Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

• Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen bør også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, bør også angis tydelig. 
   
• Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen bør forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker bør i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
   
• Prosjektskissen bør uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, bør angis.
   
• Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker bør antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå, tilsvarende det som stilles for opptak til Ph.d.-programmet. Som hovedregel innebærer dette B i karaktersnitt. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?

Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng, eller bli vurdert for opptak til JUS396 (60 sp). Mer informasjon om disse emnene finner du Masteroppgave ved Det juridiske fakultet.

Christine Alette Lowzow: Jeg skriver om hvilke skatterettslige konsekvenser det får for et aksjeselskap og dets hovedaksjonær at aksjeselskapets formuesgoder brukes eller kjøpes av hovedaksjonæren i privatøyemed. Ved å ta utgangspunkt i dette konkrete faktiske tilfellet ønsker jeg å vise hvordan flere skatteregler aktualiseres, og hvordan disse fungerer i samspill med hverandre. Disse systembetraktningene vil videre danne grunnlag for å undersøke om det er behov for justeringer eller kursendringer av gjeldende rett. Problemstillingen må vurderes etter to regelsett: de alminnelige reglene etter dagens gjeldende rett og gjeldende rett slik regjeringen har varslet at vil inntre fra 1. januar 2024. 

Elisabeth Halvorsen: Temaet for masteroppgaven min er legalitetsprinsippet i skatteretten. Jeg skal analysere en rekke avgjørelser fra Høyesterett og undersøke om de rådende oppfatningene om legalitetsprinsippet harmonerer med og gjenspeiles i Høyesteretts lovtolkning på skatterettens område. Siktemålet er å konkretisere legalitetsprinsippets betydning, og å kunne peke på eventuelle mønstre i Høyesteretts argumentasjon ved løsningen av skatterettslige spørsmål.

Emilie Ekeren: Oppgavens problemstilling er å undersøke hvorvidt det kan oppstilles klarere grenser eller retningslinjer for det særlig strenge aktsomhetskravet etter strl. § 307, med hensyn til barns alder ved seksuallovbrudd mot barn. Siktemålet er å skape større rettsvitenskapelig forståelse for innholdet av det strenge aktsomhetskravet, ettersom lovgiver tenderer mot mer utstrakt bruk av nettopp dette skyldkravet (eksempelvis lovforslag om forbud mot konverteringsterapi, der det for straffebudet som rammer tilfeller der barn utsettes for konverteringsterapi, er foreslått et særlig strengt aktsomhetskrav med hensyn til barnets alder). Klarhet i grensene for aktsomhetskravet vil kunne bidra til mer konsekvent praktisering av skyldkravet, slik at både potensielle gjerningspersoner og fornærmede i større grad får mulighet til å innrette seg bevisst.  

Erlend Torås: Temaet for masterprosjektet mitt er avgrensning av straffeansvar overfor kommersielt motiverte handlinger foretatt i næringsvirksomhet. Siktemålet vil for det første være å klarlegge hvordan høyesterett vurderer spørsmål om strafferettslig avgrensning i form av eksempelvis rettsstridsbetraktinger eller basert på forholdet til sivilrettslige regler. Videre blir det å vurdere om høyesteretts fremgangsmåte er forenelig med grunnleggende strafferettslige prinsipper og om lovgiver i større grad må klargjøre grensene for avgrensing av straffeansvar.

Jenny Abelvik: Temaet for masteroppgaven er misbruk av retten til fri bevegelighet i EØS. Den såkalte «misbrukslæren» er blant annet blitt kodifisert i borgerskapsdirektivet artikkel 35, som angir at statene kan begrense retten til fri bevegelighet ved misbruk, «f.eks.» ved proformaekteskap. Bestemmelsen er oppfulgt i utlendingsloven § 120 sjette ledd, som utelukkende regulerer proformaekteskap. Siktemålet med oppgaven er å avklare hva som er rekkevidden og innholdet i misbrukslæren, med utgangspunkt i proformaekteskap. Omfatter direktivets artikkel 35 andre tilfeller av misbruk? Og hvor går grensen mellom legitim bruk og misbruk av retten til fri bevegelighet i EØS?

Louise Zijdeman: Jeg skriver om forskjellene i rettsvirkningene mellom harmonisering og koordinering i EU/EØS-retten, med et henblikk til trygderettens område. Problemstillingen retter seg mot EU/EØS sin lovgivende kompetanse, spesielt hva det vil bety for medlemsstatene dersom EUs lovgivning er harmoniserende, og ikke koordinerende, og motsatt. Siktemålet med avhandlingen er å systematisere temaet, slik at kompetansefordelingen mellom EU og medlemsstatene tydeliggjøres.

Maria Øverland: Jeg skriver om riktig saksøkt for brudd på EØS-avtalen, herunder om det er staten eller om en kommune kan saksøkes direkte. Siktemålet vil være å undersøke de grunnleggende prinsippene i EØS-retten for å finne ut om avtalen legger noen føringer på hvem som er riktig adressat for et slikt søksmål når en kommune har begått et brudd på avtalen.

Matias Tvermyr Holmen: Prosjektet mitt omhandler det EØS-rettslige homogenitetsprinsippet. Kjernen i prinsippet er det i all hovedsak enighet om, men jeg skal se nærmere på prinsippets ytterkanter. Da særlig spørsmål om å tolke EØS-regler utenfor selve EØS-avtalen homogent med ECJs tolkning av tilsvarende EU-regler.

