Hjem
Institutt for geovitenskap
LabELISA

Mineralseparasjonslaboratoriet

Hovedinnhold

På mineralseparasjonslaboratoriet finnes det forskjellige tungvæsker og en magnetseparator (Frantz). Dette rommet blir brukt til å separere tunge mineraler – hovedsakelig zirkon, monazitt, og apatitt - fra lettere mineraler. Zirkon og monazitt er viktige mineraler for U/Pb datering ved hjelp av laserablasjon og massespektrometeret. Apatitt blir som oftest brukt for «fission track» datering (termokronologi).

Frantz magnetisk separasjon:
Magnetseparering baserer seg på forskjeller i mineralenes magnetiske egenskaper. De største magnetiske mineralene (ferromagnetiske mineraler) blir fjernet ved hjelp av en håndmagnet før prøven blir sendt til magnetseparatoren. Diamagnetiske og paramagnetiske mineraler blir separert i forhold til måten disse mineralene oppfører seg på når de blir utsatt for et magnetisk felt: paramagnetiske mineraler blir tiltrukket, mens diamagnetiske mineraler blir frastøtt. På denne måten kan mineralene lett skilles.

Tungvæsker: LST, SPT, DIM
Ved tungvæskeseparasjon med LST (Lithium heteropolytungstate) eller SPT (Sodium polytungstate) kan tettheten reguleres ved å fordampe væske (tettheten blir høyere) eller ved å tilsette deionisert vann (tettheten blir lavere). Et hydrometer måler tettheten. Etter at LST eller SPT har blitt brukt, blir væsken renset og resirkulert. DIM (Diiodomethane) har en veldig høy tetthet (3.325g mL-1) og hjelper å skille mellom de tunge mineralene som er igjen etter LST eller SPT. Det vil si at DIM separerer slik at apatittmineralene flyter på toppen mens zirkonmineraler synker til buns og dermed gir en veldig god separasjon av de tunge mineralene. DIM er også siste trinn i prøveprepareringsprosessen før man begynner å lage mounts til videre analyse.

 

SAMPLE REGISTRATION (must be filled in befor booking) here (english), here (norwegian)