Biologi kan påvirke hvem som får effekt av ECT-behandling

Elektrokonvulsiv terapi (ECT-behandling) er en av de mest effektive behandlingsformene for pasienter med alvorlig depresjon. Likevel blir dette ofte tilbudt som et siste alternativ når annen behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Dette er en medisinsk behandling som bruker en kontrollert elektrisk strøm til å utløse et kort, ufarlig epileptisk anfall i hjernen under narkose, primært for å behandle alvorlig depresjon og andre alvorlige psykiske lidelser der medisinering eller terapi ikke har virket eller er uegnet.

Nå gir en ny, internasjonal studie ledet av forskere ved Universitetet i Bergen nye svar på hvem som har effekt av slik behandling.  

Studien bygger på analyser av epigenetiske mønstre og immunrelaterte markører hos nær 100 pasienter fra norske og tyske kohorter. Det er den største epigenetiske undersøkelsen av ECT til dags dato. 

Fant forskjeller i DNA før behandlingen startet

Forskerne analyserte blodprøver fra nesten 100 pasienter i Norge og Tyskland. De lette etter epigenetiske mønstre og immunmarkører – altså biologiske spor som kan si noe om hvordan kroppen fungerer.

Det mest oppsiktsvekkende funnet var at pasienter som senere fikk god effekt av ECT, allerede før behandlingen hadde tydelige biologiske forskjeller i DNA sammenlignet med dem som ikke responderte.

Selve ECT-behandlingen førte derimot ikke til målbare endringer i genuttrykk.

– Pasientene som responderte godt skilte seg ut på bestemte biomarkører, sier professor Stéphanie Le Hellard ved UiB.

Radiolog og medforsker Leif Oltedal forklarer at biomarkørene også kan si noe om hjernens plastisitet – altså hvor lett hjernen kan danne nye koblinger.

– Vi tror ECT virker ved å bryte opp fastlåste nettverk i hjernen og gjøre den mer fleksibel, sier han.

Kan gi mer treffsikker behandling

I dag finnes det få objektive verktøy som kan hjelpe med å velge riktig behandling for pasienter med alvorlig depresjon.

Funnene i studien har derfor viktige implikasjoner for å bidra til en mer presis behandling for denne gruppen.

– Mangelen på verktøy har bidratt til langvarig prøving og feiling for pasienter med alvorlig sykdom, understreker Stéphanie Le Hellard.

Stigma og behov for mer kunnskap

Hun legger til at det fremdeles eksisterer mye stigma rundt denne behandlingsformen, som tidligere var kjent som elektrosjokkbehandling.

– I dag er dette en veldig kontrollert, klinisk behandling med god oppfølging av pasienter, sier hun og legger til:

– Å redusere stigma rundt ECT krever mer enn generell beroligelse. Det forutsetter bedre vitenskapelig forståelse og tydeligere kommunikasjon om hvorfor behandlingen virker for noen pasienter, men ikke for andre. Å styrke det biologiske kunnskapsgrunnlaget er derfor ikke bare et vitenskapelig mål, men også et klinisk og etisk ansvar. 

De nye funnene kan være med på å åpne for en mer persontilpasset psykiatri, håper forskerne.

– Det ville være fint om man kan ta en blodprøve på forhånd for å si hvilken behandling som er best for deg, sier Leif Oltedal.

Han forteller at det neste steg trolig vil være å ta del i et internasjonalt initiativ for å samle inn og analysere blodprøver fra pasienter som mottar ECT-behandling.

Forskerne understreker samtidig at funnene ikke er endelige og må bekreftes i større studier.

– Men det er likevel lovende at vi har kunnet reprodusere dette i to ulike datasett, i Norge og Tyskland, sier Oltedal.

Referanse: https://www.nature.com/articles/s41398-025-03772-y

Forskningen er også omtalt hos Forskning.no.