Home
Communication Division

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Den store reisebløffen

I NRK-serien Den store reisen besøker en norsk familie Namal-folket på øyen Tanna i Stillehavet. Namalene har gjort det til et levebrød å fremstå som primitive for vestlig TV.

I Den store reisen bor en norsk familie hos det såkalte namal-folket i...
I Den store reisen bor en norsk familie hos det såkalte namal-folket i Stillehavet i tre uker. – Produsentene var ute etter en stereotype, sier antropologiprofessor Lamont Lindstrom.
Photo:
Strix

Main content

Tekst: WALTER WEHUS

– Det er som wrestling. Folk vet at det er falskt, sier førsteamanuensis Knut M. Rio ved Bergen Museum til UiBs forskningsmagasin Hubro.

Han har gjort feltarbeid i Vanuatu, republikken øst for Australia hvor opptakene til deler av Den store reisen er gjort. Det har også førsteamanuensis Annelin Eriksen ved UiB, som mistenker at nordmenn lar seg lure av NRK sin fremstilling av namalene.

– Programmet bygger opp den primitive stereotypien. Vi er ikke ute etter å beskytte ryktet til namalene, for dette er ikke noe problem for dem. Det er tv-seerne som blir lurt, sier hun.

Hun poengterer at også navnet ”namal” også er laget spesielt for fjernsyn.

Autentisk falskneri

Namalene har innsett at den største kapitalen de har er sin egen kultur. Gjesteprofessor Lamont Lindstrom fra Universitetet i Tulsa har mange feltarbeid på Tanna bak seg. Han forteller at stammen har bygget opp en ny landsby hvor de tar imot turister og tv-kameraer. I sin egen landsby kan de slippe å fokusere på å være autentiske hele tiden, og kan gjerne bruke DVD-spillere og armbåndsur.

Men dette er langt fra et nytt fenomen på øyen, forteller Lindstrom, som har fått med seg et par episoder av Den store reisen på norsk fjernsyn.

National Geographic kom også til øyen for å filme en tradisjonell grisejakt. De ville at stammen skulle snike seg gjennom jungelen på jakt etter grisen, og deretter be for den før de slaktet den.

– Men i virkeligheten er det ingen ville griser på øyen, og det er ingen sniking eller bønn involvert i den tradisjonelle jakten til namalene. Men produsentene kjøpte en tam gris, og de lokale gjorde gladelig det de ble bedt om så lenge de fikk betalt.

– Ingen dokumentar

Annelin Eriksen forteller at mye av fremstillingen i NRK-serien likevel er korrekt, og hun mener man kunne gjort mye av de samme opptakene om man filmet en vanlig landsby med sine kirker, biler og strømaggregater.

– Det kunne gjort serien enda mer interessant om den viste nordmenn et sted hvor man har tilgang til svært mye av vestlige goder, men fremdeles velger å bygge hus og slakter griser slik man alltid har gjort, mener hun.

Line Norling var prosjektleder for Den store reisen i produksjonsselskapet Strix, som laget serien for NRK. Hun går ikke med på at de har lurt seerne.

– Seerne er vitne til et genuint møte mellom mennesker som lever svært forskjellige liv i Norge og i Vanuatu. Den store reisen er ikke en antropologisk dokumentar, men et realityprogram om det møtet, sier hun.

Norling forteller at Strix valgte en vertsfamilie som var stolte av tradisjonene og levemåten sin, og at det er svært varierende hvor tradisjonelt folk lever på øyen.

 

Fakta/UiB om Stillehavet

  • Bergen Pacific Studies Research Group består av ni forskere, to tilknyttede forskere og en masterstudent
  • Med støtte fra Forskningsrådet er hovedfokuset ”Pacific Alternatives: Cultural heritage and political innovation in Oceania”
  • Publikasjonen ”Made in Oceania”, redigert av Knut Rio og Edvard Hviding, fokuserer på kulturarv som et objekt som kan selges