Forskerlinjen ved Det juridiske fakultet

Prosjektbeskrivelsen skal være på 5 sider, og kan skrives på norsk eller engelsk. Litteraturlisten medregnes ikke i de 5 sidene. Det stilles ikke øvrige formkrav til søknaden (skriftstørrelse eller lignende).

Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende:

• Prosjektets overordnede tema og hovedproblemstilling skal være tydelig forklart. Prosjektskissen skal også identifisere noen sentrale underproblemstillinger eller spesifisere prosjektets nærmere tematikk på annen måte. Avgrensninger som er nødvendige for å kunne behandle tematikken i det omfang som kreves av en stor masteroppgave på forskerlinjen, skal også angis tydelig. 
   
• Prosjektets siktemål skal være klart angitt. Prosjektskissen skal forklare prosjektets aktualitet, for eksempel ved å peke på behov for rettslig avklaring eller potensialet for å reise spørsmål knyttet til forskningsobjektet på annen måte. Søker skal i denne sammenhengen angi hvordan prosjektet tar sikte på å bidra til å øke eksisterende rettsvitenskapelig kunnskap og forståelse. 
   
• Prosjektskissen skal uttrykke god innsikt i det aktuelle rettsfeltet for prosjektets tema og hovedproblemstilling. Forbindelseslinjer til den mest aktuelle eksisterende rettslitteraturen og eventuelt til øvrig relevant teori, skal angis.
   
• Risiko knyttet til prosjektet skal omtales: Søker skal antyde hvilke sider av prosjektet som er særlig utfordrende (for eksempel rettskildesituasjonen) og forklare hvordan slike utfordringer er tenkt håndtert.
   
• Informasjon om kontakt med vitenskapelig ansatt i utformingen av prosjektbeskrivelsen. 

For opptak til forskerlinjen stilles det krav om et høyt faglig nivå. Som hovedregel innebærer dette B i vektet karaktersnitt. Prosjektskissen har stor vekt. Det vil være relevant om karakterene viser en progresjon mot slutten av studiet og/eller at de beste prestasjonene er avlagt i store og prosjektrelevante emner. Det kan også spille positivt inn dersom du har annen relevant erfaring utenfor jusstudiet (jobb, kurs, verv etc.) som kan underbygge søknaden din.

Slik regner du vektet karaktersnitt
Når du beregner karaktersnittet ditt, erstattes bokstavkarakterene med tallekvivalenter etter følgende skala: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1, F (samt manglende resultat) = 0. For hvert emne multipliseres tallekvivalenten med antall studiepoeng og produktene summeres. Denne summen divideres med totalt antall studiepoeng, og resultatet beregnes med to desimaler.

Hva skjer om jeg ikke får opptak?
Da kan du skrive JUS399 Masteroppgave på 30 studiepoeng. Mer informasjon om disse emnene finner du her.

De åpne forskergruppestipendene er på 50 000 kr, og fakultetet innvilger inntil tre slike stipender. Søkere til disse stipendene må utforme en prosjektbeskrivelse med tematisk forankring i en av forskergruppene på fakultetet, som kan gi grunnlag for opptak til forskerlinjen. 

Ønsker du å søke et åpent forskergruppestipend, bes du ta kontakt med forskergruppeleder for vurdering av om en forskergruppe kan være vertskap for prosjektideen din, og gi veiledning til utvikling av en prosjektbeskrivelse som kan gi grunnlag for stipend og opptak til forskerlinjen. Kontaktinformasjon til forskergruppelederne finnes på forskergruppenes nettsider.

Prosjektstipendene er knyttet til pågående forskningsprosjekter, og søkere som får tildelt et slikt stipend vil bli knyttet til forskergruppen som gir faglig forankring for prosjektet. Under finner du nærmere informasjon om prosjektetstipendene som er lyst ut for studieåret 2025/2026.

Centenol

Det juridiske fakultet fikk nylig tildelt 21 millioner fra Forskningsrådet for å opprette forskingssenter innen EU- og EØS-rett; The Centre on the Europeanization of Norwegian Law (CENTENOL). CENTENOL er et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Reykjavik University (Island) og Liechtenstein-Institut (Liechtenstein).  

