Hjem
Det juridiske fakultet
UTDANNING

Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

På forskerlinjen ved Det juridiske fakultet får du mulighet til å fordype deg i et selvvalgt tema, samtidig som du blir en viktig bidragsyter til forskningsmiljøet på fakultetet. Utdanningen gir deg en unik kompetanse som er attraktiv for alle arbeidsgivere – både innen forskning og andre juristyrker i samfunnet.

Neste

Fordeler ved å gå Forskerlinjen

GIR UTDANNELSEN SKREDDERSØM: Stipendiat, Andreas Slettevold, gikk forskerlinjen studieåret 2017/18. Han forteller at forskerlinjen gir deg muligheten til å kunne tilpasse ditt eget spesialfelt.
Produsent:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter
1/2

Forskerlinja - Gå i djupna på rettsvitskapen

FANT RIKTIG HYLLE: Ingrid Marie Myklebust forteller at hun gjennom forskerlinjen (studieåret 2018/19) fant følelsen av å være på riktig hylle innenfor jussen. Som stipendiat ved fakultetet bygger hun i dag videre på det hun lærte på forskerlinjen.
Produsent:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter
2/2
Tilbake

Hovedinnhold

Som student på forskerlinjen (JUS397) får du variert undervisning. Gjennom spennende seminarer og workshops i et felles program, kombinert med solid individuell veiledning, blir du tett fulgt opp gjennom hele studieåret. Som medlem av en forskergruppe blir du en integrert del av det faglige felleskapet på fakultetet. Du får anledning til å spesialisere deg og gå i dybden på et forskningstema som virkelig interesserer deg. Undervisningsopplegget gir deg en unik mulighet til å utvikle analytiske ferdigheter og metodisk innsikt på et høyere nivå enn under det ordinære masterstudiet. 

Mange muligheter 

Et av hovedformålene med forskerlinjen er å utvikle forskertalenter. På forskerlinjen får du faglig fordypning gjennom å skrive en stor masteroppgave med utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling. Dette vil gi deg økt forståelse for juridisk metode, og kunnskap om hvordan man arbeider som rettsforsker. Du vil lære deg å jobbe selvstendig og drive fremover ditt eget forskningsprosjekt. Derfor er forskerlinjen i dag helt sentral i fakultetet sin rekruttering til ph.d.-programmet.

Ferdighetene og kunnskapen du får som forskerlinjestudent, er imidlertid også svært relevante for en rekke andre juridiske karriereveier. For eksempel som utreder i offentlig eller privat sektor, som krever at du evner å arbeide systematisk med store juridiske tekster over tid, og at du kan håndtere et stort kildemateriale.  

Emnet ble startet som et pilotprosjekt i 2017, delvis finansiert av Norges Forskningsråd.

Interessert i å søke? 

For å bli vurdert til opptak til forskerlinjen må søknad vedlagt prosjektbeskrivelse, CV og karakterutskrift sendes til masteroppgave.jurfa@uib.no innen søknadsfristen 15. mai

Dersom du ønsker mer informasjon eller lurer på om forskerlinjen er noe for deg, er du velkommen til å ta kontakt med emnesvarlig, Synne Sæther Mæhle. Hun hjelper deg gjerne med tips til hvordan du kan utvikle en egnet problemstilling. 

Om prosjektbeskrivelsen

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

  • Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen bør også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, bør også angis tydelig. 
     
  • Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen bør forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker bør i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
     
  • Prosjektskissen bør uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, bør angis.
     
  • Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker bør antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert

Opptakskrav 

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå, tilsvarende det som stilles for opptak til Ph.d.-programmet. Som hovedregel innebærer dette B i karaktersnitt. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?

Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng, eller bli vurdert for opptak til JUS396 (60 sp). Mer informasjon om disse emnene finner du Masteroppgave ved Det juridiske fakultet.

