Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

• Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen bør også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, bør også angis tydelig. 
   
• Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen bør forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker bør i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
   
• Prosjektskissen bør uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, bør angis.
   
• Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker bør antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå, tilsvarende det som stilles for opptak til Ph.d.-programmet. Som hovedregel innebærer dette B i karaktersnitt. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?

Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng, eller bli vurdert for opptak til JUS396 (60 sp). Mer informasjon om disse emnene finner du Masteroppgave ved Det juridiske fakultet.

Anders Tesdal Galtung: Jeg skriver om offentlighet og innsyn, og er særlig interessert i det demokratiske aspektet ved sen behandling av innsynskrav. Hovedproblemstillingen min er: Kva er eit «ugrunna opphald» ved avgjersle av innsynskrav etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum?

August Ødmann Borgmo: Temaet for masterprosjektet mitt er retten til anke. Målet er å analysere om de straffeprosessuelle reglene er hensiktsmessig utformet for å sikre en rettssikker og effektiv adgang til ankebehandling av straffesaker etter norsk rett. Nærmere bestemt skriver jeg om ankesiling i lagmannsretten, samt et utvalg regler om saksbehandling i tingretten og lagmannsretten som har betydning for anke- og silingsprosessen.

Elmira Oshnavie: Temaet for masteroppgaven min er fusjonskontroll. I prosjektet skal jeg undersøke hva som ligger i regelsettet “alternativsituasjonen”, som er det regelsettet konkurransemyndighetene anvender når de skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom fusjonen og konkurranseskaden. Deretter skal jeg vurdere om “alternativsituasjonen” er egnet når konkurransemyndighetene skal vurdere om en allerede gjennomført fusjon skal reverseres.

Herman Holmboe Hald Haugen: Jeg skriver om privatpersoners adgang til å bruke maktmidler som vanligvis er forbeholdt politiet. Gjennom analyse av privates pågripelsesrett og kollektivselskapenes tilbakeholdsrett ved billettkontroll, ønsker jeg å finne ut av hvordan privat maktbruk kan og bør utformes i lovverket.

Ingrid Emilie Kvanum Hestnes: Mitt prosjekt handler om reguleringen av biometri etter GDPR. Biometri er en samlebetegnelse for automatisert måling av biometriske kjennetegn, det vil si kroppslige eller atferdsmessige kjennetegn. Fordi biometri innebærer særlige risikoer knyttet til personvern, inneholder GDPR en egen regulering av «biometriske opplysninger». Forskjeller i den juridiske og den teknologiske terminologien gjør imidlertid forholdet mellom GDPR og biometri vanskelig. Dette spenningsforholdet er hva jeg vil se nærmere på i min oppgave.

Marit Ellingsen Tjelmeland: Jeg skriver om inhabilitet som følge av dommeres faglige ytringer, og skal blant annet forsøke å vurdere om de senere års innstramming i habilitetspraksis er hensiktsmessig i lys av de hensyn som begrunner habilitetsreglene.

Ola Heian: Spørsmålet for oppgaven min er om en aksjeeier har rett til erstatning for tap som er en følge av at selskapet er påført tap. Spørsmålet befinner seg i spenningsfeltet mellom selskapsretten og erstatningsretten, som aktualiserer motstridende hensyn fra hvert av rettsområdene.

Per Harald Vindenes: Jeg skriver om retten til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av egen identitet. Jeg vil se nærmere på hvordan, særlig kjente personer, kan kontrollere i hvilke sammenhenger og på hvilke vilkår ens identitet blir brukt i reklame og annen kommersiell sammenheng.

Susanne Lohne Iversen: Temaet for masterprosjektet mitt er armlengdeprinsippet i kulturforvaltningen – de rettslige rammene for det statlige ansvaret for finansiering av fri profesjonell kunst.

• Hvilke implikasjoner har EØS-retten for vern av advokatkommunikasjon i Norge? – Fra et konkurranserettslig perspektiv
   
• Domstolsbegrunnelsens betydning for EMDs kontroll av barnevernsaker mot EMK artikkel 8: Særlig om prosessorientert kontroll
   
• Krav til saksbehandlingen ved vedtak om nedjustering av produksjonskapasitetet etter akvakulturloven § 9 tredje ledd
   
• Grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i skatteloven § 5-1: Med fokus på beskatning av askjeinntekter og aksjer i arbeidsforhold

• Hvordan vil de foreslåtte reglene i NOU 2016: 24 endre dagens bevisforbud- og bevisavskjæringsregler? - En analyse av NOU 2016: 24 § 8-1 og § 8-5 med særlig fokus på etterforsknings og påtalestadiet
   
• Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet
   
• Tvangsplassering av barn under 15 år - Bruk av barnevernloven § 4-24 på barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 

• Brudd på Grunnloven som gjenstand for fastsettelsessøksmål – særlig fokus på Grunnloven § 102, § 112 og § 115
   
• Naturulukkevilkåret og årsakskrava i naturskadeerstatningslova § 4 første og andre ledd
   
• En forstående og kritisk tilnærming til Ronald Dworkins rettsteori
   
• Manglande samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern
   
• Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker - i lys av kritisk rettspositivisme

• Unnlatt bevissikring og beviskravreglene. Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker.
   
• Dommerens private kunnskap og rettens faktumfastsetting i sivile saker
   
• Signed, Sealed, Delivered — but Yours? Debtor’s assets and the scope of the bankruptcy estate under Norwegian and Chinese law
   
• Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon ved tolkningen av Grunnlovens menneskerettigheter etter grunnlovsrevisjonen i 2014

• Ingrid Marie Myklebust, Årsakskravet «direkte skyldes» i naturskadeerstatningslova § 4 første ledd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 03-04 / 2019 (Volum 16)
   
• Tarjei Ellingsen Røsvoll, Overvektsprinsippets fremvekst, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)
   
• Marte Dahl Reisæter, Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeisike finsanssystemet, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)
   
• Viljar Johnsen Nerheim, Berikelsesbegrensning ved restitusjon av formuesoverføring utenfor kontrakt? Om condictio indebiti og ugyldighet, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)