Rektoratet 2005-2009 - Oppsummering

Hva ville vi - og hva er gjort?

Rektor Sigmund Grønmo, prorektor Anne Gro Vea Salvanes, viserektor Berit Rokne og viserektor Kjersti Fløttum

I perioden 2005-2009 har rektoratet et klart mandat - basert på programerklæringen ved rektorvalget i 2005. Rektoratet har fulgt opp dette mandatet og kan nå presentere sitt universitetspolitiske regnskap.

De resultatene som er oppnådd, bygger på stor innsats i hele universitetssamfunnet gjennom mange år, og godt samspill mellom faglige og administrative ledere på ulike nivåer, mellom de ulike fagmiljøene og mellom ulike grupper av ansatte og studenter.

Styrking av rektoratet - bedre forankring i fagmiljøene

Rektoratet er utvidet og styrket. Dekanene er involvert i den strategiske ledelsen av hele universitetet - gjennom regelmessige møter og drøftinger. Ledelsen er godt forankret i fagmiljøene og blant de ansatte og studentene. Det holdes regelmessige møter med studentlederne, og det er god kontakt med de ansattes organisasjoner. Det legges vekt på åpne og brede beslutningsprosesser, gjennom komitéarbeid, utnytting av faglig og administrativ kompetanse, dialog med fakulteter, fagmiljøer, ansatte og studenter, og omfattende høringsrunder. Rektoratet har deltatt aktivt i den offentlige debatten om universitetets kjerneverdier og profil, om universitetets aktiviteter og ressurssituasjon, og om universitetets forhold til samfunns- og næringslivet. I debatten om Stjernøutvalgets innstilling fikk vi betydelig gjennomslag for universitetets syn i Universitets- og høgskolerådet og i Kunnskapsdepartementet.

Universitetet i samfunnet - lokale, regionale, nasjonale og globale utfordringer

Rektoratet har lagt vekt på å styrke samarbeidet med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner og med helseinstitusjoner i Bergen og på Vestlandet. Samarbeidet i Vestnorsk nettverk er videreført, og gjennom Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) har vi tatt initiativ til et mer forpliktende samarbeid med de nærmeste høgskolene om forskning, forskerutdanning, utdanning og samfunnskontakt. Samarbeidet med de andre norske universitetene er styrket, blant annet gjennom regelmessige rektormøter.

Formidlingsvirksomheten er utbygd, og det er utviklet ny eksternweb for universitetet. Bergen Museum har stadig økende besøkstall, og universitetets fagfolk er viktige i utviklingen av byens vitensenter. For å styrke samarbeidet med samfunns- og næringslivet i Bergen og på Vestlandet, uarbeider nå UiB som det første norske universitet en handlingsplan for videreutviklingen av sine relasjoner til omverdenen.

Forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene - videre utvikling av universitetets forskningssatsinger

Rektoratet har lagt vekt på at universitetet skal ha forskning og forskerutdanning i alle fagmiljøene, og at det samtidig skal satses særskilt på utvalgte forskningsområder. Prinsippet om at alle vitenskapelig ansatte skal bruke like mye tid til forskning som til undervisning er videreført og formalisert. Det er innført en ordning med støtte til videre arbeid med grunnforskningsprosjekter og SFF-prosjekter som får meget god vurdering i forskningsrådet, men som likevel ikke gis prosjektmidler. Fra og med 2006 er det brukt nesten 30 millioner kroner av universitetsbudsjettet til dette formålet. Dette øker mulighetene for å få forskningsrådsmidler i neste omgang. Det er utarbeidet en plan for styrking av MNT-fagene (inkludert biomedisin). Planen har dannet utgangspunkt for særskilte tildelinger av stipendiatstillinger og ressurser, blant annet 12 millioner kroner ekstra til disse fagområdene i 2007. Det er gjennomført en omfattende drøfting av forskningsorganiseringen ved UiB, for å avklare arbeidsdeling og samspill. Forholdet til Unifob er avklart. Hovedprinsippet er nå at universitetets egen forskning skal forvaltes av universitetet selv. Samtidig utvikles forskningssamarbeidet med Unifob som selvstendig forskningsinstitusjon. Det er avsatt betydelige midler til de fire sentrene for fremragende forskning og andre særskilte satsingsområder. En rekke av disse er på internasjonalt toppnivå. Sammen med CMR deltar forskningsmiljøer ved universitetet i Michelsensenteret, som er ett av de norske sentrene for forskningsdrevet innovasjon, og i to nye forskningssentre for miljøvennlig energi. UiB-miljøer er tungt inne i to av totalt åtte nye, nasjonale forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Den langsiktige satsingen på marin forskning og utviklingsrelatert forskning er videreført og styrket, både økonomisk og organisatorisk. Det er også etablert et forskningsområde på tvers av de to satsingsområdene, i skjæringsfeltet mellom klima, fattigdom og helse. Det er gitt ekstra ressurser for prioriterte satsinger på translasjonell medisinsk forskning, nanovitenskap, og forskning om region og regionalisering, samt demokrati og rettsstat. Innenfor sentrale forskningsområder, blant annet marin forskning, er det etablert omfattende klyngesamarbeid med andre institusjoner og næringslivsaktører. Publiseringen har økt jevnt, fra 1441 publikasjonspoeng i 2005 til 1674 poeng i 2007. Det har vært en klar økning i den eksternfinansierte forskningen - både innenfor universitetet og for UiB, Unifob og CMR samlet. Den samlede eksterne forskningsfinansieringen er økt fra ca 826 millioner kroner i 2005 til mer enn en milliard kroner i 2008.

