Nanostudent får pris for god formidling
Selvrensende klær kan bli resultatet dersom mennesket klarer å ta i bruk naturens egen nanoteknologi. Med denne vinkelen på en artikkel om faget sitt har masterstudent i nanovitenskap Erik Flølo fått Naturens pris for årets artikkel i kategorien for studenter.
Main content
Redaksjonen i det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen deler hvert ut Fægris minnepris for populærvitenskapelig formidling. Formålet med prisen er å oppmuntre til god, skriftlig og allmenndannende populærvitenskapelig formidling innenfor naturvitenskapene.
I år går studentprisen til masterstudent i nanovitenskap, Erik Flølo, for en artikkel som ser nærmere på nano. Juryen uttaler:
"Erik Flølo formidler på en svært god måte hvordan bruk av elektronmikroskopi kan avsløre naturens nanostrukturer og hvilken betydning slike nanostrukturer kan ha for en organisme. Lotusplanter bruker små nanostrukturer på overflatene av bladene sine til å holde dem rene og støvfrie, mens de gjennomsiktige vingene til den glassvingende sommerfuglen skyldes spesielle overflatestrukturer på vingene. Og dersom menneske kan ta i bruk naturens nanoteknologi kan selvrensede klær og utvikling av gjennomsiktige materialer bli resultatet. Forfatteren har inkludert fine, relevante figurer i artikkelen sin."
Fægriprisen 2021 går til Frans-Jan W. Parmentier, forsker ved Senter for biogeokjemi i antropocen, Universitetet i Oslo - for artikkelen "Permafrost: den sovende klimakjempen".
Hederlig omtale går til Eva Falck, Frank Nilsen og Ragnheid Skogseth med artikkelen "Polynjaer: Åpne vinduer i det isdekte polhavet", og til Rudi Bjerknes Larsen for artikkelen "En fargerik fortid: Fjærkledde dinosaurer fra Jehol".
Prisen er oppkalt etter Knut Fægri (sr.), og ble innstiftet i 2019, 110 år etter Fægris fødeår i 1909. Fægri var professor i botanikk og paleoøkologi ved UiB, og han er ansett for å være en av Norges aller fremste botanikere gjennom tidene. Fægri var redaktør i Naturen i mer enn 30 år (1947–1978).