Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk.

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

• Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen bør også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, bør også angis tydelig. 
   
• Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen bør forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker bør i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
   
• Prosjektskissen bør uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, bør angis.
   
• Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker bør antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå, tilsvarende det som stilles for opptak til Ph.d.-programmet. Som hovedregel innebærer dette B i karaktersnitt. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?

Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng, eller bli vurdert for opptak til JUS396 (60 sp). Mer informasjon om disse emnene finner du Masteroppgave ved Det juridiske fakultet.

Rahman Chaudhry: Jeg skriver om uavklarte vilkår i FNs folkemordkonvensjon. I hovedsak forsøker jeg å finne ut av hva som er kravet til omfang for at noe er et folkemord, og hva som er beviskravet for hensiktsvilkåret i konvensjonens artikkel 2. Hvis Ukraina-kommisjonen som er oppnevnt av FNs menneskerettighetsråd legger frem rapporten sin i tide, vil jeg også undersøke krigen i Ukraina i lys av FNs folkemordkonvensjon.

Mari Bygstad: Temaet for masteroppgaven er reglene om pantsettelse ved utvinning av mineraler på havbunnen. Verdenssamfunnet står i økende grad overfor en menneskeskapt klimakrise. Utvinning av havbunnsmineraler kan bidra til å sikre forsyning av mineraler nødvendig for å redusere klimagassutslipp. Ved finansiering av prosjektene vil långiver ha behov for å redusere finansieringsrisikoen ved å ta pant i utvinningstillatelser og oppløfteteknologi. Låntaker vil på sin side sikre en gunstig finansiering. Oppgavens problemstilling er avtalepant som sikkerhet for lånefinansiering ved utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel, hvor jeg vil undersøke om dagens regelverk legger til rette for tilfredsstillende finansieringsløsninger.

Tollef Heggen: Temaet for avhandlinga mi er EØS-retten sitt krav til uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden. Siktemålet med avhandlinga er å avklare kva krav som gjeld til nasjonale tilsynsmyndigheiter i det europeiske systemet for tilsyn med finansmarknaden si uavhengigheit frå andre myndigheiter og marknadsaktørar..

Runa Lauritsen: Jeg skriver om rettslige rammevilkår for nyskapingsbedrifter. I prosjektet vil jeg undersøke de gjeldende rammevilkår for bedrifter som driver innovasjon, med hovedfokus på oppstartsbedrifter. Prosjektet har oppstått i spenningsfeltet mellom selskapsretten og innovasjonsretten, og elementer fra begge rettsfelt vil fremheves

Ellen Arge: Masteroppgaven min handler om samhandlingen mellom rettsoppnevnte sakkyndige psykiatere/kliniske psykologer og rettens vurdering av utilregnelighet etter straffeloven § 20. Oppgavens siktemål er å klargjøre hva de sakkyndige kan og skal opplyse retten om vedrørende den medisinske vurderingen av tiltaltes tilregnelighet, og hvordan retten skal anvende disse opplysningene i sin vurdering av det rettslige utilregnelighetsvilkåret.

Øyvind Villanger: Jeg skriver om konkurranse i digitale markeder. Jeg skal ta for meg europaparlaments- og rådsforordning om åpne og rettferdige markeder i den digitale sektoren (Digital Markets Act), og vurdere hvordan forordningen supplerer de allerede gjeldende konkurransereglene i art. 101 og 102 TFEU. Hovedfokuset er på hvilken adferd og hvilke aktører som rammes av DMA men ikke art. 102 TFEU, og motsatt.

Susan Henriksen: Temaet for masterprosjektet mitt er hvordan gjennomføringen av EUs taksonomiforordning i norsk rett ved lov om bærekraftig finans vil endre gjeldende norsk miljøregulering innen bygg- og eiendomssektoren i Norge. Det vil primært settes søkelys på i hvilken grad eksisterende bransjepraksis, standardkontrakter og miljøklassifiseringssystem vil påvirkes av taksonomiforordningens krav og om det generelle likebehandlingsprinsippet vil opprettholdes i håndhevelsen av reglene på tvers av industrisektorer

• Når er innsynskrav avgjort i tide? Ei utgreiing om «utan ugrunna opphald»-vurderingane etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum.
   
• Spesiell kompetanse eller manglende distanse? Ei vurdering av praksis for inhabilitet i Høyesterett som føge av faglige ytringer, sett særlig i lys av upartiskhet og tillit.

• Hvilke implikasjoner har EØS-retten for vern av advokatkommunikasjon i Norge? – Fra et konkurranserettslig perspektiv
   
• Domstolsbegrunnelsens betydning for EMDs kontroll av barnevernsaker mot EMK artikkel 8: Særlig om prosessorientert kontroll
   
• Krav til saksbehandlingen ved vedtak om nedjustering av produksjonskapasitetet etter akvakulturloven § 9 tredje ledd
   
• Grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i skatteloven § 5-1: Med fokus på beskatning av askjeinntekter og aksjer i arbeidsforhold
   
• Arbeidsgivers styringsrett i møte med arbeidstakers religionsfrihet og diskrimineringsvern. Begrensninger i arbeidsgivers adgang til å forby bruk av religiøse plagg og symboler på arbeidsplassen.
   
• Krav om proporsjonalitet ved omgjering av akvakulturløyve grunna miljøomsynet. Ein forvaltningsrettsleg studie av eit allment uavklart prinsipp med akvakulturretten som kontekst. 
   
• «Truende atferd» i straffeloven § 291 a)

• Hvordan vil de foreslåtte reglene i NOU 2016: 24 endre dagens bevisforbud- og bevisavskjæringsregler? - En analyse av NOU 2016: 24 § 8-1 og § 8-5 med særlig fokus på etterforsknings og påtalestadiet
   
• Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet
   
• Tvangsplassering av barn under 15 år - Bruk av barnevernloven § 4-24 på barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 
   
• Oppdrettsfiskens rettslige Vern: Hvordan ivaretas hensynene fiskehelse og fiskevelferd i reguleringen av norsk akvakultur?

• Brudd på Grunnloven som gjenstand for fastsettelsessøksmål – særlig fokus på Grunnloven § 102, § 112 og § 115
   
• Naturulukkevilkåret og årsakskrava i naturskadeerstatningslova § 4 første og andre ledd
   
• En forstående og kritisk tilnærming til Ronald Dworkins rettsteori
   
• Manglande samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern
   
• Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker - i lys av kritisk rettspositivisme

• Unnlatt bevissikring og beviskravreglene. Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker.
   
• Dommerens private kunnskap og rettens faktumfastsetting i sivile saker
   
• Signed, Sealed, Delivered — but Yours? Debtor’s assets and the scope of the bankruptcy estate under Norwegian and Chinese law
   
• Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon ved tolkningen av Grunnlovens menneskerettigheter etter grunnlovsrevisjonen i 2014

• Ingrid Marie Myklebust, Årsakskravet «direkte skyldes» i naturskadeerstatningslova § 4 første ledd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 03-04 / 2019 (Volum 16)
• Tarjei Ellingsen Røsvoll, Overvektsprinsippets fremvekst, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)
   
• Marte Dahl Reisæter, Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeisike finsanssystemet, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)
   
• Viljar Johnsen Nerheim, Berikelsesbegrensning ved restitusjon av formuesoverføring utenfor kontrakt? Om condictio indebiti og ugyldighet, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)

• ​​​​​​​Håvard Holsen, Konkurransemyndighetenes rett til innsyn i advokatkommunikasjon, Lov og Rett, 06 / 2022 (Volum 61)