Fakultetenes doktorgradsprogrammer har vært prioritert, med vekt på at forskerutdanningen skal integreres i fagmiljøenes forskning, og med sikte på å utvikle gode rammevilkår for doktorgradsprogrammene. Det er utarbeidet en handlingsplan for forskerutdanningen, med en rekke tiltak, blant annet for å styrke veiledningen og oppfølgingen av PhD-kandidatene. Det er også utarbeidet en håndbok for forskerutdanningen, med oversikt over blant annet de ulike fasene i PhD-studiet og plikter og rettigheter for kandidatene, veilederne, instituttene og fakultetene. Fra og med 2005 har det vært en sterk økning i antall nye doktorer - fra 158 i 2005 til 233 i 2008.

Evaluering og oppfølging av kvalitetsreformen - sikring av den forskningsbaserte utdanningen

Vi har hatt en grundig gjennomdrøfting av hvordan kvalitetsreformen fungerer, og det er lagt vekt på å følge opp de beste sidene ved reformen. Drøftingen har fått stor nasjonal oppmerksomhet og ble blant annet tillagt vekt i stortingsmeldingen om kvalitetsreformen. Et viktig hensyn er å sikre at utdanningen er forskningsbasert. Fakultetene vurderer omfanget og organiseringen av utdanningstilbudet for å sikre sammenhengende tid til forskning. Hovedlinjen har vært konsolidering framfor ekspansjon av utdanningstilbudet. Vi har stadig for lite ressurser til å følge opp intensjonene med kvalitetsreformen uten at det går på bekostning av forskningstiden. Dette er understreket overfor departementet og i den offentlige debatten.

Det er lagt stor vekt på å styrke den etiske bevisstheten blant studentene og veilederne. Et utvalg har lagt fram en innstilling om dette, og det utarbeides nå en handlingsplan for etikk i utdanningen. Det er gjennomført sommerkurs i forskningsetikk for veiledere, og etiske tema har vært fokusert på lederkonferanser, i spesielle diskusjonsfora og på universitetets nettsider. Universitetets kvalitetssikringssystem er evaluert av en NOKUT-komité og fikk meget god vurdering. Utviklingen av læringsmiljøet, med vekt på blant annet universell utforming, er prioritert. Det er opprettet en læringsmiljøpris og en utdanningspris som deles ut en gang i året. Universitetsledelsen har lagt stor vekt på kontakt med studentene og deres representanter og ledere. Som resultat av dette er studentenes arbeidsforhold forbedret, blant annet ved utbedring av studentarbeidsplasser og satsing på arbeidsplasser ved Universitetsbiblioteket. UiB framstår alt i alt som et attraktivt studiested for nye studenter. Søkertallet er stadig dobbelt så høyt som antallet studieplasser. Antallet studenter er redusert, hovedsakelig på grunn av kortere studieløp og raskere studiegjennomføring. Samlet antall studiepoeng pr. år er stabilt, fordi antallet årlige studiepoeng pr. student øker, fra 41,3 i 2005 til 43,6 i 2008. Antallet kandidater har også økt, fra 1985 i 2005 til 2367 i 2008.