Senteret er knyttet til Forskingsgruppen for europarett (BERG), og ledes av professor Christian Franklin. CENTENOL søker etter kandidater til å skrive stor masteroppgave som del av JUS397 Forskarlinja (70 sp) med tema innenfor europeiseringen av norsk rett.  

Tematisk favner prosjektet vidt – forskingen på senteret skal fokusere på europeiseringen av norsk rett. Slik at det meste som studentene måtte være opptatt av innan EU-/EØS-rett vil kunne dekkes. Ved flere kvalifiserte søkere vil prosjektsøknader innrettet mot tema som knytter seg til trygde-, utlendings- eller arbeidsrettslege spørsmål likevel prioriteres.  

De som kvalifiserer for stipend vil bli en del av et dynamisk og aktivt internasjonalt forskingsmiljø som består av noen av de fremste forskerne i verden innen EU-/EØS-rett. Stipendet kan gi svært gode utsikter for videre karriere innen feltet.  

Masteroppgavene er tilknyttet prosjektet «CENTENOL» vil bli tildelt et masterstipend på 75 000 kr. I tillegg vil masterkandidatene få kontor i CENTENOLs nye lokalar i JUSII saman med resten av fagmiljøet, og vil få mulighet til å være med på alle senterets aktiviteter (konferanser, seminerer osv.), og vil få ta del i en faglig og sosialt svært aktiv Forskergruppe for europarett (BERG).

Kontakt professor Christian Franklin dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

EØS-/trygderettsprosjektet 

EØS-/trygderettsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom UiB, UiT, UiO og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Prosjektet søker etter kandidater til å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen. 

Tematisk må oppgaven dreie inn mot fri bevegelighet av personer i EU/EØS, og gjerne ha en viss kobling til velferds-, trygde- eller pensjonsspørsmål. Men her er det svært mange interessante og mer generelle EU-/EØS-rettslege problemstillinger som det er ønskelig å utforske nærmere. Aktuelle kandidater kan derfor få hjelp av en prosjektgruppe av forskere til å finna et egnet og spennende tema. Aktuelle kandidater vil også få muligheter til å delta på studieturer, årlig konferanse og mye mer.  

Masteroppgaver tilknyttet prosjektet «EØS-/Trygderettsprosjektet» vil bli tildelt eit masterstipend på 75 000 kr. De som tas opp her vil ta del i en nasjonal satsing med sterke koblinger opp mot departementene, og svært gode utsikter med tanke på en videre karriere innen feltet. De vil få kontorplass sammen med EU/EØS-forskerne på fakultetet, og i likhet med alle som skriver stor master i EU/EØS-rett også bli tatt inn i varmen hos BERG (Forskergruppa for europarett).

Kontakt professor Christian Franklin dersom du har spørsmål til stipendutlysningen.  

Life and Work in Balance: Legal responses to working life in times of change and crisis (LaW-BALANCE) 

LaW-BALANCE (Liv og arbeid i balanse: Rettslige svar på et arbeidsliv i endring og i krisetider) knytter seg til rettsområdene arbeids-, trygde- og diskrimineringsrett, og ser særlig på koplingen mellom EU/EØS-rett og norsk rett innenfor disse rettsfelt. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og ledes av førsteamanuensis Melanie Hack.

Prosjektet er sentrert rundt konseptet "arbeid-liv-balanse", forstått som en persons tilfredshet med forholdet mellom arbeid og privatliv. En slik balanse er gunstig for arbeidstakernes helse og velvære, så vel som for arbeidsresultatene. Prosjektet har særlig fokus på fleksible arbeidsordninger og betalt permisjon, og på vernet mot diskriminering ved krav om og håndheving av disse rettighetene.

Masteroppgaver tilknyttet prosjektet vil bli tildelt et masterstipend på 50 000 kr. Studenter som søker stipendet, kan skrive innenfor problemstillingene nevnt ovenfor eller tilstøtende temaer knyttet til et arbeidsliv i endring. Eksempler på tema inkluderer: rettslig regulering av hjemmekontor, retten til å koble seg fra, ferierettigheter og permisjoner, rettigheter for arbeidstakere med omsorgsoppgaver i forskjellige livsfaser, implementering av EUs work-life-balance direktiv i norsk rett. 

Kontakt førsteamanuensis Melanie Hack dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

Skatterettslige grunnbegreper i en ny tid 

Forskergruppen for skatt og avgift lyser ut ett stipend på 50 000 kr til en student som ønsker å skrive stor masteroppgave tilknyttet forskerlinjen.

