Hjem
Det juridiske fakultet

Forskning ved Det juridiske fakultet

Forskningen ved det juridiske fakultet er forankret i sterke fagmiljøer innen de tradisjonelle juridiske disiplinene. Fagmiljøene deltar samtidig i tverrfaglige, nasjonale og internasjonale samarbeid blant annet gjennom UiBs satsingsområder globale samfunnsutfordringer, marin forskning og klima- og energiomstilling.

Forskning Det juridiske fakultet, UiB.
Fakultetet har flere forskergrupper som deltar aktivt i ulike nettverk nasjonalt og internasjonalt.
Foto/ill.:
Colourbox.

Det juridiske fakultet i Bergen har stor bredde i forskningen sin, og består av flere internasjonalt ledende fagmiljøer med sterke forskningsnettverk. Store deler av forskningen skjer i tett samarbeid med offentlig forvaltning og det praktiske rettsliv, og imøtekommer umiddelbare forskningsbehov. Forskergruppene arbeider også aktivt med forskningsspørsmål relatert til de store samfunnsutfordringene.

I tråd med strategiplanen 2016-2022 vil fakultetet satse på forskning innenfor klima- og energiomstilling, globale samfunnsutfordringer og havforvaltning. Fakultetet vil også videreføre styrkingen av rettsområdene formuerett, strafferett og konkurranserett. For å nå målet om å øke antallet fagmiljø i verdensklasse har fakultetet for 2021-2022 besluttet å satse på blant annet innsatsområdene attraktive og robuste fagmiljø, økt eksternfinansiering, økt tverrfaglig og eksternt samarbeid og ph.d.-utdanning på høyt internasjonalt nivå i handlingsplanen for for forskning.

Mange av fagmiljøene ved fakultetet deltar i et utstrakt tverrfagkultært samarbeid med sentre og forskningsprosjekter ved andre fakulteter ved Universiteter i Bergen. Dette gjelder særlig forskergruppen for Rettsstat, Strafferett og straffeprosess, Ressursforvaltning, Familierett, arverett, personrett og barnerett, Velferdsrett og Informasjons- og innovasjonsrett og Rettshistorie, rettskultur og komparativ rett. Fakultetet er deltaker i Bergen Offshore Wind Center (BOW) og Center for Climate and Energy Transformation (CET) og Bergen senter for konkurranserett og økonomi (BECCLE). Fakultetet er partner i Center on Law and Social Transformation og deltar i Middelalderklyngen og i Universitetet i Bergens humaniorastrategi.

Organisering i forskergrupper

Forskningen ved fakultetet utvikles gjennom samarbeid i forskergrupper innenfor relativt brede fagfelt. Det er et utstrakt faglig samarbeid mellom forskergruppene, og det er til enhver tid mange masterstudenter som deltar aktivt i gruppene, enten som forskerlinjestudenter, vitenskapelige assistenter eller som assosierte medlemmer med særskilt kompetanse på området.

Forskergruppene ble opprettet i 2005. Forskergruppelederen har det administrative ansvaret for felles faglige aktiviteter, og har rollen som lokal høringsinstans på fagmiljøets vegne. Alle ansatte er medlem i en eller flere forskergrupper og det er et utstrakt faglig samarbeid mellom forskergruppene. Mange fagpersoner i de ulike forskergruppene er medlem av ulike styringsgruppen innenfor satsingsområdene ved UiB, og er tilknyttet ulike senter eller tverrfaglige klynger på UiB.

Fakultetet er i ledelseslinjen organisert som én faglig enhet. Prodekan for forskning, Anne Marie Frøseth, er øverste faglige leder for forskningsvirksomheten og ph.d.-programmet. Seniorrådgiver Randi Sæbøe er team-leder for forskningsrådgiverne. Forskningsutvalget har det overordnede ansvaret for kvalitetssikring og strategisk utvikling av forskningsvirksomheten og ph.d.-programmet. Fakultetet er delt inn i 15 forskergrupper, som stort sett har et delt lederskap.

