Vi trenger humanister for å forstå verden bedre

– Humanister er opptatt av bakgrunn og dybde, ser kontekst og er gode til å trekke linjer mellom ulike utviklingstendenser, sier Ingunn Lunde som er professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen. 

Hun står utenfor universitetsbiblioteket, som ligger midt i Bergen sentrum, mens duskregnet henger i luften og en gjeng studenter i regnjakker spaserer forbi.  

– Språkfag gir en helt unik tilgang til andre kulturer og samfunn, mens historie og kulturfag gir muligheten til å forstå mennesket som sosial aktør, hvordan samfunnet fungerer og oss selv som skapende individ av kunst og kultur, forklarer hun. 

Finn ditt humanistiske fag her

Tilgang gjennom språk

Med spesialfelt i russisk, og i senere tid også ukrainsk, språk og litteratur, har Lundes kompetanse blitt ytterligere aktualisert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. 

– Gode språkkunnskaper i russisk og ukrainsk har blitt kjempeviktige. Det gir oss blant annet muligheten til å lese originalkilder, og vi slipper problemet med at informasjon går tapt i oversettelsen. Dessuten er det en veldig liten del av det som skrives og produseres av tekster, undersøkelser og rapporter som faktisk blir oversatt og tilgjengeliggjort, sier hun. Formidling er blitt en enda viktigere del av jobben.

I tillegg er Lunde opptatt av at kunst og litterære verk er viktige kilder til å forstå både historien og dagens samfunnsdebatt. 

– I en setting der man ikke har et fritt offentlig ordskifte, og streng sensur, blir kunst og kultur viktige arenaer for ytring. Selv om kulturen i Russland er strengt regulert, har kunst og litteratur inntil nylig vært friere enn mediene og det offentlige livet ellers. Slik blir kultur en slags alternativ stemme som kan ta opp sider ved historien som staten helst vil glemme eller fortie.

Hun trekker frem hvordan den kritikerroste forfatteren Sergej Lebedev i sine romaner og fortellinger beskriver mange av de mørkere sidene ved denne sovjetiske historien før og under andre verdenskrig. For eksempel hvordan krigsforbrytelser i den røde arme eller straffefrihet etter statlig terror er tabubelagte emner som ikke tas opp i den statlige historiepolitikken i Russland, men som det blir tatt et gjennomgripende oppgjør med i Lebedevs bøker. 

– Tilgangen på denne typen informasjon og innsikt i andre kulturer er viktig, og her har humanistene en helt sentral kompetanse i å lese, tolke og forstå, sier Lunde. 

Finn ditt fremmedspråk her

Trent i å se sammenhenger

Humanistene har generelt gode evner til å se verdien av kunst og kultur, mener Lunde. Og de blir i løpet av studietiden godt trent i å tolke, analysere og se ting i sammenheng.

– En rekke samfunnsutfordringer, som for eksempel klima- og miljøspørsmål, trenger også humanistisk kompetanse for å kunne løses. 

Lunde forteller at studenter som går russisk språk og litteratur er ettertraktet i forlagsbransjen, forvaltningen, forsvaret og i etterretningen, både som oversettere, analytikere og rådgivere . Språkkunnskaper er et nødvendig redskap for både forskere, formidlere og for de som gir råd til politikere, forklarer Lunde. 

– De humanistiske fagene hjelper oss å forstå verden bedre. I tillegg gir de oss et viktig blikk på vår egen plass i verden, sier hun.

Godt miljø 

Inne fra universitetsbiblioteket kan man se rett ut på den grønne og frodige Muséhagen gjennom store glassvegger. Her sitter det studenter og leser i fred, mens andre står i mindre grupper og prater med kaffekopper i hånden. 

Lunde forteller at det humanistiske fakultet her i Bergen tilbyr et bredt utvalg i fag. Både filosofi, arkeologi, historie, språk og kunst og kultur. 

– Ikke minst er det et moderne fakultet. Vi har fokus på tverrfaglighet, arbeidsrelevans og digitalisering. Flere miljøer ved HF-fakultet har også jobbet aktivt med å utvikle undervisningsoppleggene sine, som gjør at forelesningene holder høy kvalitet. Til sammen utgjør dette en kombinasjon av humanistisk kjernekompetanse i et moderne læringsmiljø, sier Lunde. 

Ute har det akkurat holdt opp å regne for et lite øyeblikk – det som blant bergensere omtales som «opplett». 

– Jeg syns Bergen er en fantastisk studieby. Akkurat passe stor. Jeg må si jeg misunner dem som får komme hit som student til høsten. Her oppdager du naturen, kulturlivet og studentorganisasjonene – og blir kjent med venner for livet.