Som masterstudent tilknyttet forskergruppen, vil du bli invitert til alle gruppens arrangementer. Du vi bli fullt inkludert i det faglige miljøet på fakultetet, og få førstehåndserfaring med hvordan rettsforskere arbeider. Du vil også bli invitert til å legge frem problemstillinger fra ditt eget arbeid med masteroppgaven for diskusjon i en av forskergruppens faglunsjer.   

Kontakt prosjektleder Henrik Skar dersom du har spørsmål til stipendutlysningen. 

Amalie Døskeland Lovik 

Mitt tema er grunnrenteskatten på havbruk, også kalt lakseskatten. Skatten ble innført med virkning fra 1. januar 2023 og er derfor relativt ny og jeg skal se på reglene for fradrag. Grunnrenteskatteregimet er kontantstrømbasert som betyr at selskaper som driver med skattepliktig virksomhet kan direkte fradragsføre kostnader fremfor å avskrive dem. Skatten er imidlertid ment å bare ramme sjøfasen og fradragsføringen er dermed også begrenset til denne delen. Hvordan ett eller flere selskaper organiserer oppdrettsvirksomheten kan naturligvis skje på ulike måter. En måte er å drive delt virksomhet, med dette menes der skatteyter driver både grunnrentepliktig og ikke-grunnrentepliktig virksomhet. Dette kan innebære å drive oppdrett av akvakulturdyr som ikke er omfattet av skatteregimet. Men det kan også være en virksomhet som i tillegg driver med slakt og foredling. Problemstillingen min er hvordan fradrag skal fordeles i delt virksomhet for å oppnå en skattemessig riktig fordeling. 

Christoffer Saastad 

Temaet for prosjektet mitt er tidspunktet for bortfallet av driftstilbehørs- og varelagerpant (tingsinnbegrepspant) i enkeltgjenstander, jf. panteloven § 3-7 tredje ledd første punktum. Dette er nok den eneste bestemmelsen i hele panteloven hvor det finnes gode argumenter for å fravike en helt klar lovtekst, som også underbygges av tydelige forarbeidsuttalelser. Lovteksten sier nemlig tydelig på at panteretten bortfaller når pantsetteren er fratatt rådigheten over tingen. Årsaken til at denne regelen har fått så mye oppmerksomhet i teorien er at lovens bortfallsregel gir panthaveren større rettigheter enn pantsetteren selv, og pantsetterens kreditorer. Dette er i realiteten en ekstinksjonsregel. Her spriker rettskildene i alle retninger, og prosjektets hovedsiktemål er å analysere hva som er gjeldende rett for tingsinnbegrepspantets bortfall. Samtidig ønsker jeg å bruke prosjektet til å foreta en nærmere metodisk analyse av hvilken argumentasjonsverdi hensynene til forutberegnelighet, koherens og forbrukervern har på formuerettens område.

Elin Gunnes 

Masteroppgaven min handler om sykehusenes erstatningsansvar for pasientskader forårsaket av kunstig intelligens. Teknologi som benytter kunstig intelligens kjennetegnes ofte av dens autonomi, kompleksitet og uforutsigbarhet, noe som medfører en ny type risiko. Med økt bruk av KI i helsesektoren oppstår derfor nye juridiske utfordringer knyttet til hvem som kan holdes ansvarlig når en beslutning eller handling utført av, eller med hjelp av, kunstig intelligens fører til skade. Målet med oppgaven er å klargjøre hvorvidt gjeldende erstatningsrettslige regler, med særlig fokus på ansvarsgrunnlagene i pasientskadeloven § 2 bokstav a og b, er egnet til å håndtere disse situasjonene og i hvilken grad de kan tilpasses den teknologiske utviklingen i helsesektoren. Spesielt vil jeg se nærmere på grensene for hva som kan regnes som «svikt» og rekkevidden av det objektive ansvaret for «teknisk svikt» i møte med autonome KI-systemer. 

