Klinisk tilbakemeldingsystem i oppfølging etter fedmekirurgi

Fedmekirurgi er en god behandling for mange pasienter med fedme. Imidlertid opplever noen pasienter utfordringer med helserelatert livskvalitet og psykisk helse etter operasjonen. Det er derfor et behov for å undersøke den oppfølgingen pasienter som gjennomgår fedmekirurgi tilbys. Vi har innført et klinisk tilbakemeldingssystem (KTS) der pasienten svarer på digitale spørreskjema i forkant av timen med behandler. Vi undersøker om dette er egnet for å bidra til at flere pasienter får et godt resultat av behandlingen. Vi har utført 4 studier som ser på ulike aspekt av oppfølgingen og bruk av KTS. I en oversikt over systematiske oversikter fant vi at KTS har vist seg effektivt i behandlingen av psykiske lidelser, men at effekten på helserelatert livskvalitet er mer usikker. Vi konkluderte allikevel med at et KTS i oppfølgingen av pasienter etter fedmekirurgi trolig er nyttig så lenge det er tilpasset denne gruppen av pasienter.

Videre har vi publisert en studieprotokoll hvor vi beskriver det kliniske tilbakemeldingssystemet vi innførte på fedmepoliklinikken, og hvordan vi vil evaluere om dette er egnet i oppfølgingen av pasientene. I studie 3 har vi undersøkt pasienter sin fornøydhet med det totale behandlingsresultatet, og fant at ca. 80% av pasientene var fornøyde eller meget godt fornøyde etter 5 år. Vi fant også at de viktigste faktorene som var assosiert med å ikke være fornøyd var høy BMI, fedmespesifikk livskvalitet og mental livskvalitet.

I den siste studien undersøkte vi om Norse Feedback, et spørreskjema utviklet for KTS i psykisk helsevern, egner seg for å måle psykisk helse hos pasienter som gjennomgår fedmekirurgi. Vi fant at spørreskjemaet var nyttig innen flere skalaer, men at deler av spørreskjemaet trenger tilpasninger til denne pasientgruppa. Den overordnede konklusjonen av avhandlingen som helhet er dermed at KTS trolig vil bidra til en mer persontilpasset oppfølging av den enkelte pasient etter fedmekirurgi.

Personalia

Pål André Hegland (f. 1977) har bachelorutdanning i sykepleie, videreutdanning i intensivsykepleie og mastergrad i kunnskapsbasert praksis for helsetjenesten. Doktorgradsprosjektet er finansiert av Høgskulen på Vestlandet, og forskerutdanningen er utført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, UiB. Hovedveileder har vært professor John Roger Andersen og biveiledere professor Grethe Seppola Tell, professor Christian Moltu og førsteamanuensis Anny Aasprang.