Peter Andersen som veileder

Faglig interessefelt

Min forskning går på bærekraftig landbruk og miljø, med human ernæring, mikronæringsstoffer og underutnyttede plantevekster som spesialtema. Jeg har jobbet med ulike temaer i Afrika og Asia, spesielt Zimbabwe, Ghana, Nepal og India, men også med norske/nordiske problemstillinger.

Mine teoretiske interesser ligger rundt politisk økologi og kritiske perspektiver på utvikling og miljø. Metodisk interessert i blandete metoder.  Her har jeg listet noen forslag; ta gjerne kontakt for en diskusjon hvis du har et annet tema som kan passe inn.

Forslag til nye masterprosjekt

På sykkel i Bergen

Sykkel betraktes av mange i Norge som et noe eksotisk instrument som først og fremst er til for å trimme kroppen for fantaster uten respekt for ferdselsregler og medmennesker (spesielt bilister). Men fler og fler innser at fysisk aktiv transport kan være et seriøst tiltak for viktige deler av mobilitetsbehovene, samtidig som det er godt for klima, byluft, støy, plass, privatøkonomi, helseøkonomi, betalingsbalanse, i tillegg til folkehelse/personlig helse og godt humør. Bysykler og el-sparkesykler gir nye muligheter og utfordringer. Bergen kommune har vedtatt nye strategiplaner for sykkel og gange. Hvordan følges de opp i praksis, og hva skal til for at fler føler seg trygge i trafikken? Bergen eller andre steder på Vestlandet. Eller internasjonal case?

Klimaomstilling i jordbruket

Matproduksjonen står for rundt ¼ av de globale klimautslipp. Samtidig må vi produsere mat. Det har ført til utviklingen av ulike modeller for klimatilpassing i jordbruket, med nye dyrkningsmetoder og produksjoner: klimasmart jordbruk, regenerativt jordbruk, karbonlagring i jord, presisjonsjordbruk, økt produksjon av nye typer matvekster, fornybar energi. Bondeorganisasjonene har utviklet en «klimakalkulator» - hvordan tas den imot? Hvilke utfordringer gir det for bonden å endre produksjonen i mere klimasmart retning, i marken og på bunnlinjen? Og kan det bedre matsikkerheten når klimaet endrer seg? Mulige prosjekter på Vestlandet, i Norden eller Himalaya.

Solenergi

Det har vært en kraftig nedgang i prisen på solceller – PV – så det i stadig flere sammenhenger er konkurransedyktig med andre energiformer. I avsides liggende områder er off-grid løsninger en mulighet for å innføre stabil elektrisitet og spare parafinlamper eller forurensende generatorer. I noen sammenhenger vil det være finansielle, regulatoriske eller individuelle barrierer for utbredelsen av solenergi. Hvilke er de, og hvordan kunne de løses? One-stop-shop modeller som OTOVO, mikrolån og impact investment modeller som TRINE.com skaper nye løsninger. Hvem setter i verk med PV, hvem gjør ikke og hvorfor? Ghana, Norge. 

Urban dyrking og nabolagkompostering

Urban dyrking utvikler seg i ulike varianter, fra pallekasser, parsellhager, bybier og andelsbruk til vertikal dyrking av mikrogrønt. Ulike prosjekter forsøker å gjøre kretsløpene kortere eller styrke sosiale felleskap. Nabolagkompostering er en modell for å få til en mer effektiv løsning for matavfall som også gir bedre kvalitet på komposten. Hvordan virker deltakelsen?  Hvem bruker komposten? Hvilke tekniske, administrative og individuelle utfordringer møter en nabolagsløsning? Møhlenpris (nabokompostering), Bergen.

Hvordan påvirker pandemien matsikkerhet?

De globale matsystemer og jobbmuligheter er ramt av mange ulike utslag av pandemien: stengte grenser, jobbmigranter som ikke kunne jobbe i landbruksproduksjon, problemer med markedsføring av ferskvarer som grønnsaker, meieriprodukter, blomster, fisk og mye annet. Hvordan har de som rammes av ulike utslag av pandemien blitt påvirket og hva er effekten på levekårene. Hva er kortsiktige og langsiktige konsekvenser? Med usikkerheten om pandemiens videre utvikling, kan det være vanskelig å forutse endelig feltsituasjon sommeren 2022, men vi får satse på at vaksinene gjør det mulig at ta i felt for eksempel i Himalaya.