Hjem

Det humanistiske fakultet

Nyhet

Hvilke ord skal ut og hva kommer inn?

Bokmålsordboka og Nynorskordboka har vært landets mest brukte ordbøker i over tretti år. Nå har UiB og språkrådet fått et felles ansvar for å oppdatere de tradisjonsrike bøkene fra A til Å.

Gjengen bak revisjonsprosjektet
REVIDERES FRA A TIL Å: UiB og Språkrådet har fått ansvar for å revidere Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Denne uken var det kick off for prosjektet med sentrale støttespillere tilstede. Fra v: Jørgen Sejersted, dekan ved HF, Johan Myking leder av arbeidsgruppen for Språksamlingene hvor ordbøkene inngår, Margunn Rauset, hovedredaktør for ordbøkene, Åse Wetås, direktør i Språkrådet og Rune Kyrkjebø prosjektleder for revisjonsprosjektet.
Foto:
Janne-Beate Buanes Duke

-Dette er drømmejobben, sier Margunn Rauset begeistret. Hun er hovedredaktør for Bokmålsordboka og Nynorskordboka og skal i løpet av de neste fem årene sørge for at begge ordbøkene blir oppdatert i tråd med dagens språkbruk.

Bærebjelke i skriftspråket 

Det omfattende revisjonsarbeidet ble offisielt åpnet og markert med et eget seminar denne uken. I tillegg til ansatte i redaksjonen, deltok blant annet Åse Wetås, direktør i Språkrådet, Jørgen Sejersted, dekan ved HF, Johan Myking leder av arbeidsgruppen for Språksamlingene hvor ordbøkene inngår, Maria-Carme Torras Calvo, direktør ved UB og Rune Kyrkjebø som er leder for revisjonsprosjektet.

Universitetet i Bergen og Språkrådet eier Bokmålsordboka og Nynorskordboka i fellesskap. Åse Wetås er glad for at bøkene nå skal revideres. Hun mener det er på høy tid med en grundig gjennomgang.

Etterlengtet revisjon

-Det er ingen overdrivelse å si at revisjonsarbeidet er på overtid. Arbeidet med bøkene ble startet for 45 år siden, og lansert for 32 år siden. Det sier seg selv at mye har skjedd både med tanke på hvordan vi bruker oppslagsverket, og hva som er mulig på produksjonssiden. Bokmålsordboka og Nynorskordboka er våre viktigste normeringsverktøy for det norske skriftspråket. Jeg gleder meg derfor veldig til å ta fatt på dette viktige arbeidet sammen med dere her ved UiB.

Margunn Rauset kjente godt til innholdet i bøkene før hun fikk jobben som hovedredaktør. Som forsker har hun blant annet undersøkt hvilke faste uttrykk som finnes i ordbøkene og sammenlignet dette med hvilke uttrykk som faktisk blir brukt i dag. Undersøkelsene viser at det helt klart er rom for utbedringer.

Mer lik i form og innhold

-En av hovedutfordringene med bøkene slik de fremstår i dag, er at de er utviklet som to individuelle bøker. Dette var nok ikke så merkbart da bøkene kun forelå som trykte utgaver, men som nettbasert oppslagsverk ser vi helt tydelig forskjell på de to ordbøkene. Når vi for eksempel søker på et ord som kafe, og ber om ordforklaring fra begge målformer, bør vi kunne forvente like mye informasjon på begge målformer. Slik er det ikke. Nynorskutgaven har blant annet flere eksempler på hvordan ordet blir brukt, og også hvordan det kan settes sammen med andre ord. En viktig del av revisjonsarbeidet blir derfor å gjøre utgavene likere i form og innhold, når det ikke er grunn for at de skal være forskjellig, sier Rauset.

Hvem skal ut?

Hun skal lede en redaksjon på til sammen syv personer, i ulike stillingsprosenter.  I tillegg til å sørge for at alle oppslagsord blir behandlet likt i begge ordbøkene skal relevansen av hvert enkelt ord nøye vurderes.

- Vi vet at mange av oppslagsordene som finnes i bøkene er utdaterte. En del av ordene har også fått nytt meningsinnhold. I tillegg til at noen ord skal ut, skal det også komme nye ord til. Dette må gjennomgås ord for ord, og blir en sentral del av revisjonsarbeidet, sier Rauset.

Engasjerte brukere

De velbrukte ordbøkene har mange engasjerte brukere som daglig kommer med innspill og forslag på ord og uttrykk som mangler, eller forklaringer som bør endres. Noen av oppdateringene vil redaksjonen kunne vurdere selvstendig, men mye vil skje i tett samarbeid med språkrådet. Redaksjonen kan bestemme hvilke nye ord de tar inn, så lenge den kan dokumentere at ordene reelt er i bruk og det ikke er diskusjon om skrive- og bøyingsmåten.

- I en del saker finnes det klare retningslinjer, men i mange tilfeller blir det en vurderingssak for redaktørene hvilke ord som skal ut og inn med tanke på skrifttradisjonen, hvilke ord man kan møte på i litteraturen, hvor lenge ord må være i bruk før man er sikker på at de ikke er døgnfluer osv. Så her er det mange hensyn å ta, men det er jo nettopp dette som gjør arbeidet så spennende og viktig, sier Rauset entusiastisk.

En historisk mulighet

Jørgen Sejersted, dekan ved HF, sier at revisjonen av ordbøkene er en sentral og viktig del i forlengelsen av Språksamlingene som UiB også har overtatt ansvaret for.

-Vi er veldig stolt over å ha fått ansvar for å videreføre dette særdeles viktige arbeidet med å bevare og utvikle det norske skriftspråket. Fra fakultetets side vil jeg også si at dette er noe vi er veldig opptatt av, og som også vil gi vår tydelige støtte til i årene som kommer. Jeg vil også benytte anledningen til å berømme forrige dekanat og UiB-ledelsen som både så og grep den historiske muligheten ved å få språkforvaltningen til Bergen.