Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Antipsykotika kan gi sterk reduksjon i risiko for utagering hos pasienter med schizofreni

En ny UiB-studie viser at antipsykotiske legemidler er forbundet med betydelig reduksjon i risikoen for aggressiv og utagerende adferd blant schizofreni-pasienter. Samtidig viser studien at bruk av beroligende medisiner kan virke mot sin hensikt.

Maria Fagerbakke Strømme, PhD-stipendiat
FORSKER PÅ MEDISINBRUK: Stipendiat Maria Fagerbakke Strømme har skrevet doktorgrad om effektene av medikamentell og ikke-medikamentell behandling av schizofreni-pasienter.
Foto/ill.:
Paul André Sommerfeldt

Hovedinnhold

Dette kommer fram i en forskningsartikkel som er en del av doktorgradsarbeidet til lege og stipendiat Maria Fagerbakke Strømme ved Universitetet i Bergen. I juni disputerte hun med avhandlingen "Use and non-use of antipsychotics and other psychotropic drugs in schizophrenia".

Som en del av arbeidet har Strømme og hennes forskerkolleger ved Klinisk institutt 1 ønsket å finne ut mer om hvordan man kan bedre forebyggingen av aggresjon blant pasienter med schizofreni.

– For disse pasientene kan det være farlig å ha en aggressiv og utagerende adferd. I verste fall kan det ende med alvorlige voldshandlinger og drap, eller at de selv dør, sier Strømme.  

Hun forteller at forskergruppen satt med et klart inntrykk fra media av at det de siste årene har vært en sterk økning av voldshendelser der pasienter med en schizofreni-diagnose har begått alvorlige voldshandlinger i psykotisk tilstand.

– Det er derfor viktig å redusere risikoen for denne typen adferd. Samtidig er det viktig å understreke at de aller fleste med schizofreni ikke er voldelige og aggressive mot andre, påpeker Strømme.

Fulgte over 600 pasienter

Artikkelen baserer seg på data fra en svært omfattende studie som er gjort med schizofreni-pasienter. I en periode fra mai 2005 til juni 2014 fulgte forskerne i alt 663 pasienter som ble utskrevet fra Haukeland universitetssjukehus. Samtlige hadde en schizofrenidiagnose og ble fulgt opp inntil 10 år. Gjennom hele perioden kartla forskerne hvilke medisiner (psykofarmaka) som ble gitt til pasientene.

Det ble også registrert når pasientene ble re-innlagt, og om de ble vurdert til å ha en aggressiv og utagerende adferd som krevde tiltak fra personalet. Videre undersøkte man om det å bruke ulike medisiner var forbundet med en økt risiko for uønsket adferd, samt eventuelle endringer i perioder der pasientene ikke fikk antipsykotika.

- Når vi gir medisinene ønsker vi at de skal være til hjelp på ulike måter, ettersom de ulike medisinene virker på forskjellige symptomer, sier Strømme.   

Sterkt beskyttende effekt

For schizofreni-pasienter er det ikke uvanlig å få en blanding av antipsykotiske legemidler, antidepressiva og benzodiazepiner (angstdempende/beroligende midler). Angstdempende medisiner brukes gjerne i en akuttfase og gis vanligvis i en avgrenset periode. 

– I studien analyserte man medikamentene hver for seg og sammen. Hovedfunnet var at antipsykotika er forbundet med en sterk beskyttende effekt ved aggresjon og en sterk reduksjon i risikoen for utagerende adferd. Risikoen var redusert med 67 prosent sammenlignet med perioder der pasienten ikke brukte antipsykotika. 

– En balansekunst å si stopp

Forskerne fant i tillegg en svak sammenheng mellom bruk av antidepressiva og redusert fare for utagerende adferd. Samtidig understreker hun at alle medisinene, og særlig beroligende medikamenter, kan føre til uheldige bivirkninger. 

– Er man alvorlig syk, gir det økt sjanse for å få beroligende medisiner. Men den alvorlige sykdommen kan i seg selv også øke risikoen for aggresjon. Vi kan derfor ikke slå fast om det er beroligende medisiner som fører til økt aggresjon, eller om aggresjonen fører til mer medisinbruk. Beroligende midler kan være nødvendig å gi i en periode, men det er en balansekunst å vite når man skal si stopp. Ut fra våre funn er dette viktig å se nærmere på, mener forskeren. 

Viktig for flere grupper

Hun legger til at nye funn rundt virkningene av medisiner som blir gitt til pasienter med schizofreni vil ha betydning både for helsepersonell, for pårørende og ikke minst pasientene selv. 

– Vi vet at også pasientene er opptatt av å finne ut mer om medikamentbruken og nytteverdien, særlig når dette balanseres opp mot bivirkningene. Skulle man begå en alvorlig voldshandling mens man er psykotisk, vil det også være et stort traume for pasienten. Vi ønsker å bidra til at pasientene kan ta et mest mulig kunnskapsbasert valg, slik at de kan ha det så bra som mulig, sier Strømme.

Klikk på lenken for å lese hele forskningsartikkelen:

Overactive, aggressive, disruptive and agitated behavior associated with the use of psychotropic medications in schizophrenia”.  

Les også omtale av studien i Dagens Medisin