Eli Signe Kvaale 

Mitt prosjekt omhandler straffansvar for uaktsom yrkesutøvelse i operative yrker. Jeg ønsker å undersøke og sammenligne hvilken grad av uaktsomhet som kreves for å ilegge personlig straffansvar for arbeidstakeren i ulike typetilfeller. Siktemålet er å evaluere hvordan et slikt uaktsomhetsansvar står seg mot de prinsipper som ligger bak moderne ulykkesgransking og “just culture”, strafferettens overordnede formål og ikke minst mot en utvikling der operative arbeidstakere i stadig større grad utgjør én liten del av komplekse systemer. For hvordan tar egentlig domstolene høyde for betydningen av systemsvikt ved uaktsomhetsvurderingene? Særlig i kjølvannet av straffesaken mot vaktsjefen på KNM Helge Ingstad har temaet vært gjenstand for debatt, hvor flere organisasjoner har pekt på at et slikt straffansvar i verste fall kan rokke ved sikkerhetskulturen i de operative yrkene. 

Filip Bolghaug Pinto 

Prosjektet mitt handler om behandlingen av klimakvoter i konkurs. EU sitt klimakvotesystem er et tiltak for å redusere klimagassutslippene i høyutslipssektorer, som luftfart og maritim transport, gjennom et delvis formuerettslig virkemiddel. En klimakvote gir rett til å slippe ut ett tonn med CO2, og selskapene er forpliktet til å levere inn et antall klimakvoter som samsvarer med fjorårets utslipp. Kvotene anses som verdipapirer, og kan derfor kjøpes og selges ved behov, samtidig som det totale antallet kvoter skal avta årlig. Samlet sett gir dette kvotepliktige selskaper økonomiske insentiver til å kutte sitt eget utslipp. Prosjektet mitt går ut på å avklare hvordan disse kvotene skal behandles der et kvotepliktig selskap går konkurs. En sentral problemstilling er om konkursboet har rett til å selge kvotene og tilby staten dividende som oppgjør for kvoteplikten. Dette kan i så fall være problematisk for oppnåelsen av klimamålet, fordi det tillater dobbelt utslipp på samme kvote. 

Guro Rimeslåtten 

Prosjektet mitt omhandler utøvende kunstneres rettsstilling. I dag har utøvere kun rettigheter knyttet til egen prestasjon, ikke til selve verket som fremføres. Dette synes å bygge på en forutsetning om at utøveren ikke er skapende, en forutsetning som ikke nødvendigvis reflekterer realiteten. Hovedspørsmålet er om danseren kan – og bør – anses som opphaver til koreografiske verk som frembringes i arbeidsforhold, og hvordan arbeidsforholdet i så fall påvirker rettighetenes rekkevidde. Målet er å vurdere om norsk rett i tilstrekkelig grad anerkjenner og beskytter den skapende innsatsen utøveren faktisk yter, eller om det er behov for rettslig nytenkning. Sentralt står EU-rettens utvikling mot et sterkere opphavsvern, inkludert EU-domstolens totalharmonisering av originalitetskravet, og DSM-direktivet som nå gjennomføres i norsk rett. Direktivet skal sikre et reelt vern for kunstnere, med bakgrunn i deres ofte svake forhandlingsposisjon. Hvordan bør spørsmålet om opphavsrett og rettighetsoverdragelse i arbeidsforhold forstås i lys av denne utviklingen?  

Iben Årtun Wright 

Prosjektet omhandler byrdefordelingsprinsipper som gjelder ved rekonstruksjon av selskaper. Jeg skal analysere forslaget til ny rekonstruksjonslov, og undersøke hvordan fordelingsreglene bør utformes, og i hvilken grad de bør fravike de alminnelige fordelingsreglene ved konkurs. Ved konkurs fordeles skyldnerens realiserte eiendeler mellom kreditorene etter en lovbestemt prioriteringsrekkefølge. Ved rekonstruksjon fordeles derimot byrden av selskapets økonomiske problemer mellom kreditorene, gjennom tiltak som gjeldsnedskrivning eller konvertering til egenkapital. Ettersom konkurs og rekonstruksjon har ulike formål, kan det være behov for ulike fordelingsregler. Samtidig bør reglene utformes slik at det ikke blir økonomisk gunstig for kreditorene å vente på konkurs fremfor å gå med på en rekonstruksjon. Gjennom prosjektet skal jeg sammenligne det foreløpige lovforslaget med rettstilstanden i Skandinavia, Storbritannia og USA, og analysere hvilke prinsipper som best balanserer hensynet til videre drift av virksomheter mot kreditorenes interesser. 