En samlet strategi for internasjonale relasjoner - styrking av UiBs internasjonale profil

Vi har styrket vår profil som internasjonalt synlig forskningsuniversitet. Siden 2005 har UiB avansert nesten hundre plasser på den årlige rangeringslisten til Times Higher Education Supplement. UiB har som det første norske universitet utnevnt en egen viserektor for internasjonale relasjoner, og det er utarbeidet en egen handlingsplan for internasjonale relasjoner, som danner utgangspunkt for fagmiljøenes egne strategier og prioriteringer Målsettingen er å integrere internasjonalisering som en dimensjon i universitetets samlede aktiviteter, på alle nivåer. Det legges vekt på bilaterale avtaler med de beste universitetene i ulike deler av verden, samt deltakelse i internasjonale nettverk. Prioriterte nettverk har vært Coimbra-nettverket, European University Association (EUA) og Worldwide Universities Network (WUN). UiB har i samarbeid med University of Western Cape tatt initiativet til Southern African - Nordic Centre (SANORD). UiB har tatt initiativet til og organiserer den årlige Bergen Summer Research School, med fokus på globale utfordringer og med deltakere fra hele verden. Antallet utvekslingsstudenter har økt, fra 1078 i 2005 til 1204 i 2008. Mottaket for innreisende studenter er forbedret, og for utreisende studenter er det lagt stor vekt på anbefalte og tilrettelagte tilbud om delstudier i utlandet. Det arbeides også med utvikling av nye fellesgrader mellom UiB og andre universiteter. Mer enn 10 prosent av studentene er utenlandske - fra rundt 70 forskjellige land. En tredel av dem som tar doktorgraden ved UiB kommer fra andre land. En undersøkelse av PhD-kandidatenes utenlandserfaringer (IPOD) er gjennomført, og det er etablert en ny mobilitetsportal for forskere og stipendiater. En økende andel av de ansatte har utenlandsk bakgrunn.

En UiB-oppnevnt komité har drøftet utviklingen av en bevisst språkpolitikk ved universitetet, med vekt på parallellspråklig praksis og med sikte på å kombinere hensynet til faglig utvikling og hensynet til samfunnsansvar. Komitéens innstilling følges nå opp, blant annet ved etablering av et språksenter ved universitetet.

Universitetssamfunnet - et kreativt samspill mellom ulike grupper av ansatte og studenter

Rektoratet har prioritert likestillingsarbeidet. Det er utarbeidet en ny handlingsplan, med vekt på bedre kjønnsbalanse, særlig i de faste vitenskapelige stillingene. Mange nye virkemidler er tatt i bruk, blant annet for å forbedre kvalifiseringsmulighetene blant kvinne. Kvinneandelen blant dem som tar doktorgraden ved UiB er økt fra en tredel i 2005 til over halvparten i 2008. UiB mottok Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2008. Kvinneandelen blant professorene er økt fra 16 prosent i 2005 til 20 prosent i 2008. Kvinneandelen har økt spesielt sterkt blant dem som får opprykk fra førsteamanuensis til professor, og blant dem som ansettes som professor II. En komité er oppnevnt for å drøfte et utvidet perspektiv på likestillingsarbeidet, med sikte på å utvikle tiltak mot alle former for diskriminering.

Det er foretatt en omfattende drøfting av modeller for styring og ledelse på ulike nivåer ved UiB. Rektoratet har lagt vekt på at ledelsen av universitetet må forankres i fagmiljøene og blant de ulike gruppene av ansatte og studenter. I tråd med dette har vi gått inn for at UiB skal holde fast ved valgt rektor, som er universitets- og høgskolelovens hovedmodell for styring og ledelse. Universitetsstyret har enstemmig vedtatt å videreføre denne modellen.

Det er lagt stor vekt på opprustning av universitetets infrastruktur, blant annet ved vedlikehold av bygninger og nybygg. Det nye studentsenteret er ferdig, og det er gitt bevilgning til nytt odontologibygg. Opprustning av Det akademiske kvarter er påbegynt. Nye bygg for jus og utviklingsforskning, samt biologifag er under oppføring. Planer er utarbeidet for nytt teknologibygg og overtakelse av Griegakademiets lokaler. Nylig fikk vi hele 30 millioner kroner til renovering, oppgradering og ombygging av museumsbygningen. Dermed blir det mulig å påbegynne arbeidet med å styrke museumsvirksomheten og videreutvikle den monumentale bygningen som et formidlings- og representasjonsbygg for universitetet, byen og regionen.