Rusavhengige forbedrer helsen sin gjennom trening

Personer som er avhengige av opioider som heroin eller morfin anbefales såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dessverre viser det seg ofte at denne pasientgruppen har dårligere helse enn normalbefolkningen:

– Vi ser at LAR-pasientene i snitt lever 10-25 år kortere enn andre. Årsaken til dette er ikke nødvendigvis rusen i seg selv, men livsstilen og levevanene, forteller forsker og stipendiat Einar Furulund ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.

I prosjektet ATLAS4LAR har ulike forskere dermed sett på hvordan endret livsstil og kostholdsvaner påvirker helsen til LAR-pasientene. I sin doktorgrad har Furulund særlig sett på dette med fysisk aktivitet.

– Det vi blant annet har sett, er at det er blitt forsket veldig lite på av trening og fysisk aktivitet har å si for akkurat denne pasientgruppen, sier Furulund.

En årsak til dette er at denne pasientgruppen er vanskelig å forske på, og ofte har blitt ekskludert fra andre studier.

– Det er en pasientgruppe som vi omtaler som "hard to reach", altså "vanskelige å nå", forklarer Furulund.

Forbedret sin fysiske helse

I sitt doktorgradsarbeid har Furulund blant annet gjennomført en såkalt kvalitativ studie blant LAR-pasienter fordelt på tre poliklinikker i Vest-Norge.

Det Furulund var opptatt av å få vite mer om i denne studien, var om de var interesserte i å følge et treningsprogram, hva slags trening de var interessert i og hva som eventuelt motiverer dem til å følge et slikt program.

– De var ikke, som man kanskje skulle forvente, opptatt av at treningen skulle være adrenalinfylt, men mer opptatt av at den skulle ha en helsegevinst. De opplever nemlig selv en svekket helse, og ønsket å gjøre noe med dette, forteller stipendiaten.

Ved hjelp av denne infoen gjennomførte Furulund og kollegaer en såkalt intervensjonsstudie med 22 pasienter fordelt på disse tre poliklinikkene.

Disse 22 pasientene fikk tilbud om å gjennomføre et seks ukers treningsprogram med høyintensiv trening og styrketrening på 45 minutter, tre ganger i uken. I forkant testet de både deres psykiske og fysiske helse.

– Omtrent en tredjedel av pasientene møtte ikke opp i det hele tatt, mens de resterende to tredjedelene var litt eller mye deltagende. Testene i etterkant viste at treningen hadde hatt en positiv effekt på den fysiske helsen til pasientene, men liten effekt på den psykiske helsen, forteller Furulund.

Økt mestringsfølelse og mer mening i hverdagen

De gjennomførte også kvalitative intervjuer av pasientene. I disse intervjuene fortalte pasientene som hadde deltatt på treningene om økt selvtillit og mer mening i hverdagen, samt økt mestringsfølelse.

– Dette er alle positive effekter på den psykiske helsen til pasientene, som den testen vi har gjennomført om psykisk helse ikke har fanget opp, forteller stipendiaten.

Furulund forklarer dette med at skjemaet de brukte for å måle den psykiske helsen, fokuserte på angst, depresjon og stress:

– Det kan hende det måleverktøyet ikke var nyansert nok. Eller det kan være at intervensjonen måtte ha vart over en lengre periode enn seks uker, for at den skulle få effekt på disse målene, spekulerer stipendiaten.

Opplevde å bli tatt på alvor

Et annet interessant funn var at pasientene opplevde å bli tatt mer på alvor av helsepersonellet:

– I LAR-behandlingen er det mye fokus på medisinutleveringer. Nå opplevde de at klinikken tilbød dem noe mer helhetlig, og at de faktisk var opptatt av helsen til pasientene, ikke bare håndteringen av rusen. Dette endret pasientenes oppfatning av helsepersonellet som deltok på øktene, sier Furulund.

Planlegger en størres studie

Stipendiaten planlegger nå en større randomisert kontrollert studie som innlemmer hele 312 LAR-pasienter. Disse pasientene vil enten få tilbud om å trene som en del av behandlingen, eller å følge standardbehandlingen.

Studien vil inkludere pasienter fra i alt sju poliklinikker i Vest-Norge, og være verdens største:

– Her vil vi teste både psykiske og fysiske utfallsmål, som livskvalitet og graden av betennelse i kroppen. Vi har også mulighet til å samle inn informasjon om kost-nytte-effekten av tiltaket, og se på hvordan treningen påvirker pasientenes bruk av illegale rusmidler, sier forskeren.

Viktig at man ikke setter begrensninger

Forskeren er opptatt av at man må forske mer på denne pasientgruppen, selv om den er vanskelig å forske på:

– Vi vet at fysisk aktivitet er bra for oss mennesker. At den gir oss bedre livskvalitet og forebygger for psykisk uhelse. Mine funn viser også at personer med ruslidelse som går i behandling for dette, også er motiverte for å ta tak i egen helse. Da er det viktig at vi som helsepersonell ikke setter begrensninger på hva som kan være god behandling for denne gruppen, men tilrettelegger, sier stipendiaten.

Furulund disputerte 11. desember 2024. Du finner avhandlingen hans her: https://www.uib.no/nye-doktorgrader/174197/trening-som-behandling-personer-med-rusmiddelavhengighet

Forskningen er også omtalt i Dagens medisin og Forskning.no.