Kristina Obradovic 

Forskningsprosjektet mitt undersøker hvordan reglene om utflyttingsskatt på aksjegevinster bør utformes og anvendes for å være i tråd med statens internasjonale forpliktelser, særlig EU/EØS-retten og internasjonale skatteavtaler. Reglene om utflyttingsskatt ble i Norge endret i 2025 i skatteloven § 10-70. Det som engasjerte meg, er at temaet befinner seg i skjæringspunktet mellom nasjonal skatterett og internasjonal rett – og berører både individets rettigheter og statens interesser. Utflyttingsskatten er et godt eksempel på hvordan tekniske skatteregler kan få store praktiske og rettslige konsekvenser. Jeg ønsker å analysere hvordan slike regler kan utformes slik at de ikke fører til dobbeltbeskatning eller hindrer fri bevegelighet av personer. Formålet er å gi et bedre beslutningsgrunnlag for lovgiver og å redusere rettslig usikkerhet for skattytere. Jeg vil rette særlig fokus på praksis fra EFTA- og EU-domstolen, samt begrensningene som skatteavtaler setter for nasjonal beskatning. 

Kristoffer Pinås 

Prosjektet mitt handler om hvilke grenser som gjelder for bruken av overskuddsmateriale fra kommunikasjonskontroll for andre straffbare forhold, særlig etter straffeprosessloven § 216i første ledd bokstav d. Problemstillingen befinner seg i skjæringspunktet mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og hensynet til tiltaltes rettssikkerhet. Målet er å foreta en rettsdogmatisk analyse av gjeldende rett, og vurdere om det er forenlig med kravene i EMK art. 6 og 8. Temaet er aktualisert både av teknologisk utvikling og av at Riksadvokaten har uttrykt behov for rettslig avklaring. Den sentrale problemstillingen blir om man kan bruke overskuddsmateriale på mindre straffbare forhold, som ikke i seg selv kan begrunne slike inngripende etterforskningstiltak. I den sammenheng vil oppgaven særlig analysere hvordan forholdsmessighets- og subsidiaritetsprinsippet kan virke inn som rettslige skranker for bruken av overskuddsmateriale som bevis, og hvilken betydning disse har for ivaretakelsen av tiltaltes rettssikkerhet i møte med inngripende etterforskningsmetoder. 

Luka Serna Malmer 

Prosjektet mitt tar for seg kravet om årsakssammenheng ved erstatning for brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Det offentlige bruker årlig store summer på å kjøpe inn varer og tjenester fra private leverandører. Anskaffelsesregelverket skal sørge for at slike innkjøp skjer på en tillitsfull måte samtidig som ressursene brukes effektivt. Håndheving av anskaffelsesregelverket er overlatt til private rettssubjekter, og retten til å kreve erstatning ved brudd på regelverket utgjør en sentral håndhevingsmekanisme. Erstatning skal både virke reparerende for tilbydere som har lidt tap, og preventivt for oppdragsgivere som plikter å følge regelverket. Temaet for prosjektet er å klarlegge de ulike sidene av vilkåret om årsakssammenheng etter gjeldende rett. Et særlig fokus vil rettes mot problemstillingen om oppdragsgiveres adgang til å påberope avkortning som følge av at tilbyderen har medvirket til skaden, med utgangspunkt i Høyesteretts dom i HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen). 

Marta Daae Rafoss 

Temaet for prosjektet mitt er om traumatiske opplevingar kan påverke skuldevna i internasjonal strafferett. Eg tenker å ha eit spesielt fokus på barnesoldatar og krigsbrotsverk. Når ein ser på barnesoldatar ser ein på svært sårbare individ som ofte har gjort svært brutale krigsbrotsverk. Spørsmålet vert då om deira opplevingar som barnesoldat når opp til terskelen for manglane skuldevne som vert oppstilt i Roma-vedtektene artikkel 31. Det er klart at reglar og praksis rundt skuldevne og straffridom varierer frå land til land, og det er då eit klart behov for at internasjonale reglar er tilstrekkeleg klare. Det har til no berre vore ei sak i den Internasjonale Straffedomstolen (ICC) der slike spørsmål vart stilt, og det er framleis mykje usikkerheit rundt temaet. På eit område som manglar praksis ønsker eg å bidra til å avklare korleis traumar kan spele inn ved vurderinga av skuldevne i internasjonal strafferett. 

