Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Pappakontakt påvirker helsen

Lite fortrolighet med far etter skilsmisse påvirker helsen til barna negativt. – Viser at kontakt med begge foreldene er viktig, sier professor emeritus Eivind Meland.

Foto av en mann som holder hender med en liten gutt
Foto/ill.:
Colourbox

40 prosent av alle 17-åringer har opplevd en skilsmisse ifølge tall fra Folkehelseinstituttet,

– Vi ønsket å undersøke hva det er som skjer med fortroligheten til mor og far etter en skilsmisse, og hvordan fortroligheten påvirker framtidig helse, forklarer professor emeritus Eivind Meland ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Forskerne inkluderte 1225 ungdommer fra Sogn og Fjordane i undersøkelsen. De ble spurt om hvor lett eller vanskelig det var å snakke med foreldrene sine, gradert fra «svært vanskelig eller mistet kontakt» til «svært lett».  

De fikk også spørsmål om såkalte subjektive helseplager, som inkluderer både psykiske og fysiske symptomer som mage- og nakkesmerter, hodepine, svimmelhet, depresjon og nedstemthet og søvnvansker. Undersøkelsene ble gjennomført i 2011 og 2013. 213 av ungdommene hadde skilte foreldre i 2011. To år etter var tallet økt til 270.

– Skilsmissen virker ikke å ha noen konsekvens for fortrolighet med mor, men er sterkt relatert til dårlig fortrolighet til far, sier Meland

– Videre ser vi at fortrolighet til både mor og far er viktig for helsen til ungdommene to år etter, sier Meland

Hvis barna derimot har god fortrolighet til begge foreldrene etter bruddet, ser skilsmissen ikke ut til å påvirke verken helsa eller selvtilliten til barna negativt.

Flest helseplager med dårlig pappakontakt

Forskerne så en klar sammenheng mellom fortrolighet med far og helseplager senere i livet:

– De barna som etter skilsmissen rapporterer om at de synes det er svært vanskelig å snakke med far, eller som har mistet kontakt med far, har også flest subjektive helseplager, sier samfunnsmedisineren.

Det var også en klar relasjon mellom skilsmisse og dårlig pappakontakt, men i artikkelen tar ikke forskerne stilling til om skilsmissen i seg selv har påvirket forholdet til far i en negativ retning:

– Mye tyder på at dårlig pappakontakt også forelå før skilsmissen, og dårlig kommunikasjon i familien kan være en årsak til bruddet. Etter at artikkelen ble antatt har vi gjort supplerende analyser som bekrefter at barnets kontakt med far har blitt sterkt forverret etter skilsmissen. Artikkelen skulle selvsagt hatt med denne analysen, medgir Meland.

Jenter har dårligst fortrolighet med far

Dataene viser også at jentenes fortrolighet med far er dårligere enn guttenes. Det er også jentene som sliter mest med subjektive helseplager. Konsekvensene av dårlig fortrolighet ser imidlertid til å være ganske lik mellom kjønnene:

– I tallene så vi en viss tendens til at jentene ble mer påvirket av dårlig foreldrekontakt enn guttene, men denne forskjellen var ikke signifikant, sier Meland.

Underkommunisert tema

Datasettet inkluderer informasjon om samværsform og bostedsordninger, men svarene var for unøyaktige til å kunne inngå i artikkelen. I datasettet var det tre imidlertid tre ganger så mange barn som rapporterte om ingen kontakt med far enn med ingen kontakt med mor:

– I skilsmissesaker som ender i retten er det oftest mor som ender opp med hoved-omsorgen, sier Meland, men han legger til at han ser at tendensen går i retning av delt bosted der partene enes om omsorgen.

Samfunnsmedisineren mener likevel at viktigheten av farskontakten etter skilsmisse er et underkommunisert tema:

– Vår forskning viser at fortrolighet til både mor og far etter skilsmisse er gjensidig viktig for barnas helse. Det bør påvirke familiepolitikken, mener den pensjonerte professoren.

Forskningen er også omtalt i NRK Hordaland  og i Forskning.no

Artikkelen kan leses her: https://journals.sagepub.com/eprint/7XPPIF6SNDMKZSQR4ESI/full