Hjem
Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM)

Lindåsprosjektet 1971-76: Kulturlandskap og samfunnsutvikling i Nordhordlands kystområde

Lindåsprosjektet var et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av Universitetet i Bergen og Norges forskningsråd i årene- 1971-76. Prosjektet omfattet 19 forskere og studenter innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap, landbruksvitenskap og historie/kulturhistorie. Problemstillingen var å studere kystlandskapet i kommunene Lindås og Austrheim i Nordhordland med de tilhørende sjøområder som et totalt næringssystem og belyse hvordan dette systemet endrer seg over tid.

Hovedinnhold

Lindåsprosjektet undersøkte hvordan kystlandskapet med innmark og utmark med omfattende lyngheier var blitt til og opprettholdt i et samspill mellom naturgrunnlaget og menneskelig utnytting. Prosjektet kartla naturresursene, viste hvordan disse ble utnyttet til gjennom århundrer og undersøkte hvilke økonomiske systemer de inngikk i. Som del av prosjektet gjennomførte Kulturlandskapsenteret ved Hordaland fylkeskommune og Bergen Arkitekthøgskole omfattende registreringer av bygningsmiljøet i undersøkelsesområdet.

Samtidig med prosjektet pågikk byggingen av det store oljeraffineriet på Mongstad innenfor undersøkelsesområdet. En annen oppgave for Lindåsprosjektet var å se hvordan industrialiseringen påvirket landskapet og befolkningen. Undersøkelsene av naturgrunnlag, befolkningssammensetning og økonomi før industrien kom i gang ga bakgrunnsdata for å vurdere industriens framtidige innflytelse på området. I tillegg gjennomførte prosjektet nedbørkjemiske målinger og sedimentologiske undersøkelser i havbunnen utenfor Mongstad for å dokumentere status før utbyggingen. Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo foretok en undersøkelse av befolkningen på Mongstad som måtte flytte fra gårdene på grunn av industriutbyggingen. Norsk Hydro (utbygger) organiserte samtidig påbudte miljøundersøkelser av Miljøverndepartementet.

Tverrfaglig vitenskap

Miljøforskning av denne typen var på 1970-tallet en stor utfordring for universitetene fordi det griper inn på svært mange fagområder. For å mestre de komplekse problemstillingene krevdes et utstrakt samarbeid mellom naturvitenskapelige, humanistiske, samfunnsvitenskapelige og landbruksvitenskapelige disipliner. I Lindåsprosjektet inngikk følgende fagområder og tema:

  • Naturvitenskap:
    • Klimatologi og nedbørkjemi
    • Kvartærgeologi (land og havbunn)
    • Kulturlandskapets vegetasjonshistorie
    • Lyngheienes økologi og primærproduksjon
    • Mikrobiell nedbrytning i lyngtorv
    • Vegetasjonstyper i kystlandskapet
    • Lyngheienes evertebrat fauna.
    • Mikroalgevegetasjon i ferskvann
    • Primærproduksjonen i Lindåspollene
  • Kulturhistorie, samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap:
    • Arkeologi (Bosetningshistorie, utgravning av ødegården på Lurekalven fra Vikingtid/Middelalder)
    • Økonomisk historie (Middelalder til 1930)
    • Historisk demografi (Befolkningsutviklingen 1660 – 1975)
    • Etnologi (Arbeidsliv og sosial organisasjon 1900 – 1975 (inklusivt filmopptak)
    • Registrering av bygningsmiljøet
    • Sosiologi (Arbeidsplasser 1950 – 1975)
    • Jordbruksgeografi (arealanvendelse og driftsformer 1950 – 1975)
    • Landbruk (Alternativ arealutnytting)

Store arealbruksendinger i Nordhordland etter 1970

Mongstad utbyggingen førte til store endringer for Nordhordlandsregionen, fra å være et avfolkningsområde til et ressursrikt samfunn med godt utviklet infrastruktur, et velfungerende næringsliv og en økende befolkning. Jordbruket fikk imidlertid problemer i konkurransen med godt betalte arbeidsplasser i oljeindustrien. Dette førte til store arealbruksendringer og gjengroing med skog.

Publikasjoner fra Lindåsprosjektet

35 rapporter og 7 arbeidsnotat blir nå digitalisert og vil foreligge som pdf- filer. En rekke publikasjoner er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og i bøker. En publikasjonsliste vil bli publisert i september 2020.

Op pfølging av Lindåsprosjektet

Ved hjelp av støtte fra Hordaland Fylkeskommune, Nordhordlandsregionen og Universitetet i Bergen ble Lindåsprosjektet i 1990-årene fulgt opp med etableringen av Lyngheisenteret på øyene Lygra og Lurekalven i Lindås kommune gjennom en helhetlig restaurering av landskapet. Lyngheisenteret inkluderer en informasjonsbygning og et omfattende undervisningstilbud til universitet, skole og allmenheten. En internasjonal evaluering av Lyngheisenteret i 2003 konkluderte med at «senteret er en pioner og i en ledende posisjon i Europa for ivaretaking av autentisk drevne kystlyngheier». Lyngheisenteret ble i 2002 og 2004 hedret med internasjonale priser fra UNESCO og EU-kommisjonen (EUROPA NOSTRA) for Ivaretaking av autentisk kulturlandskap og for kulturarv.

I tillegg førte Lindåsprosjektet til økt forskning om kystlandskapet både ved Universitetet i Bergen og ved de andre kystuniversitetene i Norge. Norske forskere deltar i internasjonalt samarbeid gjennom The European Heathland Network som organiserer EU-prosjekter og regelmessige internasjonale forskerekskursjoner. To EU-prosjekter er blitt ledet fra Lyngheisenteret og Universitetet i Bergen. Regjeringen ga i 2015 de norske kystlyngheiene status som prioritert landskapstype.

Det langvarige samarbeidet Lindåsprosjektet og Lyngheisenteret skapte mellom Universitetet i Bergen og Nordhordlandsregionen har ført til opprettelsen av Nordhordland Biosfæreområde (UNESCO) i 2019, hvor lokalsamfunnet samarbeider med forskningsinstitusjoner om bærekraftig utvikling. Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) er en oppfølging ved Universitetet i Bergen.

 

Skrevet av
Peter Emil Kaland
    Professor emeritus
    Prosjektleder for Lindåsprosjektet
    Faglig leder for Lyngheisenteret
    Initiativtaker til Nordhordland biosfæreområde