Petter Hermansen: Jeg skriver om rettslige rammer for bruk av kunstig intelligens i domstolene. Avhandlingen vil ta for seg ulike måter kunstig intelligens kan tenkes å bli brukt i domstolene, og analysere i hvilken grad gjeldende rett åpner eller stenger for slik bruk.

Vårin Philips Stubhaug: Tema for prosjektet mitt er retten til sjølvbestemming ved helsehjelp for personar med nedsett eller manglande samtykkekompetanse. I oppgåva vil eg vurdera om reglane om mellom anna informasjon, medverking og samtykke til helsehjelp i pasient- og brukarrettigheitslova kapittel 3 og 4 er i samsvar med krava FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) stiller til prosessen fram til ei avgjerd om helsehjelp.

• "With intent to destroy": En analyse av kravet til dolus specialis i FNs folkemordkonvensjon artikkel 2
   
• Lovgiver på dypt vann? En analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven
   
• EUs taksonomiforordning - En studie av taksonomiens rettslige implikasjoner for norske miljøkrav til utvalgte økonomiske aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren
   
• Konvertible lån som kilde til finansiering - Med særlig fokus på utvalgte problemstillinger for teknologiske oppstartsbedrifter organisert som aksjeselskaper
   
• Investorbeskyttelse mot unødige kostnader: En analyse av forbudet mot "unødige kostnader" i verdipapirfondforskriften § 2-25 (1) nr. 4

• Når er innsynskrav avgjort i tide? Ei utgreiing om «utan ugrunna opphald»-vurderingane etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum.
   
• Spesiell kompetanse eller manglende distanse? Ei vurdering av praksis for inhabilitet i Høyesterett som føge av faglige ytringer, sett særlig i lys av upartiskhet og tillit.

• Hvilke implikasjoner har EØS-retten for vern av advokatkommunikasjon i Norge? – Fra et konkurranserettslig perspektiv
   
• Domstolsbegrunnelsens betydning for EMDs kontroll av barnevernsaker mot EMK artikkel 8: Særlig om prosessorientert kontroll
   
• Krav til saksbehandlingen ved vedtak om nedjustering av produksjonskapasitetet etter akvakulturloven § 9 tredje ledd
   
• Grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i skatteloven § 5-1: Med fokus på beskatning av askjeinntekter og aksjer i arbeidsforhold
   
• Arbeidsgivers styringsrett i møte med arbeidstakers religionsfrihet og diskrimineringsvern. Begrensninger i arbeidsgivers adgang til å forby bruk av religiøse plagg og symboler på arbeidsplassen.
   
• Krav om proporsjonalitet ved omgjering av akvakulturløyve grunna miljøomsynet. Ein forvaltningsrettsleg studie av eit allment uavklart prinsipp med akvakulturretten som kontekst. 
   
• «Truende atferd» i straffeloven § 291 a)

• Hvordan vil de foreslåtte reglene i NOU 2016: 24 endre dagens bevisforbud- og bevisavskjæringsregler? - En analyse av NOU 2016: 24 § 8-1 og § 8-5 med særlig fokus på etterforsknings og påtalestadiet
   
• Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet
   
• Tvangsplassering av barn under 15 år - Bruk av barnevernloven § 4-24 på barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 
   
• Oppdrettsfiskens rettslige Vern: Hvordan ivaretas hensynene fiskehelse og fiskevelferd i reguleringen av norsk akvakultur?

• Brudd på Grunnloven som gjenstand for fastsettelsessøksmål – særlig fokus på Grunnloven § 102, § 112 og § 115
   
• Naturulukkevilkåret og årsakskrava i naturskadeerstatningslova § 4 første og andre ledd
   
• En forstående og kritisk tilnærming til Ronald Dworkins rettsteori
   
• Manglande samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern
   
• Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker - i lys av kritisk rettspositivisme

• Unnlatt bevissikring og beviskravreglene. Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker.
   
• Dommerens private kunnskap og rettens faktumfastsetting i sivile saker
   
• Signed, Sealed, Delivered — but Yours? Debtor’s assets and the scope of the bankruptcy estate under Norwegian and Chinese law
   
• Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon ved tolkningen av Grunnlovens menneskerettigheter etter grunnlovsrevisjonen i 2014

• Malin Aaen, Påtalemyndighetens objektivitetsplikt, Tidsskrift for strafferett, Vol. 22, Iss. 3 / 2022

• Anna Regine Arntsen, «Truende atferd i straffeloven § 291 bokstav a» i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 53-105. Tilgjengelig via Lovdata Pro.

• Mari Bygstad, «Lovgiver på dypt vann? An analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven», MARIUS nr. 573, 2023

• Håvard Holsen, Konkurransemyndighetenes rett til innsyn i advokatkommunikasjon, Lov og Rett, 06 / 2022 (Volum 61)
• Viljar Johnsen Nerheim, Berikelsesbegrensning ved restitusjon av formuesoverføring utenfor kontrakt? Om condictio indebiti og ugyldighet, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)
• Marte Dahl Reisæter, Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeisike finsanssystemet, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)

• Jakob Mykland Revheim, «En kritisk analyse av straffeloven § 311 og rekkevidden av forbudet mot befatning med overgrepsmateriale av barn», i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 151-194. Tilgjengelig via Lovdata Pro.

• Tarjei Ellingsen Røsvoll, Overvektsprinsippets fremvekst, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)
• Ingrid Marie Myklebust, Årsakskravet «direkte skyldes» i naturskadeerstatningslova § 4 første ledd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 03-04 / 2019 (Volum 16)