Hjem
Det humanistiske fakultet
Pris for unge forskere 2019

Ung og lovende - med ny kunnskap om tegnspråk

– Jeg har ikke et bevisst mål om å forandre samfunnets syn på tegnspråk, men jeg er glad for å kunne bidra med kunnskap som gjør at språket får sin rettmessige plass som fullverdig språk, sier prisvinner Vadim Kimmelman (31).

Vadim Kimmelman - pris for unge forskere 2019
PRISVINNER: Vadim Kimmelman (31) får årets pris for unge forskere for å ha markert seg som med sin fremragende forskning på tegnspråk.
Foto/ill.:
Janne-Beate Buanes Duke

Hovedinnhold

Vadim Kimmelman kom til UiB som førsteamanuensis i lingvistikk for ett år siden. Han er opprinnelig fra Russland, og har tidligere jobbet som forsker i Nederland. Nå er han tildelt Pris for unge forskere av Det humanistiske fakultet ved UiB – en utmerkelse Kimmelman setter stor pris på.

Glad og overrasket!

– Jeg ante ingenting om nominasjonen og ble veldig overrasket og glad! Det betyr mye for meg at arbeidet mitt blir lagt merke til, sier Kimmelman.

Til tross for sin unge alder har han allerede markert seg internasjonalt i studiet av tegnspråk. Kimmelman har en imponerende merittliste som blant annet består av en rekke publiserte artikler. Bare i år er det utgitt fem artikler i internasjonale tidsskrifter hvor Kimmelman er medforfatter. I tillegg har han utgitt en stor monografi på det akademiske forlaget DeGruyter.

Kimmelman har alltid vært interessert i å lære seg nye språk. På studiet ble de introdusert for mange ulike språk, men ikke tegnspråk. Han ble nysgjerrig på hvorfor, og lette etter fagartikler om språket. Samtidig bestemte han seg for å melde seg på et kurs i tegnspråk.

Tale versus tegn

– Jeg fant et kurs og fikk en lærer som hadde tegnspråk som morsmål. Det ble en veldig spesiell opplevelse. Jeg ble rett og slett forelsket i språket fra første stund, forteller Kimmelman, men innrømmer at det var ganske utfordrende å lære seg tegnspråk.

– Det er virkelig en helt annerledes måte å kommunisere på. Det er en ganske stor omveltning for hjernen å venne seg til å oppfatte tegnspråk når du er vant til å kommunisere gjennom tale, sier Kimmelman.

Han forklarer at mens vi i talespråket er vant til at ordene kommer etter hverandre - i lineær form, sammensatt av språklyder (fonemer), formidles tegnspråket gjennom definerte håndbevegelser, mimikk og andre kroppsbevegelser –  noen ganger simultant med tegn fra begge hender.  

– Det er en ganske krevende øvelse før du blir vant til det, sier Kimmelman, som nå er flytene i russisk og nederlandsk tegnspråk.

Språkets oppbygging

Som forsker tar Kimmelman utgangspunkt i det russiske tegnspråket og sammenligner språkets oppbygging med andre tegnspråk - særlig mot nederlandsk tegnspråk. Hans hovedinteresse er å undersøke strukturen i tegnspråk sammenlignet med talespråk. Han sier at selv om mye er annerledes mellom talespråk og tegnspråk er det også likheter.

– Den mest åpenbare likheten er at tegnspråk er et fullverdig språk med egne grammatiske regler og setningsoppbygging. Tegnspråk kan i likhet med talespråk uttrykke alle former for meninger og følelser, forklarer Kimmelman.

Tegnspråk skiller seg også tydelig fra talespråket på den måten at vi oppfatter informasjon visuelt. Noen ganger kan tegnet som blir brukt ligne i form på objektet det navngir – såkalt ikonisitet. Dette er ikke vanlig i de fleste talespråk. Kimmelman har forsket på fenomenet og laget en språklig ressurs på nett som inneholder kommenterte data og visualiseringsverktøy av ikoniske tegnspråkmønstre på 19 ulike språk.

Lite utforsket

Da han begynte å forske på tegnspråk ble han overrasket over hvor lite forskning som fantes på området. På verdensbasis finnes det lite forskning på tegnspråk før 1960, og mange land kom også langt senere i gang. Noe av forklaringen er at mange tegnspråk ikke har hatt offisiell status før på 2000-tallet. På grunn av manglende kunnskap har språket vært stigmatisert, og har av noen blitt oppfattet som et primitivt språk. Lingvistiske studier viser derimot at tegnspråk er minst like avansert og komplekst som talespråket.

Kimmelman er glad for at ny forskning kan gi tegnspråk sin rettmessige plass, men sier at hans fokus dreier seg om tegnspråkets oppbygging

– Som lingvist er jeg først og fremst opptatt av å forstå hvordan språket er bygget opp grammatisk og strukturelt, men jeg synes det er bra hvis min forskning også kan ha en utvidet funksjon, sier Kimmelman.

Maskintolkning 

I det siste har han også samarbeidet med en gruppe informatikere om mulig maskintolkning av tegnspråk. De har nylig publisert en artikkel om temaet. Kimmelman sier at selv om dette kan få stor betydning på sikt, så er det fortsatt mye som må utvikles før dette kan tas i bruk som tolkefunksjon.

– For øyeblikket er det mulig å spore hender og ansikts- og kroppsfunksjoner ved hjelp av et spesielt dataprogram, men det er fortsatt veldig vanskelig å overføre visuelle inntrykk ved hjelp av datateknikk.

Han har likevel glede av å benytte seg av datateknologi i forskningen sin.

– Datateknologi er for eksempel nyttig når jeg skal generere kvantitative forskningsdata som jeg bruker for å analysere grammatikk i tegnspråk. Men det er nok en stund før vi kan bruke maskintolkning av tegnspråk på linje med google translate, sier Kimmelman.