Home
Environmental toxicology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Svalbardtur

Miljøtoksikologistudenter på Svalbardtur

Mandag 12.mars var gjengen fra BIO316 (Utvalde emne i miljøtoksikologi) tidlig oppe. Vi møttes på Flesland med ett mål for øyet – NETS studentworkshop og konferanse i Longyearbyen, Svalbard! Etter en kort mellomlanding i Oslo satte vi kursen for 78 grader nord, og vi var så heldige å få en fantastisk innflygning til Svalbard med sol og blå himmel.

Next
Adventfjorden
BIO316- studentene på studentworkshop og konferanse på Svalbard
Photo:
Siri Øfsthus Goksøyr
1/5
Isgrotten
Photo:
Anders Goksøyr
2/5
Isgrotten
Photo:
Anders Goksøyr
3/5
Studentworkshop
Photo:
Anders Goksøyr
4/5
Ankomst UNIS
Photo:
Anders Goksøyr
5/5
Previous

Main content

Fra flyplassen dro vi rett til UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) der vi fikk oss en kjapp lunsj før studentworkshopen sammen med UNIS-studentene startet. Første foreleser var professor Katrine Borgå fra Universitetet i Oslo (UiO), og hun introduserte oss til hvordan ulike faktorer, både kjemiske, biologiske og biometriske, er viktige for å forstå miljøet i Arktis. Hun fokuserte spesielt på hvordan miljøgifter fordeler seg og akkumulerer i næringskjeden. Dette var en fin start på workshopen som gav oss en oversikt over miljøstatus i Arktis. Neste foreleser var professor Ketil Hylland, også fra UiO, som fortalte oss mer om hvordan sporstoffer, med fokus på kvikksølv, tradisjonelt har fordelt seg hos og påvirket ulike arktiske arter. Etter workshopen var avsluttet fant vi fram til leilighetene vi hadde leid og samlet krefter til en ny dag. Leilighetene lå nydelig til ved stranden med utsikt til Adventfjorden. Den ene leiligheten hadde til og med boblebad utenfor!

Tirsdagen startet med et foredrag av Rune Dietz, professor ved Aarhus Universitet med lang erfaring fra arktisk miljøforskning, som gav oss et innblikk i miljøgifttrender og hvilke helseproblem dette skaper hos dyr i toppen av næringskjeden, med spesielt fokus på isbjørn, hvithval og narhval. I tillegg snakket han også om hvordan inuittene på Grønland blir påvirket av miljøgifter gjennom maten, som i mange tilfeller består av dyrene på toppen av næringskjeden. Fokuset på miljøgifter i viktige arktiske arter ble videreført av professor Christian Sonne, også fra Aarhus Universitet. Han snakket også om «One Health» - et internasjonalt konsept som fokuserer på hvordan helse og velvære hos mennesker kan forbedres gjennom å studere interaksjoner mellom mennesker, dyr og deres miljø. Etter foredragene ble vi delt inn i mindre grupper der vi diskuterte hvilke trusler miljøgifter utgjør mot arktisk biodiversitet og økosystem, og hvilke organismer, miljøgifter og effekter som er viktig i denne sammenhengen. Diskusjonspunktene ble til slutt gjennomgått i plenum med alle gruppene.

Da workshopen var ferdig dro vi rett fra UNIS og ut i fjellet på leiting etter en isgrotte i Longyearbreen. På veien opp så vi solnedgangen og noen igloer som vi fikk tid til å utforske. Inngangen til isgrotten var et hull i bakken som førte oss langt innover i breen. Da vi var ferdige med å se på de fantastiske isformasjonene gikk vi gode og svette til en restaurant, før vi gikk tilbake til leilighetene å la oss.

Onsdag 14. mars startet dagen på UNIS med et foredrag om hormonforstyrrelser hos isbjørn presentert av Bjarne Styrishave (professor ved Københavns Universitetet).  Han fortalte oss at hunnisbjørner med deformiteter i kjønnsorganene også hadde høyere nivåer av persistente organiske miljøgifter (POP´s). Videre kunne OH-PCB i kombinasjon med andre ulike stressfaktorer, som klimaendringer, forstyrre reproduktiv potensiale hos isbjørnen.

Den siste delen av workshopen ble studentene delt inn i grupper der vi diskuterte hvordan OneHealth kan være relevant for arktisk miljøtoksikologi. Tilslutt diskuterte både studentene og forskerne hva vi hadde kommet frem til.

Etter lunsj startet 7th Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS), som ble åpnet av Robert Letcher (Professor, Carleton University og Environment Canada). Foredraget hans handlet om nye kjemikalier med bekymring for Arktis, der han nevnte blant annet organofosfatestere (OPE) og per/polyfluoralkyler (PFAS´s). Han påpekte også at det er viktig å ta hensyn til organismeforskjeller for å kunne bestemme om miljøgifter kan bioakkumulere eller biomagnifisere. 

