Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet

– Du er i hormonenes vold

Visste du at strippere tjener mer når de har eggløsning? Eller at kjærlighetssorg på et vis kan måles? I anledning Valentinsdagen tar hormonforsker Elinor Chelsom Vogt oss igjennom det som skjer i kroppen når man er forelsket.

Elinor Vogt holder opp et papirhjerte
Foto/ill.:
Kim Andreassen

Hjertet banker, rødmen brer seg, en nærmest kvalmende overveldende følelse brer seg i kroppen når du er nær denne personen. Du er kanskje forelska? Hvorfor føles det så fint og fælt på en gang? Hva er det som skjer i kroppen vår når man er forelsket?

Elinor Chelsom Vogt er overlege og stipendiat innenfor fagfeltet endokrinologi, ved Klinisk institutt 2. Egentlig forsker hun på kvinner som kommer i tidlig overgangsalder, men hun er så grei at hun har tatt seg tid til å svare på noen av disse spørsmålene over, i anledning Valentinsdagen:

1. Først og fremst, hva er et hormon?

Hormoner defineres som kjemiske stoffer som transporteres med blodet til målceller hvor de utløser bestemte fysiologisk responser.  Hormonene deltar for eksempel i regulering av næringsopptak, væske balansen og de regulerer vekst og benomsetning. Hormoner er også viktige for organismens tilpasning til stress og påkjenninger av forskjellig art og de er av avgjørende betydning for seksualitet og formering.

2. Hva skjer i kroppen når man er forelsket?

Når blodet bruser er man i hormonenes vold. Tilstanden kan måles fysiologisk blant annet gjennom endrede nivåer i hormoner og også nevrotransmittorer. Et av de sentrale hormonene er «kjærlighetshormonet» oxytocin. Dette hormonet er sentralt i utvikling av intimitet og empati mellom kjærester og det er også viktig i tilknytningsprosessen mellom mor og barn. Hos noen dyr er høye oxytocin-nivåer også assosiert med mer monogam atferd.

Det er ganske intenst å være forelsket, men det kan også være mye usikkerhet. Man vet jo ikke om følelsene er gjengjeldt. Kanskje er denne stressituasjonen gunstig for utviklingen av et forhold: Det har vist seg at mennesker som sammen går gjennom situasjoner som trigger økning i stresshormonene opplever sterkere tilknytning til hverandre. Senere i forholdet reduserer den sosiale kontakten mellom partnerne stressnivåene, og par som har vært sammen lenge har lavere nivåer av stresshormonet kortisol enn enslige. Kortisol bidrar til å etablere parforholdet, men senere bidrar parforholdet til å redusere stress og dermed kortisol.

Dopamin er også sentral i forelskelsen. Det kalles et «lykkehormon», men er egentlig en nevrotransmittor som er sentral i områder i hjernen som har med belønning og avhengighet å gjøre. Kjønnshormoner er dessuten sentrale i den seksuelle tiltrekningen mellom de forelskede, både når det gjelder libido og valg av partner. 

3. Er det perioder man har lettere for å bli forelsket enn andre?

Den evolusjonsmessige underliggende årsaken til forelskelse er reproduksjon og artens overlevelse. Dette er jo mest aktuelt i fertil alder, og det er kanskje i puberteten, i begynnelsen av den fertile perioden, man opplever de sterkeste forelskelsene. Men det finns «mang slags kjærlighet» som Jan Eggum synger og man kan heldigvis bli forelsket i alle aldre.

4. Hva med når forelskelsen går over?

Kjærlighetssorg kan faktisk få fysiske utslag. På funksjonelle MR undersøkelser har man hos personer med kjærlighetssorg registrert aktivitet i områder der vi også finner besettelse og fysisk smerte. Det finnes også en somatisk tilstand som heter «broken heart syndrome» eller "takutsubo syndrom", der stress utløser en skade på hjertemuskulatur.

5. Kan man gjøre noe selv for å føle seg mer forelsket? Kan man for eksempel spise noe?

Bruk av afrodisier i form av eliksirer, parfymer og urtemedisiner er beskrevet i historisk litteratur. I nyere tid har man også forsøkt å påvirke kjærlighet og libido med hormonsubstitusjon og narkotiske stoffer som MDMA og amfetamin. Effekten er imidlertid høyst usikker. Jeg anbefaler heller konservative metoder. Vi er nemlig ikke underlagt hormonene våre. Vi kan også modifisere dem og slik tenne gnisten i forholdet gjennom våre handlinger. Berøring og fysisk kontakt øker nivåene av kjærlighetshormonet oxytocin. Kjør på med positivt stress i form av spennende og overaskende opplevelser, slik kan man få en midlertidig synkronisert kortisolboost og øke sjansene med den utkårede.

6. Man snakker om at man har «kjemi». Har det noe med hormoner å gjøre?

En type lukthormoner kalt feromoner er sentrale i den ubevisste kommunikasjonen mellom potensielle partnere. Vi sprer alle kjemiske signaler med distinkte kjennetegn som ubevisst forteller noe om hvem vi er. Til og med genetiske trekk som vevstyper, registreres og antas å spille en rolle i valg av partner.

Sosiobiologiske studier finner videre at kvinner under eggløsning tiltrekkes av maskuline alfahanner, mens resten av syklus foretrekker de mykere menn. At strippere under eggløsning tjener mer penger enn strippere som ikke har eggløsning, sier noe om hva som påvirker menn.