Masteroppgaver og publikasjoner

Under finner du beskrivelser av prosjektene studentene på årets forskerlinjekull jobber med. Du finner også eksempler på masteroppgaver som har blitt levert på forskerlinjen de siste årene, og publikasjoner fra studenter som tidligere har gått forskerlinjen.  

Prosjektbeskrivelser fra årets kull

Rahman Chaudhry: Jeg skriver om uavklarte vilkår i FNs folkemordkonvensjon. I hovedsak forsøker jeg å finne ut av hva som er kravet til omfang for at noe er et folkemord, og hva som er beviskravet for hensiktsvilkåret i konvensjonens artikkel 2. Hvis Ukraina-kommisjonen som er oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd legger frem rapporten sin i tide, vil jeg også undersøke krigen i Ukraina i lys av FNs folkemordkonvensjon.

Mari Bygstad: Temaet for masteroppgaven er reglene om pantsettelse ved utvinning av mineraler på havbunnen. Verdenssamfunnet står i økende grad overfor en menneskeskapt klimakrise. Utvinning av havbunnsmineraler kan bidra til å sikre forsyning av mineraler nødvendig for å redusere klimagassutslipp. Ved finansiering av prosjektene vil långiver ha behov for å redusere finansieringsrisikoen ved å ta pant i utvinningstillatelser og oppløfteteknologi. Låntaker vil på sin side sikre en gunstig finansiering. Oppgavens problemstilling er avtalepant som sikkerhet for lånefinansiering ved utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel, hvor jeg vil undersøke om dagens regelverk legger til rette for tilfredsstillende finansieringsløsninger.

Tollef Heggen: Temaet for avhandlinga mi er EØS-retten sitt krav til uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden. Siktemålet med avhandlinga er å avklare kva krav som gjeld til nasjonale tilsynsmyndigheiter i det europeiske systemet for tilsyn med finansmarknaden si uavhengigheit frå andre myndigheiter og marknadsaktørar..

Runa Lauritsen: Jeg skriver om rettslige rammevilkår for nyskapingsbedrifter. I prosjektet vil jeg undersøke de gjeldende rammevilkår for bedrifter som driver innovasjon, med hovedfokus på oppstartsbedrifter. Prosjektet har oppstått i spenningsfeltet mellom selskapsretten og innovasjonsretten, og elementer fra begge rettsfelt vil fremheves

Ellen Arge: Masteroppgaven min handler om samhandlingen mellom rettsoppnevnte sakkyndige psykiatere/kliniske psykologer og rettens vurdering av utilregnelighet etter straffeloven § 20. Oppgavens siktemål er å klargjøre hva de sakkyndige kan og skal opplyse retten om vedrørende den medisinske vurderingen av tiltaltes tilregnelighet, og hvordan retten skal anvende disse opplysningene i sin vurdering av det rettslige utilregnelighetsvilkåret.

Øyvind Villanger: Jeg skriver om konkurranse i digitale markeder. Jeg skal ta for meg europaparlaments- og rådsforordning om åpne og rettferdige markeder i den digitale sektoren (Digital Markets Act), og vurdere hvordan forordningen supplerer de allerede gjeldende konkurransereglene i art. 101 og 102 TFEU. Hovedfokuset er på hvilken adferd og hvilke aktører som rammes av DMA men ikke art. 102 TFEU, og motsatt.

Susan Henriksen: Temaet for masterprosjektet mitt er hvordan gjennomføringen av EUs taksonomiforordning i norsk rett ved lov om bærekraftig finans vil endre gjeldende norsk miljøregulering innen bygg- og eiendomssektoren i Norge. Det vil primært settes søkelys på i hvilken grad eksisterende bransjepraksis, standardkontrakter og miljøklassifiseringssystem vil påvirkes av taksonomiforordningens krav og om det generelle likebehandlingsprinsippet vil opprettholdes i håndhevelsen av reglene på tvers av industrisektorer

Publikasjoner