Utvikler ny verdsleiande forsking på protonterapi mot kreft

– Eit av hovudmåla i prosjektet BioPrecise Protons prosjektet er å auke presisjonen i behandlinga slik at vi i større grad kan unngå å bestråle det friske vevet som ligg rundt kreftsvulsten, seier Kristian Smeland Ytre-Hauge, professor i medisinsk fysikk ved UiB.

Saman med partnarar ved Høgskulen på Vestlandet, Haukeland Universitetssjukehus og Oslo Universitetssjukehus skal Ytre-Hauge over åtte år forske på protonterapi for å frambringe ny kunnskap og utvikle behandlinga vidare.

Protonterapi er aktuelt som behandling for mange kreftformer inkludert hjernesvulstar  og kreft i hode- og halsregionen. Barn vil bli spesielt prioritert for protonterapi ved dei nye protonsentra i Bergen og Oslo ettersom barn er meir utsette for seinverknader etter strålebehandling.

Kva er protonterapi?

– Protonterapi er ein av dei mest avanserte formane for strålebehandling av kreft, men dagens praksis utnyttar enno ikkje det fulle potensialet til protona grunna kunnskapshol knytt til biologisk effekt og avgrensingar i presis doselevering.

Protonterapi er en type stråleterapi hvor høyenergetiske protoner (hydrogenkjerner) siktes inn mot kreftsvulsten til pasienten. Protoner har andre fysiske egenskaper enn fotoner, og kan gi mesteparten av stråledosen på et avgrenset dyp. (Kreftforeningen).

– Vårt prosjekt skal kombinere datasimuleringar, celle- og dyreforsøk og ny detektorteknologi for å styrkje kunnskapen om protonterapi og auke presisjonen i stråledosane. Vi vil forbetre berekning av behandlingseffekt og utvikle nye metodar for meir målretta og effektiv bestråling av kreftsvulstar som i dag er motstandsdyktige mot stråling.

Forbetra behandling gir mindre stråleskade

Ytre-Hauge peikar på at sjølv om protonterapi er ei god behandling allereie i dag, ligg det eit stort potensial i å utvikle metodar som kan spare endå meir friskt vev og auke presisjonen i behandlinga.

– For å ta omsyn til avgrensningar i presisjonen legger vi mellom anna til sikkerhetsmarginar rundt kreftsvulsten, altså at eit noko større område enn kreftsvulsten blir bestrålt.

Ettersom det typisk er det friske vevet nær kreftsvulsten som, saman med svulsten får dei høgaste dosane, vil auka presisjon og reduserte sikkerhetsmarginar vere eit veldig stort framsteg som vil gi betre livskvalitet etter behandling.

Det kan også gi moglegheit for å auke dosen til kreftsvulsten og dermed auke antalet pasientar som vert kurert i nokre pasientgrupper.  

– På grunn av proton sine fysiske egenskaper kan vi justere strålen slik at protona stoppar i kreftsvulsten og gir lokal skade der. Med nøyaktig kontroll på protonstrålen er det mogleg å gi høge stråledoser til svulstar som er omgitt av strålesensitive organ, f.eks. i hjernen. På denne måten oppnår vi både effektiv behandling og minimerer stråleskade på friskt vev, seier Ytre-Hauge.

Strålebiologisk forskning

– Eit sentralt element i prosjektet er auka satsing på strålebiologisk forsking. Sjølv om protonterapi gir klare fysiske fordelar, manglar vi framleis tilstrekkeleg kunnskap om korleis protonstråling verkar på celler og vev på biologisk nivå.

Prosjektet vil derfor gi ny innsikt i samanhengen mellom stråledose, biologisk effekt og behandlingsrespons – kunnskap som er avgjerande for å kunne utnytte protonterapiens fulle potensial

Kvart prosjekt av dei fire utvalde frå Forskningsrådet får 40 millionar kroner og føreset samarbeid mellom to eller fleire leiande forskarar.