Hjem
Det humanistiske fakultet
FRAMRAGENDE UNDERVISER

De gode underviserne

Christine Hamm og Birger Solheim har drevet systematisk utvikling av egen undervisningskvalitet over mange år. Nå har de fått statusen fremragende undervisere.

Christine Hamm og Birger Solheim
FREMRAGENDE UNDERVISERE: Christine Hamm og Birger Solheim har drevet systematisk utvikling av egen undervisningskvalitet over mange år. Felles for begge er at selve skrivepraksisen er sentral i måten de tenker undervisning på.
Foto/ill.:
UiB

Professor i nordisk litteratur, Christine Hamm og førsteamanuensis i tysk litteratur, Birger Solheim ble i årets siste fakultetsstyremøte tildelt statusen som fremragende undervisere – en merittering som krediterer et årelangt og målrettet arbeid med utdanningskvaliteten, og som gir solid grunnlag for videre utviklingsarbeid i fagmiljøene.

– Det er virkelig to framifrå undervisere som nå har blitt tildelt denne statusen, sier Svein Ivar Angell, visedekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet. Han har ledet komiteen som har vurdert søknadene fakultetet har mottatt.  

Fremmer kjernen i humaniora

– Både Hamm og Solheim har arbeidet systematisk med å utvikle og forbedre undervisningen gjennom mange år, og det på forbilledlig vis. De involverer kollegaene i arbeidet, og jobber på en måte som også kollegaene kan dra nytte av. Måten de gjennomfører arbeidet på har stor overføringsverdi til andre fag og undervisningsopplegg, sier Angell.

Felles for de begge er at selve skrivepraksisen er sentral i måten de tenker undervisning på. Studentene skal tilegne seg stoffet og utvikle reflektert kunnskap gjennom dialogbasert skriving.

– De er opptatt av studentaktiv læring gjennom lesing, skriving, tekstforståelse og formidling. Skriving er tankeredskapen i undervisningen. Dette går rett inn i kjernen av humaniora, sier Angell.

Studentene blir aktører i offentligheten

Angell trekker frem et av Christine Hamms undervisningsopplegg, hvor studentene på et av kursene hennes fikk publisert egne tekster i en bokutgivelse, og hvor de også presenterte tekstene sine for et allment publikum på Bergen Offentlige Bibliotek.

– Christine har vist frem en måte å involvere studentene på som er spesiell. Hun gjør studentene til aktører i den litterære offentligheten, og hun viser samtidig at veien dit ikke trenger å være så lang, sier han.  

For Christine Hamm innebærer god undervisning å legge tilrette for at studentene får lyst til å vite mer om et tema, og for at de utvikler et språk som de kan uttrykke seg i, både muntlig og skriftlig. Hun synes det er særlig spennende når studentene selv begynner å forske, når de blir så interessert og engasjert at de utvikler egne problemformuleringer.

– Noe av det beste med å undervise er å kunne veilede studenter til å gjennomføre egne undersøkelser, og å kunne se at de utvikler seg til selvstendige forskere, forteller hun.

– Og nettopp fordi mange studenter begynner å forske selv, mener jeg de må få anledning til å formidle fra forskningen sin. Litteraturhuset har sagt ja til å ha et slikt formidlingsarrangement på programmet sitt fra våren av, et samarbeid jeg ser veldig frem til!  

Læring gjennom aktivitet

Birger Solheim har siden 2008 bidratt til å utvikle undervisningskvalitet på alle nivå ved universitetet. Mye av dette arbeidet har vært utadrettet, særlig i tilknytning til engasjementet han hadde ved Akademisk skrivesenter.

Angell berømmer Solheim for hans helhetlige tenkning rundt tyskundervisningen, hvor han får frem sammenhengen mellom de ulike delene som tyskfaget er bygd opp av.

– Arbeidet hans er sterkt orientert mot å utvikle studentaktive læringsformer, og han tvinger studentene til å ta fremmedspråket i bruk, og å overvinne sperrer mot å uttrykke seg ukorrekt, seier han.

I følge Solheim handler undervisning framfor alt om å legge en god plan for andres læring. En slik plan er strukturert som et rom med læringstoff som studenten kan gå gjennom, gripe tilbake til, med stoff som gir fordypning for dem som ønsker det.

Leksikonskunnskap hjelper ingen

– Best liker jeg undervisningen når et spørsmål jeg har stilt fenger, når diskusjonen blir livlig og nye spørsmål virvles opp, sier Solheim. En god forutsetning for å skape en slik god diskusjon er ofte at jeg selv er litt på gyngende grunn eller til og med sier noe som er direkte feil. Da våkner studentene, og da våkner jeg selv!

Slik mener han det blir en ekte diskusjon omkring saken. For ingenting er så dørgende kjedelig som skinndiskusjoner der lærer sitter med fasiten og bare forsøker å lokke fram riktig svar.

– God undervisning er problembasert. Fakta er et nødvendig grunnlag for å oppnå kunnskap, men hvis fakta ikke er knyttet til problem og reelle spørsmål, oppnår vi ikke de høye læringsmålene vi har satt oss, mener Solheim.

–  Studentene skal etter endt utdanning gå ut i samfunnet og løse mange typer oppgaver, og da nytter det ikke å sitte der med leksikonkunnskap.

Fremtiden er lys

Statusen som fremragende underviser er en nasjonal ordning, og i følge Angell er det bra at undervisningskvalitet har fått større oppmerksomhet i Norge. Han mener FUND-ordningen bidrar til en systematisk oppheving av undervisningen ved UiB og HF.

– Undervisningen får høyere status, og vi får synliggjort «den gode underviseren». Det er mange måter å drive god undervisning på, og gjennom denne ordningen får vi vist frem hva som er god undervisning innenfor de ulike fagtradisjonene, understreker han.

– Her ved HF hadde vi flere gode søkere i år som i fjor, og den generelle kvaliteten på underviserne og planene de har fremover, i samspill med både studenter og kollegaer, lover bra for fremtidens humaniora, sier utdanningsdekanen.