Vi forsker og utdanner innenfor fornybar energi

Bergen Offshore Wind CEntre (BOW)

Samler Universitetet i Bergen sin satsing på havvind, med forskere fra Juridisk fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 

Viktige forskningsspørsmål i BOW:

• Hvor bør man bygge havvind?
• Hvordan få ned kostnadene pr produsert kWh/ gjøre havvind konkurransedyktig på pris?
• Hvordan minimere miljøavtrykk og konflikter omkring havvind

Havvind kommer til å vokse voldsomt de neste årene og vil bidra til avkarbonisering av energiforsyningen. Teknologier som utnytter energien fra tidevann, bølger, sol og temperaturforskjeller eller forskjeller i salinitet i havet, er også diskutert.

I flere markeder er bunnfaste turbiner allerede konkurransedyktige med alle andre energikilder, også fossile. Teknisk potensial for havvind er estimert til 6–23 ganger dagens globale produksjon av elektrisk energi. Med økt effektivitet og reduserte kostnader forventes en sterk vekst i installasjon av havvindturbiner frem mot 2050.

Danmark har planer om å bygge en kunstig energiøy i Nordsjøen innen 2030. Potensialet er 10 GW på sikt. I tillegg skal det bygges ut havvind med kapasitet for 2 GW. Financial Times kallar prosjektet «the world’s most ambitious offshore wind project».

• Rapport: Hva betyr havbasert fornybar energi og mineraler på havbunnen for Norge? 

I Norge er området Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II utpekt som konsesjonsområder. Våre miljøer har allerede beregnet hvor mye havareal som trengs:

• Les mer: Havvindturbiner på 70 ganger 70 km hav er nok til å produsere like mye kraft som hele den norske vannkraftproduksjonen er i dag.

Hydrogenforskning på UiB - her finner du mer informasjon om ulik aktivitet på UiB innen fagfeltet.

Hydrogen og ammoniakk vil være viktige energibærere i fremtiden, blant annet innen grønn skipsfart. Hydrogen kan produseres fra fornybare så vel som ikke-fornybare energikilder, og brenselsceller kan omdanne hydrogen til elektrisitet med høy virkningsgrad.

Innen hydrogen og ammoniakk arbeider man bla. med eksplosjonssikkerhet og fornybar produksjon av hydrogen og ammoniakk.

• Forskning: Lagring av hydrogen under bakken gir enorm kapasitet.
• Les mer: Norsk skipsfart skal halvera utslepp innan 2030.
• Les mer: I et felles innlegg tar Statkraft, Kværner, Yara, Greenstat, Hexagon Composites og Nel til orde for et norsk hydrogeneventyr, i håp om å skape 10.000 til 15.000 nye arbeidsplasser.
• Les mer: Tidleg i 2024 kan ein ny fabrikk til over ein milliard kroner stå klar til å produsera flytande hydrogen på Mongstad.

Geologer og matematikere ved UiB forsker på geotermiske energiressurser og hvordan disse best mulig kan utnyttes. Forskere undersøker reservoarbergartene for å finne ut hvordan bergartenes egenskaper påvirker væskestrøm og varmetransport i undergrunnen.

De utvikler matematiske modeller og numeriske metoder for prosesser i undergrunnen knyttet til produksjon fra reservoarene.

Utgangspunkt for aktuelle teknologier for både fornybar energi, fornybare materialer, og for tiltak som reduserer utslipp av CO2 til atmosfæren.

Moderne biodrivstoff basert på biologiske avfallsstrømmer kan brukes enten som erstatning for eller som tilsetningsstoff til fossilt brensel.

• Les mer: Pellet av trevirke kan erstatte kullfyring i kraftverk. 

I kombinasjon med fangst og langsiktig lagring (CCS) tillater biodrivstoff utvinning av CO2 fra miljøet. 

Energi fra solen er en hurtigvoksende energiform på verdensbasis. Kommersielle solceller kan konvertere solenergi til strøm med en virkningsgrad på opptil 20 prosent.

I Norge og mange andre steder reduseres imidlertid effektiviteten veldig mye på grunn av skyer og regn. Forskere ved Universitetet i Bergen forsker på hvordan nanoteknologi kan bedre effektiviteten til solcellene i diffust lys.

Antall solskinnstimer varierer mye fra sted til sted. På taket av Geofysisk institutt, UiB, er det målt solskinnstid siden 1952. Nøyaktig beregning av lokale solressurser er viktig for en vellykket utnyttelse av solenergi til strømproduksjon.

Klimaendringer vil endre tilsiget til norske kraftverk. Hva skjer dersom norske isbreer smelter mye de neste tiårene?

Flere norske kraftverk får mye av vannet sitt fra breer som for eksempel Folgefonna. Hva skjer med breene og hvordan kan dette påvirke kraftproduksjonen?

Ledelse

Energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa koordinerer arbeidet med fornybar energi ved UiB.