Tidlig snusstart kan gi økt astmarisiko

I Norge snuser om lag 16 prosent av befolkningen. Det er vanligst blant unge menn, men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen unge kvinner som snuser av økt mye det siste årene. Samtidig så vet man fortsatt ganske lite om hvordan snusing påvirker helsen:

–Man tenker gjerne at snus og e-sigaretter er bedre for helsen enn sigaretter, men sannheten er at det vet vi ikke, fordi det er det forsket ganske lite på, sier stipendiat Juan Pablo López-Cervantes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

I sitt doktorgradsprosjekt ønsker han derfor se nærmere på helseeffektene av snusing. Spesifikt har han sett nærmere på om tidlig snusbrukstart, altså før 15 år, påvirker risikoen for å få astma og astmasymptomer.

Jentene mer sårbare ved tidlig snusdebut

I en stor, internasjonal studie har de bedt 9000 personer over 15 år oppgi kjønn, hvor om de røyker eller snuser, hvor gamle de var når de startet å snuse og om de opplever astmasymptomer.

Deltagerne var fra de nordiske landene og Estland, og dataene ble samlet inn mellom 2013 og 2016.

Eksempler på astmasymptomer kunne være kortpustethet, hvesing, opplevelse av å ikke få puste og hoste, blant annet. De ble også spurt om de opplever astmaanfall, eller bruker medisiner mot astma.

26 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene i studien startet å snuse før de var 15 år:

– Kvinnene som startet før de var 15 år gamle hadde nesten tre ganger så høy risiko for å oppleve astmasymptomer sammenlignet med de som aldri har brukt snus, sier López-Cervantes.

Tendensen var ikke like tydelig hos menn, og dessuten så de ingen sammenhenger mellom astmasymptomer hos deltagerne om de startet å snuse etter fylte 15 år.

Underbygger snuseffekten

For å undersøke om det faktisk er tidlig snusstart som gir økt risiko for astma, og ikke røyking, så gjorde de også en analyse hvor røykerne var ekskludert fra studien.

Når man kun inkluderte de som snuste, hadde kvinnene som debuterte tidlig som snusbrukere fortsatt tre ganger så høy risiko for å ha astma:

– Dette underbygger vår hypotese om at det faktisk er nikotinen i snusen som påvirker lungehelsen, og ikke røyken, sier stipendiaten.

Peker på hormonelle årsaker

López-Cervantes er usikker på hvorfor kvinnene blir berørte av den tidlige snusbruken, men ikke mennene. Det kan være flere årsaker, men det er ikke utenkelig at noen av dem er hormonelle:

– Vi vet at kvinner og menns biologi skiller seg fra hverandre. For eksempel kommer som regel kvinner tidligere i puberteten, og dette kan være med på å påvirke utfallet, spekulerer stipendiaten.

Han legger til at forskere i andre studier har sett den samme sammenhengen for tidlig røykestart: Helseeffekten er større hos kvinner enn hos menn.

– Tenk deg om tre til fem ganger

López-Cervantes mener det er viktig at folk blir klar over den mulige negative helseeffekten man utsetter seg selv for ved å bruke nikotinprodukter som snus.

Særlig gitt at tallene fra studien allerede er nesten ti år gamle, og andelen unge snusbrukere siden den gang har økt mye. Dette samtidig som det har kommet flere og flere snusprodukter på markedet.

– Vi må ikke glemme at når røyking først kom på markedet, så visste man ikke så mye om hvilke sterke negative helsekonsekvenser det hadde, før mange år senere. Gitt det kunnskapsgrunnlaget vi har per i dag, kan vi ikke slå fast at snusing er mindre helseskadelig enn røyking, sier stipendiaten.

– Unge bør tenke seg om tre til fem ganger før de putter noe slikt inn i munnen sin, understreker han.

Les artikkelen her: https://bmjopenrespres.bmj.com/content/11/1/e002401

Saken er også omtalt i NRK Vestland.