Hjem
Avdeling for kulturhistorie

Høvdinggården på Eide, Gloppen

Eide gloppen, rekonstruksjon romertidsgård

Sommeren 2000 gjennomførte Bergen Museum en arkeologiske flateundersøkelse på Mona terrassen på Eide i Gloppen. Det var spor etter et kokegropfelt og tre bygninger fra jernalder.

Den eldste bygningen var en 24 meter lang og 7 meter bred gårdsbygning fra førromersk jernalder. Denne bygningen erstattes i yngre romertid av et imponerende gårdsanlegg bestående av en hallbygning og tilhørende fjøs/stallbygning.

Hovedbygningen har vært et 43,3 meter lang og 8 meter bredt stolpebygd langhus, med flere innganger/rom og plankevegger i syllstokk. Bygningen har hatt lang levetid og vært gjenoppbygget to ganger. En rekke ildsteder i bygningens midtakse viser at hele huset har vært benyttet til beboelse/aktiviteter. Gården hadde egen fjøsbygning som lå parallelt med hovedbygningen. Trolig har gårdens hovedfamilie vært bosatt i den nordvestlige delen, og det øvrige hushold (tjenere etc?) i søndre del av bygningen. I midten av bygningen med to innskutte innganger i hver langside har det vært et stort åpent rom (12,5 x 7 m), som er nærliggende å tolke som hallrom. Stedet hvor en hødving utøvde sin makt, hvor politiske, økonomiske og religiøse avtaler ble inngått, og hvor religiøse fester ble avholdt. Gården var trolig datidens maktsentrum i Gloppen.


Gården dateres fra romersk jernalder og til første del av folkevandringstiden. Gården er dermed delvis samtidig med det kjente rike gravfunnet "Evebøhøvdingen" 3-400 meter lenger mot nord. Denne graven dateres til 450-500 E.kr. Graven til Evebøhøvdingen er en av de rikeste gravene fra denne perioden her i landet. Graven ble funnet og utgravd i 1889, og gravgodset tyder på at den døde har vært en mann med sterke kontakter langt utover landets grenser. Det er høyst sannsynlig at han vokste opp på akkurat denne gården på Eide.