette betyr rådgivning om alt fra hvordan man fjerner vepsebol fra huset til hvordan man får autorisasjon til å bruke sykepleierutdanningen sin fra hjemlandet, samt mye informasjonsarbeid og 'kulturoversetting'. Jeg samarbeider også med flyktningene for å lage en plan for hva de ønsker å oppnå i programmet og hva de kunne tenke seg å gjøre i fremtiden.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?    

Det beste med jobben min er når jeg kan være med på å bidra til at folk tar tilbake makten over sine egne liv! År på flukt og/eller i mottak gjør noe med mennesker. Noen blir passiviserte av institusjonslivet, noen er handlingslammet, lider av traumer, er slitne og forvirrede, savner/er bekymret for familien sin osv. Når de kommer til kommunen tar det tid å 'lande' for mange. Det er utrolig kjekt å få være med til å bidra at folk plukker seg selv opp igjen og starter på nytt. Jeg føler meg utrolig privilegert over å få lov til å jobbe med så mange sterke og kompetente mennesker.

Det mest utfordrende (men også spennende) er nok veiledning av dem som er helt ferske i landet. Det tar tid å bygge opp tillit: mange er skeptiske til offentlig ansatte og tar all informasjonen du gir dem med et par lass med salt. Det å klare å overbevise folk om at jeg har deres beste interesser i tankene er til tider vanskelig og tar lang tid. Det er mye sinne, frustrasjon og andre sterke følelser i den første tiden etter bosetting og da er det viktig at vi rådgiverne står støtt i stormen og er forutsigbare, profesjonelle og stødige.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?    

Min antroutdanning er kjempeviktig i mitt daglige arbeid! Jeg føler at jeg er på feltarbeid hver eneste dag, og er utrolig glade for den krysskulturelle kompetansen min utdanning har gitt meg. Ikke bare feltarbeidserfaringen min, men også antropologisk teori har vært nyttig i jobben. Særlig har jeg hatt nytte av teorier rundt makt og asymmetriske maktrelasjoner. Jeg tror flere som arbeider i det offentlige med det som mange ser på som 'svake' grupper kunne hatt godt av å være reflekterte over sin maktposisjon vis-á-vis dem man skal veilede.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?    

Vær villig til å flytte på deg når du skal søke jobb! Det er rift om jobbene, og det kan være du må utvide søket ditt om du skal få napp. Små arbeidsplasser har også en tendens til å være mindre spesialiserte enn store, så det kan være du vil få mer varierte oppgaver enn du ville fått i en storby.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?    

Jeg husker at jeg så et program på TV hvor noen tyske forskere hadde gått inn på en pub og hengt en jakke over en stol. I løpet av kvelden ble puben stappfull av gjester, men ingen av dem satt seg på stolen hvor jakken hang. Vi seerne visste selvfølgelig at det ikke var noen som skulle sitte på stolen og det ble med ett klart for meg at mye av menneskelig oppførsel er styrt av regler som kun gjelder fordi vi alle har blitt enige om det! Kort sagt: Jeg valgte å studere antropolog fordi jeg var fascinert av menneskelig oppførsel; kombinasjonen av uforutsigbarhet og kreativitet koblet med en opplevelse av det var noe usett som styrte all denne agensen.

Les mer om Kristines arbeidsplass her: Flyktningetenesta, Voss Kommune