Hjem
Det juridiske fakultet
UTDANNING

Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

På forskerlinjen ved Det juridiske fakultet får du mulighet til å fordype deg i et selvvalgt tema, samtidig som du blir en viktig bidragsyter til forskningsmiljøet på fakultetet. Utdanningen gir deg en unik kompetanse som er attraktiv for alle arbeidsgivere – både innen forskning og andre juristyrker i samfunnet.

Neste

Fordeler ved å gå Forskerlinjen

GIR UTDANNELSEN SKREDDERSØM: Stipendiat, Andreas Slettevold, gikk forskerlinjen studieåret 2017/18. Han forteller at forskerlinjen gir deg muligheten til å kunne tilpasse ditt eget spesialfelt.
Produsent:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter
1/2

Forskerlinja - Gå i djupna på rettsvitskapen

FANT RIKTIG HYLLE: Ingrid Marie Myklebust forteller at hun gjennom forskerlinjen (studieåret 2018/19) fant følelsen av å være på riktig hylle innenfor jussen. Som stipendiat ved fakultetet bygger hun i dag videre på det hun lærte på forskerlinjen.
Produsent:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter
2/2
Tilbake

Hovedinnhold

Som student på forskerlinjen (JUS397) får du variert undervisning. Gjennom spennende seminarer og workshops i et felles program, kombinert med solid individuell veiledning, blir du tett fulgt opp gjennom hele studieåret. Som medlem av en forskergruppe blir du en integrert del av det faglige felleskapet på fakultetet. Du får anledning til å spesialisere deg og gå i dybden på et forskningstema som virkelig interesserer deg. Undervisningsopplegget gir deg en unik mulighet til å utvikle analytiske ferdigheter og metodisk innsikt på et høyere nivå enn under det ordinære masterstudiet. 

Mange muligheter 

Et av hovedformålene med forskerlinjen er å utvikle forskertalenter. På forskerlinjen får du faglig fordypning gjennom å skrive en stor masteroppgave med utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling. Dette vil gi deg økt forståelse for juridisk metode, og kunnskap om hvordan man arbeider som rettsforsker. Du vil lære deg å jobbe selvstendig og drive fremover ditt eget forskningsprosjekt. Derfor er forskerlinjen i dag helt sentral i fakultetet sin rekruttering til ph.d.-programmet.

Ferdighetene og kunnskapen du får som forskerlinjestudent, er imidlertid også svært relevante for en rekke andre juridiske karriereveier. For eksempel som utreder i offentlig eller privat sektor, som krever at du evner å arbeide systematisk med store juridiske tekster over tid, og at du kan håndtere et stort kildemateriale.  

Emnet ble startet som et pilotprosjekt i 2017, delvis finansiert av Norges Forskningsråd.

Interessert i å søke? 

For å bli vurdert til opptak til forskerlinjen må søknad vedlagt prosjektbeskrivelse, CV og karakterutskrift sendes til masteroppgave.jurfa@uib.no innen søknadsfristen 16. mai

Dersom du ønsker mer informasjon eller lurer på om forskerlinjen er noe for deg, er du velkommen til å ta kontakt med emnesvarlig, Synne Sæther Mæhle. Hun hjelper deg gjerne med tips til hvordan du kan utvikle en egnet problemstilling. 

Om prosjektbeskrivelsen

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

  • Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen bør også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, bør også angis tydelig. 
     
  • Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen bør forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker bør i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
     
  • Prosjektskissen bør uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, bør angis.
     
  • Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker bør antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert

Opptakskrav 

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå, tilsvarende det som stilles for opptak til Ph.d.-programmet. Som hovedregel innebærer dette B i karaktersnitt. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?

Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng, eller bli vurdert for opptak til JUS396 (60 sp). Mer informasjon om disse emnene finner du Masteroppgave ved Det juridiske fakultet.

Masteroppgaver og publikasjoner

Under finner du beskrivelser av prosjektene studentene på årets forskerlinjekull jobber med. Du finner også eksempler på masteroppgaver som har blitt levert på forskerlinjen de siste årene, og publikasjoner fra studenter som tidligere har gått forskerlinjen.  

Prosjektbeskrivelser fra årets kull

Anders Tesdal Galtung: Jeg skriver om offentlighet og innsyn, og er særlig interessert i det demokratiske aspektet ved sen behandling av innsynskrav. Hovedproblemstillingen min er: Kva er eit «ugrunna opphald» ved avgjersle av innsynskrav etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum?

August Ødmann Borgmo: Temaet for masterprosjektet mitt er retten til anke. Målet er å analysere om de straffeprosessuelle reglene er hensiktsmessig utformet for å sikre en rettssikker og effektiv adgang til ankebehandling av straffesaker etter norsk rett. Nærmere bestemt skriver jeg om ankesiling i lagmannsretten, samt et utvalg regler om saksbehandling i tingretten og lagmannsretten som har betydning for anke- og silingsprosessen.

Elmira Oshnavie: Temaet for masteroppgaven min er fusjonskontroll. I prosjektet skal jeg undersøke hva som ligger i regelsettet “alternativsituasjonen”, som er det regelsettet konkurransemyndighetene anvender når de skal vurdere om det er årsakssammenheng mellom fusjonen og konkurranseskaden. Deretter skal jeg vurdere om “alternativsituasjonen” er egnet når konkurransemyndighetene skal vurdere om en allerede gjennomført fusjon skal reverseres.

Herman Holmboe Hald Haugen: Jeg skriver om privatpersoners adgang til å bruke maktmidler som vanligvis er forbeholdt politiet. Gjennom analyse av privates pågripelsesrett og kollektivselskapenes tilbakeholdsrett ved billettkontroll, ønsker jeg å finne ut av hvordan privat maktbruk kan og bør utformes i lovverket.

Ingrid Emilie Kvanum Hestnes: Mitt prosjekt handler om reguleringen av biometri etter GDPR. Biometri er en samlebetegnelse for automatisert måling av biometriske kjennetegn, det vil si kroppslige eller atferdsmessige kjennetegn. Fordi biometri innebærer særlige risikoer knyttet til personvern, inneholder GDPR en egen regulering av «biometriske opplysninger». Forskjeller i den juridiske og den teknologiske terminologien gjør imidlertid forholdet mellom GDPR og biometri vanskelig. Dette spenningsforholdet er hva jeg vil se nærmere på i min oppgave.

Marit Ellingsen Tjelmeland: Jeg skriver om inhabilitet som følge av dommeres faglige ytringer, og skal blant annet forsøke å vurdere om de senere års innstramming i habilitetspraksis er hensiktsmessig i lys av de hensyn som begrunner habilitetsreglene.

Ola Heian: Spørsmålet for oppgaven min er om en aksjeeier har rett til erstatning for tap som er en følge av at selskapet er påført tap. Spørsmålet befinner seg i spenningsfeltet mellom selskapsretten og erstatningsretten, som aktualiserer motstridende hensyn fra hvert av rettsområdene.

Per Harald Vindenes: Jeg skriver om retten til å kontrollere den kommersielle utnyttelsen av egen identitet. Jeg vil se nærmere på hvordan, særlig kjente personer, kan kontrollere i hvilke sammenhenger og på hvilke vilkår ens identitet blir brukt i reklame og annen kommersiell sammenheng.

Susanne Lohne Iversen: Temaet for masterprosjektet mitt er armlengdeprinsippet i kulturforvaltningen – de rettslige rammene for det statlige ansvaret for finansiering av fri profesjonell kunst.

Publikasjoner