Første sesjon handlet om trender og effekter av både gamle og nye miljøgifter. Det ble tatt opp at mange arktiske organismer endrer diett som følger av klimaendringer. Dette påvirker igjen sammensetningen av miljøgifter de eksponeres for. Anna Lippold (mastergradstudent, Universitetet i Tromsø) fortalte at isbjørn har lavere nivåer av PCB enn tidligere, men eksponeres i større grad av polybromerte difenyletere og organoklorpesticider transportert via atmosfæren. En annen miljøgift som ble diskutert var perfluoroktansulfonat (PFOS), som er regulert i Stockholmkonvensjonen siden 2009. Nathalie Briels (stipendiat, NTNU) har funnet ved et studie av kyllingegg (Gallus gallus domesticus) eksponert for PFOS at disse kyllingene hadde lavere hjerterytme, lavere kroppsvekt og høyere leverindeks, noe som var veldig interessant å høre på. Etter foredragene var det tid for plakatfremvisning, kleinhetsknuser og sosiale aktiviteter.

På torsdag 15. mars var det tid for sesjon 2 som handlet om industrielle utslipp til miljøet med hovedforedragsholder Jasmine Nahrgang. Hun snakket om at arktiske organismer er mer utsatt for forbindelser fra oljeindustrien, hun pekte spesielt på at de er mer avhengig av lipider i sin livssyklus som kan fungere som deponier for miljøgifter. Resten av foredragene fram til første pause hadde fokus på torsk, hvordan eksponering for oljeforbindelser på et tidlig livsstadium kan ha alvorlige konsekvenser for utviklingen av organismen. Spesielt oppsiktsvekkende var bildene av «darth-vader-torsken» som hadde fått den høyeste eksponeringen og den laveste overlevelsen. Etter en oppkvikkende pause med både kaffe og kjeks startet vi lenger nede i næringsnettet da Ida Beathe Øverjordet fra SINTEF fortalte oss om toksikokinetikken til copeopoder i Arktis. Hun forteller om Calanus sp. og om hvordan denne zooplanktonarten har gunstige egenskaper som indikatorart i Arktis. Anastasia Georgantzopoulou fra Norsk Institutt for Vannforskning avsluttet morgensesjonen med et innblikk i hvordan nanopartikler slippes ut i miljøet og hvordan de påvirker organismene der. 

Sesjon 3 handlet om blandingstoksikologi og stressorer. Her fortalte Erik Muller oss om hvordan tangloppen Leptocheirus plumulosus, som en ikke-målorganisme, kan brukes til å vurdere påvirkningen av moderne pesticider (CuPRO og Kocide). Hvordan tangloppene som en åtseleter lett kan innta nanopartikler av kobber som stammer fra pesticider.

I sesjon 4 var det dCod 1.0 fra UiB sin tur med temaet økotoksikologi og systemtoksikologi. I denne sesjonen gikk vi ned på et litt dypere nivå med reseptorer og genuttrykk. Vi fikk innblikk i torsken som modellorganisme og hvordan den kan fungere som en kanarifugl i miljøovervåkning.

Siste sesjon for dagen handlet om plastavfall og påvirkningene i arktiske og boreale systemer, med hovedforedragsholder professor Shoshaku Kashiwada. Han fortalte om hvordan plastikk samles i de store gyrene i havet og kan bli brutt ned ved UV-stråling til mindre partikler i mikro- og nanostørrelser. At disse små partiklene kan inneholde eller absorbere ulike miljøgifter, som for eksempel BPA, PCB og PAH. Marte Haave (Uni Research Miljø) hadde også en interessant forelesning om hvordan de brukte sedimenter fra Byfjorden i Bergen til å ekstrahere, isolere og identifisere mikroplastpartikler >10 um, og at disse resultatene kan brukes som en referanse eller til sammenlikning av mikroplastkonsentrasjoner av forskjellige størrelsesklasser mellom steder.

Etter en lang dag med forelesninger var det klart for postersesjon og mingling sammen med forfriskninger. Videre skyndte vi oss avgårde for å dusje og skifte før konferansemiddag kl 20. Denne ble holdt på Svalbards fineste hotell, Radisson Blu. Her ble vi servert 3-retters meny med kalv som hovedrett. Etter middagen ble kvelden avsluttet i baren. 

Konferansens siste dag handlet om miljøtoksikologi på Svalbard, og ble innledet av Heli Routti, forsker ved Norsk Polarinstitutt, som gav oss et innblikk i hvordan mammalske predatorer på Svalbard blir påvirket av miljøgifter. Deretter fikk vi også innblikk i miljøgiftrespons hos flere arter på Svalbard som blåhval, sjøfugl og isbjørn. Etter denne sesjonen ble det holdt et avslutningsforedrag av professor Katrine Borgå fra UiO, der hun presenterte et nytt, tverrfaglig prosjekt med navn AnthroTox. Konferansen ble avsluttet med utdeling av studentpriser for beste presentasjon og poster. Flesteparten av gjengen satte seg så på flyet for å returnere til Bergen etter hektiske, men minnerike dager i Longyearbyen.