Megan Mary Thomas 

Prosjektet mitt handler om forholdsregler mot virkningene av angrep i internasjonal humanitærrett etter artikkel 58 i TP1 til Genève-konvensjonene. Jeg skal analysere hva som ligger i at partene i en væpnet konflikt skal, så langt det er mulig («to the maximum extent feasible»), ta forholdsregler for å beskytte sivilbefolkningen og sivile gjenstander som er under deres kontroll, mot virkningene av angrep. Bestemmelsen har en side til distinksjonsprinsippet, et helt grunnleggende prinsipp i humanitærretten, som pålegger stridende parter til enhver tid å skille mellom sivile og sivile mål på den ene siden, og stridende og militære mål på den andre. Artikkel 58 befinner seg i kjernen av humanitærretten, og belyser spenningen mellom militær nødvendighet og beskyttelsen av sivile. Dette aktualiserer en vurdering av hvor langt statenes plikt strekker seg, og hvilke faktorer som bør tas i betraktning ved vurderingen av hva som er mulig å gjennomføre. 

Oda Linnea Brekke Iden 

Masteroppgaven min handler om grensedragningen mellom formuerettslig kontraktsbrudd og straffbart bedrageri. Jeg vil undersøke når kontraktsbrudd, som i utgangspunktet bare gir grunnlag for ugyldighet eller avtalerevisjon, også kan rammes av straffeloven § 371 om bedrageri. Dommer som Stortingspensjon-dommen (Rt. 2012 s. 622) og Røeggen-dommen (Rt. 2013 s. 388) viser hvordan grensen mellom formuerettslig ugyldighet og strafferettslig ansvar i praksis kan være både flytende og uklar. Siktemålet med prosjektet er å analysere og tydeliggjøre hvilke rettslige terskler som må være overskredet før bedrageribestemmelsen kommer til anvendelse. Jeg vil undersøke hvilke likhetstrekk og forskjeller som finnes mellom reglene og hvordan disse rettsområdene spiller sammen. Analysen skal bidra til å klargjøre de rettslige kriteriene for grensedragningen mellom kontraktsbrudd og bedrageri, og dermed styrke forståelsen av samspillet mellom formuerett og strafferett. 

Sunniva Gaarder Fjeldstad 

Temaet for masteroppgaven min er forholdet mellom EU- og EFTA-domstolen ved tolkningen av EØS-retten. Da EØS-avtalen ble inngått, ble forslaget om en felles EØS-domstol for EU- og EFTA-pilaren skrotet, og løsningen ble i stedet to parallelle domstoler som begge tolker mye av det samme regelverket. Denne løsningen kan gjøre siktemålet om en “lik fortolkning og anvendelse av EØS-avtalen” vanskelig, og det kan i tillegg reises spørsmål om hvem som i realiteten fungerer som den autoritative fortolker av EØS-retten. I prosjektet vil jeg undersøke det rettslige rammeverket knyttet til samarbeidet mellom de to domstolene, og deretter analysere dialogen mellom EU- og EFTA-domstolen ved å ta utgangspunkt i utvalgte avgjørelser fra domstolene. Målet er å si noe om i hvilken grad domstolene følger hverandres resultater ved tolkningen av felles regelverk, og i tillegg se om det kan påvises en historisk utvikling av samspillet siden opprettelsen av EFTA-domstolen.  

Thomas Alexander Retzius 

Prosjektet mitt handler om relevansen og gjennomslagskraften til hensynet «preserving a fair allocation of taxing powers between member states» innenfor EU-domstolens «rules of reason»-doktrine. Hensynet er anført av medlemsstater for å rettferdiggjøre skatteregler som utgjør en restriksjon på grunnfrihetene. Innenfor EU-domstolens praksis har domstolens syn på denne typen argumentasjonen stått ovenfor en stor utvikling siden C-446/03 (Marks & Spencer). Sett i lys av EFTA-domstolens resultatorienterte forståelse av homogenitetsprinsippet, i blant annet E-28/15 (Jabbi), skal EU-domstolens forståelse av dette hensynet legges til grunn innenfor EØS-retten. Utviklingen i EU-domstolen har skjedd i lys av et EU-rettslig rammeverk om en tettere integrasjon mellom medlemsstatenes økonomi enn det som gjelder i EØS. Dette, sammenholdt med blant annet en annen lovgivningsmessig kontekst, reiser spørsmålet om det i et EØS-perspektiv uten videre bør legges til grunn en tilsvarende forståelse av hensynet. Temaet for prosjektet mitt er å klarlegge relevansen og gjennomslagskraften til dette hensynet i overgangen fra EU-retten til EØS-retten. 

