Hjem
Det juridiske fakultet
UTDANNING

Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

På forskerlinjen ved Det juridiske fakultet får du mulighet til å fordype deg i et selvvalgt tema, samtidig som du blir en viktig bidragsyter til forskningsmiljøet på fakultetet. Utdanningen gir deg en unik kompetanse som er attraktiv for alle arbeidsgivere – både innen forskning og andre juristyrker i samfunnet.

Fordeler ved å gå Forskerlinjen

GIR UTDANNELSEN SKREDDERSØM: Stipendiat, Andreas Slettevold, gikk forskerlinjen studieåret 2017/18. Han forteller at forskerlinjen gir deg muligheten til å kunne tilpasse ditt eget spesialfelt.
Produsent:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter

Hovedinnhold

Som student på forskerlinjen (JUS397) får du variert undervisning. Gjennom spennende seminarer og workshops i et felles program, kombinert med solid individuell veiledning, blir du tett fulgt opp gjennom hele studieåret. Som medlem av en forskergruppe blir du en integrert del av det faglige felleskapet på fakultetet. Du får anledning til å spesialisere deg og gå i dybden på et forskningstema som virkelig interesserer deg. Undervisningsopplegget gir deg en unik mulighet til å utvikle analytiske ferdigheter og metodisk innsikt på et høyere nivå enn under det ordinære masterstudiet. 

Mange muligheter 

Et av hovedformålene med forskerlinjen er å utvikle forskertalenter. På forskerlinjen får du faglig fordypning gjennom å skrive en stor masteroppgave med utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling. Dette vil gi deg økt forståelse for juridisk metode, og kunnskap om hvordan man arbeider som rettsforsker. Du vil lære deg å jobbe selvstendig og drive fremover ditt eget forskningsprosjekt. Derfor er forskerlinjen i dag helt sentral i fakultetet sin rekruttering til ph.d.-programmet.

Ferdighetene og kunnskapen du får som forskerlinjestudent, er imidlertid også svært relevante for en rekke andre juridiske karriereveier. For eksempel som utreder i offentlig eller privat sektor, som krever at du evner å arbeide systematisk med store juridiske tekster over tid, og at du kan håndtere et stort kildemateriale.  

Emnet ble startet som et pilotprosjekt i 2017, delvis finansiert av Norges Forskningsråd.

Interessert i å søke? 

For å bli vurdert til opptak til forskerlinjen må søknad vedlagt prosjektbeskrivelse, CV og karakterutskrift sendes til masteroppgave.jurfa@uib.no innen søknadsfristen er 11. april.

Dersom du ønsker mer informasjon eller lurer på om forskerlinjen er noe for deg, er du velkommen til å ta kontakt med emnesvarlig, Synne Sæther Mæhle. Hun hjelper deg gjerne med tips til hvordan du kan utvikle en egnet problemstilling. 

Om prosjektbeskrivelsen

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

  • Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen bør også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, bør også angis tydelig. 
     
  • Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen bør forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker bør i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
     
  • Prosjektskissen bør uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, bør angis.
     
  • Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker bør antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert

Opptakskrav 

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå, tilsvarende det som stilles for opptak til Ph.d.-programmet. Som hovedregel innebærer dette B i karaktersnitt. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?

Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng, eller bli vurdert for opptak til JUS396 (60 sp). Mer informasjon om disse emnene finner du Masteroppgave ved Det juridiske fakultet.

Masteroppgaver og publikasjoner

Under finner du beskrivelser av prosjektene studentene på årets forskerlinjekull jobber med. Du finner også eksempler på masteroppgaver som har blitt levert på forskerlinjen de siste årene, og publikasjoner fra studenter som tidligere har gått forskerlinjen.  

Prosjektene til årets kull

Anneline Sire 

Prosjektet mitt handler om hvilken rolle storkammerordningen har og bør ha for prejudikatdomstolen Høyesterett. Jeg skal blant annet undersøke formålet med etableringen av storkammerordningen, samt gjennomgå og systematisere sakene som har vært behandlet i forsterket rett i de årene storkammerordningen har eksistert. Et sentralt spørsmål blir om ordningen praktiseres slik man så for seg ved innføringen i 2008. Siktemålet for prosjektet er å øke rettsvitenskapelig forståelse for bruk av denne formen for forsterket rett i norsk Høyesterett. 

