Hjem

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Ny visedekan

Slik skal Gunn kople kunnskapsmiljøene mot næringslivet

Den erfarne geologen Gunn Mangerud går inn i fakultetsledelsen for å styrke satsingen på energiomstilling. – Målet er å bidra til at UiBs forskning og utdanning på området fortsetter å øke i omfang, styrke og synlighet.

Gunn Mangerud
VISEDEKAN: Professor Gunn Mangerud arbeider ved Institutt for geovitenskap og skal jobbe med fornybar energi-feltet som ny visedekan på MatNat-fakultetet.
Foto:
Jens Helleland Ådnanes

– Økt aktivitet, samarbeid og tverrfaglighet er stikkord. Dette er selvsagt ikke noe jeg skal få til alene. Det forutsetter at mange i forskningsmiljøene bidrar. Det positive er at det allerede har skjedd svært mye på dette feltet de to siste årene her på UiB. Jeg jobber tett med energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa. Vi har et kompetent strategisk utvalg med representanter fra alle fakultet som skal være gode tilretteleggere og motivatorer og vil bistå med kloke råd, sier Gunn Mangerud.

Den nye visedekanen mener Universitetet i Bergens tre satsingsområder må sees i sammenheng: Både marin og globale utfordringer er tett knyttet til klima og energiomstilling, ikke minst i et globalt perspektiv. 

Mangerud trekker fram at UiB og Bjerknessenteret er allerede i den internasjonal forskningsfronten innenfor klima. Derfor vil hun konsentrere seg mest om energiomstilling og trekker fram to initiativ som allerede er i gang:

– Jeg ønsker å synliggjøre og styrke det vi allerede har, og samtidig bidra til mere samarbeid på tvers. Dette er et arbeid som tar tid, og må skje i dialog. Jeg er overbevist om at den tverrfaglig tilnærmingen er UiBs styrke. Mange av problemstillingene er tverrfaglige av natur, og vi har mange solide fagmiljø som har relevans for feltet. Vi kan derfor få til så mye mer. Bare tenk på energi. Kan vi få fattige land til å gå rett på fornybare kilder? Det vil det være et viktig bidrag for å få ned utslippene. Dette krever kunnskap om en rekke felt innenfor samfunnsvitenskap, psykologi, naturvitenskap og jus.

Hvilke ambisjoner har du på vegne av UiB?

– At UiB skal bidra tungt og bredt til kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for at verden skal få til en energiomstilling, og at vi skal «synes» der ute som et universitetet som er i førersetet på feltet. På vegne av UiB må jo ambisjonen også være å etablere flere sentre gjennom virkemiddelapparatet. Vi vet jo av erfaring at slike sentre har en egen kraft for å tiltrekke seg gode forskere og forskningsmidler.

På hvilken måte kan du bistå forskere og miljøer som søker samarbeidspartnere? 

– På forskernivå finner de fleste selv samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. Forskning må være bottom-up. Vi kan motivere, skape oppmerksomhet og fasilitere arenaer og møteplasser slik at nye samarbeidskonstellasjoner oppstår. Vi må mobilisere nye miljø og knytte kontakter der vi tror det er muligheter. Vi må også prøve å få UiB folk inn i arbeidsgrupper som påvirker og setter agenda, særlig i forbindelse med de nye EU-programmene.

Hvilke aktører er naturlig å forbedre samarbeidet med?

– Vi skal skape bedre og tettere samarbeid lokalt og regionalt både med offentlig sektor, regionalt næringsliv og andre aktører. Regionen vår har de beste forutsetninger. Det skjer veldig mye på fornybarsiden. Vi har som universitet ansvar for å bidra til kunnskapsoverføring, men husk: Vi trenger også å forstå de problemene som skal løses. Dette må være toveis-prosesser. 

– Lokalt har vi en stor og viktig samarbeidspartner i NORCE på laget. I tillegg må vi videreutvikle godt samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og de andre forsknings- og utdanningsinstitusjonene i regionen. Som et lite land må vi selvsagt samarbeide både nasjonalt og internasjonalt knyttet til spesielle satsinger. 

Hvilke mål har du?

– Formelt etablere en kunnskapsklynge for energiomstilling og fornybar energi. Klyngen skal være et virkemiddel for at vår forskning og undervisning skal bidra til å føre oss over i fornybarsamfunnet. Den skal være bro mellom kunnskapsmiljøene og næringsliv/offentlig sektor. 

På lang sikt skal miljøet i Bergen være det man peker på når man snakker om forskning og kompetanse på energiomstilling! Mange av oss kommer til å jobbe i det nye EnTek-bygget. 

Det skal være noden i energiomstillingsklyngen med state of the art-fasiliteter innen laboratorier. Dette er grunnstammen i den naturvitenskapelige forskningen som leder inn i fornybarsamfunnet. Plassert tett på de andre klyngene, vil dette bli et kraftsentrum. Det kommer til å vrimle av dyktige studenter, forskere, grundere og annet næringsliv!