Vemund Følstad Breivik 

Prosjektet mitt tar for seg arbeidsgivers aktivitetsplikt ved varsling, med særlig fokus på kravet om at et mottatt varsel innen rimelig tid skal bli «tilstrekkelig undersøkt», jf. arbeidsmiljøloven § 2A-3 (1). Jeg skal gjøre en analyse av arbeidsgivers undersøkelsesplikt ved mottak av varsler, jf. aml. §§ 2A-1 jf. 2A-2 (1) jf. 2A-3, herunder drøfte hvordan undersøkelsesplikten balanserer hensynene til både varslerens og den omvarsledes rettssikkerhet. Særlig vil jeg undersøke hvordan en økende bruk av mer inngripende undersøkelsesmetoder påvirker arbeidstakernes stillingsvern og rettsvern for øvrig. Et sentralt spørsmål i den forbindelse er hvorvidt dagens praksis er i tråd med varslingsinstituttets formål og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Temaet har blitt aktualisert som følge av oppmerksomhet rundt varsling generelt, og spesielt som følge av en voksende kritikk de senere år av hvordan slike saker blir undersøkt og håndtert. 

Åsmund Sekkeseter 

Prosjektet handler om innslagspunktet for konstitusjonell nødrett, det såkalte nødstilstandsvilkåret. Konstitusjonell nødrett skiller seg fra de kravene en stiller til myndighetsutøvelse i normalsituasjoner ved at det gir en rett til å sette seg utenfor enkelte bestemmelser i Grunnloven. Derfor eksisterer det et krav om nødstilstand – en "ekstraordinær situasjon". Prosjektet skal først redegjøre for gjeldende rett for når samfunnet og staten kan sies å være i en nødstilstand. Gjeldende rett kjennetegnes av uklarhet. I lys av denne uklarheten skal det videre sees på hvilken juridisk funksjon vilkåret om nødstilstand er ment å oppfylle, og om gjeldende rett oppfyller denne funksjonen.

• "With intent to destroy": En analyse av kravet til dolus specialis i FNs folkemordkonvensjon artikkel 2
   
• Lovgiver på dypt vann? En analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven
   
• EUs taksonomiforordning - En studie av taksonomiens rettslige implikasjoner for norske miljøkrav til utvalgte økonomiske aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren
   
• Konvertible lån som kilde til finansiering - Med særlig fokus på utvalgte problemstillinger for teknologiske oppstartsbedrifter organisert som aksjeselskaper
   
• Investorbeskyttelse mot unødige kostnader: En analyse av forbudet mot "unødige kostnader" i verdipapirfondforskriften § 2-25 (1) nr. 4

• Når er innsynskrav avgjort i tide? Ei utgreiing om «utan ugrunna opphald»-vurderingane etter offentleglova § 29 første ledd andre punktum.
   
• Spesiell kompetanse eller manglende distanse? Ei vurdering av praksis for inhabilitet i Høyesterett som føge av faglige ytringer, sett særlig i lys av upartiskhet og tillit.

• Hvilke implikasjoner har EØS-retten for vern av advokatkommunikasjon i Norge? – Fra et konkurranserettslig perspektiv
   
• Domstolsbegrunnelsens betydning for EMDs kontroll av barnevernsaker mot EMK artikkel 8: Særlig om prosessorientert kontroll
   
• Krav til saksbehandlingen ved vedtak om nedjustering av produksjonskapasitetet etter akvakulturloven § 9 tredje ledd
   
• Grensen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt i skatteloven § 5-1: Med fokus på beskatning av askjeinntekter og aksjer i arbeidsforhold
   
• Arbeidsgivers styringsrett i møte med arbeidstakers religionsfrihet og diskrimineringsvern. Begrensninger i arbeidsgivers adgang til å forby bruk av religiøse plagg og symboler på arbeidsplassen.
   
