Home
Faculty of Science and Technology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Ny visedekan for utdanning ved NT-fakultetet

Professor Monica Jordheim trådte 1. august inn i dekanatet på NT-fakultetet og gleder seg til å bygge videre på det gode utdanningsarbeidet fakultetet er kjent for.

portrett av visedekan for utdanning Monica Jordheim
Photo:
Jin Sigve Mæland/UiB

Main content

Hallingdølen Monica Jordheim kom til Bergen for å studere realfag og bli lærer. I dag er hun professor i kjemi og forsker blant annet på polyfenoler i alger som antioksidantkilde i fôr, mat og helse – og som økologiske indikatorer. Hun har vært utdanningsleder ved kjemisk institutt i fire år, og brenner for forskningsbasert undervisning. Dette har gitt henne Olav Thon Stiftelsens pris for fremragende undervisning, og hun fikk i vår status som fremragende underviser ved fakultetet (FUND/ETP). Nå tar hun med seg engasjementet videre som visedekan for utdanning ved Fakultetet for naturvitenskap og teknologi(NT-fakultetet).

KI utfordringen

Som visedekan for utdanning ved NT-fakultetet, blir et av de store og aktuelle temaene i inneværende periode bruken av kunstig intelligens (KI) i utdanning. Jordheim understreker at dette er en kompleks problemstilling som må håndteres på flere nivåer.
Fakultetet skal bidra til utviklingen av pedagogiske strategier for bruk av KI som læringsverktøy, med vekt på etisk refleksjon, faglig dialog og bevissthet rundt læringsprosesser

- Kunstig intelligens er et nyttig verktøy for studenter, og det blir spennende å følge med på hvordan bruken utvikler seg. Som undervisere har vi et ansvar for å legge til rette for læring som går dypere enn det KI alene kan tilby. Vi må sørge for at studentene ikke bare tilegner seg kunnskap, men også lærer å anvende den. Utformingen av undervisning og vurdering i lys av KI blir viktig. Dette er et felles ansvar for fakultetet, og må sees i sammenheng med det som skjer i resten av sektoren, sier Jordheim.

Hun trekker også frem betydningen av faglig meningsutveksling og fellesskap, og hvordan KI utfordrer oss til å tenke nytt om hvordan vi bruker tiden på campus.

- KI gjør at vi må bruke det tradisjonelle klasserommet på nye måter. Aktive undervisningsformer skaper faglig friksjon og meningsutveksling mellom studentene – og det er selve kjernen i akademia. Ved fakultetet har vi jobbet slik lenge, men med KI blir dette enda viktigere, sier Jordheim

Bygge kultur for å lykkes

Det er ikke bare KI som utfordrer høyere utdanning. Kutt i den statlige bevilgningen og omlegging av finansieringssystemet med en tydelig utdanningskomponent, retter søkelyset på utdanningene ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. Ved fakultet har de to sentrene for fremragende undervisning, BioCEED og iEarth, jobbet godt og lenge med utdanningskvalitet. Dette arbeidet skal det bygges videre på, blant annet gjennom forskningssenter i realfagslæring (STEM Education Research Center – SERC).

- Innen realfagene er det mye som knytter oss sammen, men det er også mye som er knyttet til individuelle faglige tradisjoner. Vi skal fortsette å bygge på en disiplinbasert tilnærmingen til utdanning, samtidig skal vi utnytte hverandres styrker på tvers. Her kommer SERC til å være en helt sentral aktør som støtter både det kollektive og det individuelle, sier Jordheim.  

Jordheim er særlig opptatt av å skape en god utdanningskultur, og da er gode møteplasser helt sentralt. 

- På NT-fakultetet skal vi ha en godt utdanningsfellesskap. Gjennom kollektive arrangement som Underviserseminaret, skal vi fortsette å bygge og dele. Ingen skal være aleine. Vi skal legge til rette for deling av ressurser, sparring, og vi skal bygge videre på tidligere arbeid og den kollegiale tilnærmingen til undervisning, sier Jordheim.

Studentens trivsel står sentralt i arbeidet med å utvikle en god utdanningskultur, understreker Jordheim.

- Når vi skaper gode møteplasser for undervisere, legger vi samtidig grunnlaget for et læringsmiljø der studentene kan trives og utvikle seg. Et sterkt utdanningsfellesskap gir trygghet, engasjement og kvalitet i undervisningen – og det merker studentene, sier hun.

Å bygge videre på tidligere suksesser, er noe Jordheim håper å gjøre med blant annet studentpostersymposiet, som er utviklet ved Institutt for biovitenskap 

- Studentpostersymposiet er et glimrende tiltak vi ønsker å få med enda flere fagmiljø og studenter på. Det gir studentene verdifull trening i tilpasning av faginnhold og formidling – ferdigheter som er høyst relevante for arbeidslivet. Samtidig viser det hvordan vurderingsformer kan deles opp og gjøres mer praktiske, sier Jordheim. 

postersymposium på Nt fakultetet

Flere institutt ved NT-fakultet er med på studentpostersymposiet. Symposiet er ble i fjor tildelt Ugleprisen, UiBs egen pris for utdanningskvalitet.

Photo:
Håvard Kroken Holme/UiB

Polar og kvanteforskning 

Som visedekan for utdanning tar Jordheim over for Sigrunn Eliassen som har tredd inn i stillingen som prorektor ved UiB. Dekan Gunn Mangerud er svært glad for at Jordheim takket ja til stillingen. Sammen med prodekan Øyvind Frette utgjør trioen det nye dekanatet ved NT-fakultetet. Det gir en god balanse mellom kontinuitet og fornyelse under Mangerud,

- Jeg er utrolig glad for at Jordheim takket ja til visedekan jobben og ser virkelig frem til samarbeid den kommende perioden. Jordheim har gjort en fremragende jobb på undervisningssiden, og bringer bl.a. med seg interessante erfaringer med utvikling av lab-undervisning. Jeg er også trygg på at Jordheim vil bringe det påbegynte arbeidet med god utdanningskultur fra forrige dekanperiode videre. Kvalitet, gjennomføring og god trivsel i utdanningene våre er en av våre viktigste oppgaver de neste årene, sier Mangerud.

Sammen med NTs strategi som løfter satsingsområdene hav, klima- og energiomstilling, sier Mangerud at polar- og kvanteforskning vil være viktige områder i den kommende perioden. 

- I går lanserte regjeringen Polhavet 2050 satsingen sin og setter av 1 milliard til forskning på polhavet. Vi er sterke på arktisk forskning, og har blant annet nasjonalt ansvar for infrastruktur knyttet til dyphavet og de mange mysteriene som er uutforsket der, sier Mangerud. 

- I tillegg ser vi at kvanteforskning blir et område der vi vil ha en betydelig økning i forskningsinnsats. Her har vi sterke fagmiljø på flere institutt, bl.a. knyttet til vårt unike kvantelaboratorium, og vi har flere pågående initiativer for å kunne finansiere en senteretablering i feltet sier Mangerud.