Elias Dahlberg 

Temaet mitt er konkurransetilsynets adgang til å gripe inn mot foretakssammenslutninger som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse.  Jeg skal gjøre en rettsdogmatisk analyse av inngrepsvilkåret etter konkurranseloven § 16 jf. Fusjonsforordningen artikkel nr. 2 jf. (3), med et særlig fokus på «gap»-sakene - der en dominerende stilling hverken skapes eller styrkes, men hvor det likevel er adgang til å gripe inn.  Det er særlig i kjølvannet av EU-domstolens avgjørelse i CK-Telecoms-saken at temaet har blitt aktualisert. 

Ihne Frisch Selås Sjaavaag 

Avhandlingen min ligger i krysningen mellom strafferett og barnerett, og handler om barn under den kriminelle lavalderen som begår lovbrudd. Barn under 15 år kan ikke straffes, jf. strl. § 20 (1), men det kan i noen tilfeller være behov for nokså inngripende tiltak, slik som tvangsplassering i barnevernsinstitusjon etter bvl. § 6-2. Ved bruk av så inngripende tiltak mot unge barn kommer flere barnerettslige og strafferettslige hensyn i konflikt, og det oppstår en rekke kompliserte spørsmål. Jeg skal undersøke noen av disse, herunder terskelen for plasseringsalternativet «annen form for utpreget normløs atferd» (bvl. § 6-2 bokstav c) og spørsmålet om tvangsplassering etter dette alternativet kan anses som straff etter EMK-retten. 

Ingunn Nilsen

Temaet for masteroppgaven er skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital i aksjeselskap. Siktemålet er for det første å skape større rettsvitenskapelig forståelse for hvilke kriterier som stilles for at utdeling fra aksjeselskap til aksjonær kan anses som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Videre er siktemålet å analysere når skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital står i et særlig spenningsforhold til omgåelsesnormen. Jeg vil belyse hvilke utfordringer gjeldende rett aktualiserer, undersøke om det er behov for justering eller kursendring, og gi konkrete forslag til slike endringer av gjeldende rett.   

Kamil Jan Grusza 

Temaet for masteroppgaven min er samspillet mellom den nye, kommende EU-forordningen om European Health Data Space (EHDS) og personvernforordningen (GDPR). EHDS skal regulere utveksling, overføring og gjenbruk av helseopplysninger i helsesektoren innenfor EU. Oppgaven tar sikte på å avklare om EHDS-forordningen bestemmelser om behandling av personopplysninger i form av helsedata er i samsvar med GDPR. Dette aktualiserer flere underproblemstillinger, som bl.a. den registrertes rettigheter i forhold til databehandleren, databehandlerens plikter ved innsamling av helsedata, og gjenbruk av helsedata til sekundære formål. 

Louisa Torsteinsdatter Hersvik 

Temaet for oppgaven min er hvilken adgang det er til å fravike utgangspunktet om ubetinget fengsel som reaksjon mot voldtekt når lovbryteren er under 18 år. Utgangspunktet i norsk rett er at voldtekt skal straffes strengt. Normalstraffenivået ligger på 4 års ubetinget fengsel. Det høye straffenivået henger sammen med statens positive plikt etter Grl. § 92 og EMK art. 1 til å verne borgerne mot overgrep. Samtidig er mindreårige lovbrytere særskilt vernet mot bruk av fengselsstraff. Det følger av strl. § 33 at barn ikke skal fengsles med mindre det er “særlig påkrevd”, og etter Barnekonvensjonen art. 37 bokstav b skal fengselsstraff kun bli brukt “as a measure of last resort and for the shortest appropriate period of time”. Oppgavens siktemål er å å klargjøre forholdet og spenningen mellom hensynet til barnets beste på gjerningspersonens side og det allmennpreventive ønsket om at voldtekt skal møtes med en tilstrekkelig streng reaksjon. Dette skal gjøres ved å analysere utmålingspraksis fra Høyesterett, sett i lys av de folkerettslige forpliktelsene som ligger i bakgrunnen på begge sider. 

Martin Herje

Eg skriv om korleis informasjonskrigføring og cyberoperasjonar kan verte imøtegått rettsleg. Særleg fokus er på propaganda på digitale plattformar og cyberangrep som har som mål å påverke demokratiet. Blant dei mest sentrale spørsmåla er korleis nye § 130 i straffelova om påverknad frå framand etterretning påverker rettskjeldebiletet, og kor stort høvet til å sensurere ytringar i sosiale media er. Avhandlinga mi er ein del av prosjektet Rettslege implikasjonar av samansett (hybrid) verkemiddelbruk.  

 

 

Publikasjoner