• Krav om proporsjonalitet ved omgjering av akvakulturløyve grunna miljøomsynet. Ein forvaltningsrettsleg studie av eit allment uavklart prinsipp med akvakulturretten som kontekst. 
   
• «Truende atferd» i straffeloven § 291 a)

• Hvordan vil de foreslåtte reglene i NOU 2016: 24 endre dagens bevisforbud- og bevisavskjæringsregler? - En analyse av NOU 2016: 24 § 8-1 og § 8-5 med særlig fokus på etterforsknings og påtalestadiet
   
• Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeiske finanstilsynssystemet
   
• Tvangsplassering av barn under 15 år - Bruk av barnevernloven § 4-24 på barn som begår lovbrudd før fylte 15 år 
   
• Oppdrettsfiskens rettslige Vern: Hvordan ivaretas hensynene fiskehelse og fiskevelferd i reguleringen av norsk akvakultur?

• Brudd på Grunnloven som gjenstand for fastsettelsessøksmål – særlig fokus på Grunnloven § 102, § 112 og § 115
   
• Naturulukkevilkåret og årsakskrava i naturskadeerstatningslova § 4 første og andre ledd
   
• En forstående og kritisk tilnærming til Ronald Dworkins rettsteori
   
• Manglande samtykkekompetanse som vilkår for tvang i psykisk helsevern
   
• Den historiske utviklingen til beviskravet i sivile saker - i lys av kritisk rettspositivisme

• Unnlatt bevissikring og beviskravreglene. Betydningen av unnlatt bevissikring ved fastleggelsen av beviskrav og bevisbyrde i sivile saker.
   
• Dommerens private kunnskap og rettens faktumfastsetting i sivile saker
   
• Signed, Sealed, Delivered — but Yours? Debtor’s assets and the scope of the bankruptcy estate under Norwegian and Chinese law
   
• Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon ved tolkningen av Grunnlovens menneskerettigheter etter grunnlovsrevisjonen i 2014

Publikasjoner

• Malin Aaen, Påtalemyndighetens objektivitetsplikt, Tidsskrift for strafferett, Vol. 22, Iss. 3 / 2022
   
• Anna Regine Arntsen, «Truende atferd i straffeloven § 291 bokstav a» i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 53-105. Tilgjengelig via Lovdata Pro.
   
• Mari Bygstad, «Lovgiver på dypt vann? An analyse av pantereguleringen i havbunnsmineralloven», MARIUS nr. 573, 2023
   
• Tollef Otterdal Heggen, «Er nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden eigentleg nasjonale? Krav om uavhengige nasjonale tilsynsmyndigheiter for finansmarknaden i EU, EØS og Noreg». Tilgjengelig via Lovdata Pro. 
   
• Håvard Holsen, Konkurransemyndighetenes rett til innsyn i advokatkommunikasjon, Lov og Rett, 06 / 2022 (Volum 61)
   
• Ingrid Marie Myklebust, Årsakskravet «direkte skyldes» i naturskadeerstatningslova § 4 første ledd, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett, 03-04 / 2019 (Volum 16)
   
• Viljar Johnsen Nerheim, Berikelsesbegrensning ved restitusjon av formuesoverføring utenfor kontrakt? Om condictio indebiti og ugyldighet, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 1 / 2022 (Volum 135)
   
• Marte Dahl Reisæter, Effektiv rettsbeskyttelse under EØS/EFTA-statenes tilknytning til Det europeisike finsanssystemet, Lov og Rett, 04 /2021 (Volum 60)
   
• Jakob Mykland Revheim, «En kritisk analyse av straffeloven § 311 og rekkevidden av forbudet mot befatning med overgrepsmateriale av barn», i Jørn Jacobsen (red.), Fra rettsgode til straff. Fem strafferettslige studier, Karnov 2023 s. 151-194. Tilgjengelig via Lovdata Pro.
   
• Tarjei Ellingsen Røsvoll, Overvektsprinsippets fremvekst, Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2-03 / 2020 (Volum 154)

Priser

• Øyvind Villanger, Konkurransetilsynet sin masterpris i konkurranserett 2023 for oppgaven «Forholdet mellom art. 102 TEUV og Digital Markets Act – Om hvordan Digital Markets Act supplerer forbudet mot misbruk av dominans i art. 102 TEUV.»