Forskningsprosjekter

Fakultetet deltar og koordinerer mange eksternfinansierte prosjekter, med støtte fra Norges forskningsråd. Fakultetet har ogå samarbeidsavtaler med offentlige etater og har fått midler fra stiftelser og private aktører om finansiering av store forskningsprosjekter på strategiske satsingsområder.

Se forskningsprosjektene her.

Internasjonale samarbeid

Fakultetet har et internasjonalt ledende strafferettsmiljø som dekker hele fagfeltets spesialdisipliner, og et toneangivende fagmiljø i EU/EØS-rett, konkurranse og markedsrett, som samarbeider tett med økonomer i det europeisk ledende forskningssenteret BECCLE.

Fakultetet er videre internasjonalt anerkjent for sin domstolsforskning om domstolenes rolle og utvikling i rettstaten. Fagmiljøet i formuerett har stor produksjon av grunnforskning innenfor formueretten, og et toneangivende fagmiljø innenfor dynamisk tingsrett, konkurs- og gjeldsforfølgningsrett. Formuerettsmiljøet representerer videre en stor bredde innenfor forskning i obligasjonsrett og erstatningsrett. Fakultetets samlede privatrettsmiljø har flere innslag av tverrvitenskapelig orientering, og har gitt mange bidrag til internasjonale forskningsprosjekter.

Fakultetet har et sterkt og internasjonalt fagmiljø innenfor rettshistorie, rettskultur og komparativ rett, og et tverrfaglig og skandinavisk ledende fagmiljø i prosessrett med tverrvitenskapelig forskning i alternativ konfliktløsning. Fagmiljøet i velferdsrett, består av flere internasjonalt anerkjente toppforskere innenfor forvaltningsrett, helserett og menneskerettigheter. Fagmiljøet er særlig anerkjent for sin migrasjonsforskning, og forskning på vern av sårbare grupper.

Fakultetet har et sterkt fagmiljø med utstrakt tverrfakultært samarbeid på UiB innenfor feltene bærekraftig ressursforvaltning, klima- og energiomstilling. Fagmiljøet deltar i en rekke tverrvitenskapelig forskningsprosjekter, og er deltakere i sterke internasjonale forskningsnettverk.

Handlingsplan for forsking

Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel for å nå fakultetets strategiske mål. Planen er forankret i fakultetets strategi «Juridisk fyrtårn – regionalt, nasjonalt og internasjonalt». Den bygger på planen for 2018-2019 som ble revidert høsten 2020 og videreutviklet for fakultetets strategiperiode frem til 2022. 

Les handlingsplanen for forskning 2021-2022 her.

Forskerlinjen ved fakultetet

I 2017 etablerte fakultetet forskerlinjen, som er et ledd i Forskningsrådets nasjonale pilotprosjekt for forskerlinjer der finansieringen delvis kommer fra Forskningsrådet. Det juridiske fakultet er den eneste institusjonen med juridisk utdanning som er en del av dette programmet i dag. Forskerlinjen er sentral i fakultetets satsing på rekruttering til ph.d.-programmet, som er et formål bak Forskningsrådsprogrammet. Undervisningen på det ettårige masterprogrammet er koblet til undervisningen på ph.d.-utdanningen.

Studentene skal skrive en stor masteroppgave på 70 studiepoeng i løpet av ett år, og undervisning med faglig fordypning med utgangspunkt i sitt selvvalgte tema, økt forståelse for juridisk metode og kunnskap om hvordan man arbeider som rettsforsker. Forskerlinjen skal også gjøre studentene bevisst på forskningsmetodens og opplæringens relevans for transferable skills til andre juridiske yrker, som krever selvstendighet, evne til systematisk arbeid over tid med store juridiske tekster og håndtering av stort og komplekst kildetilfang.