Jodmangel i svangerskapet gir mor økt risiko for høyt blodtrykk senere

Undersøkelser viser at kvinner i fruktbar alder ofte får i for seg for lite jod.

Forskning har de siste årene blant annet koblet jodmangel med økt risiko for blant annet problemer med å bli gravid, men også svangerskapsforgiftning og redusert kognitiv utvikling og økt risiko for atferdsproblemer hos barna.

– Vi vet at jod overfladisk sett påvirker så å si alle prosessene i kroppen. Det vil påvirke alt fra vekt, temperatur, reproduksjonsevne og hjertehelse. Jod er, kort oppsummert, viktig for at stoffskiftet fungerer slik det skal, sier Mari Bergflødt Wikerholmen.

Sammen med veileder og førsteamanuensis Hanne Rosendahl-Riise ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen har hun som en del av sin mastergrad sett på hvordan jodmangel i svangerskapet påvirker kvinnenes risiko for å få høyt blodtrykk senere i livet.

Høyt blodtrykk er nemlig en viktig risikofaktor for å få hjerte- og karsykdommer. Forskning utført blant annet ved UiB viser også at også et lett forhøyet blodtrykk i 40-årene har dobbelt så stor risiko for å få hjerteinfarkt i 50-årene.  

30 prosent høyere risiko for å få høyt blodtrykk

For å se på sammenhengen mellom jodstatus og risiko for å få høyt blodtrykk senere, har forskerne koblet sammen data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret.

Ved hjelp av disse tre registrene kunne de først kartlegge jodstatusen til så mange gravide kvinner som mulig, og koble dette til om de hadde tatt ut en resept på blodtrykksmedisiner ti år senere.

– 2,4 prosent av kvinnene i gruppen hadde hypertensjon (høyt blodtrykk) ti år etter fødsel. De som hadde et jodinntak under 100 mikrogram daglig, hadde tretti prosent høyere risiko for å få høyt blodtrykk sammenlignet med de som hadde et inntak i tråd med anbefalingene for ikke-gravide på 150 mikrogram daglig, forteller Hanne Rosendahl-Riise.

Totalt er dataene fra 58 629 kvinner inkludert i studien.

Endringer i kostholdet er trolig årsak til jodmangel

Forskerne tror at den lave jodstatusen til kvinner i Norge skyldes flere forhold. En av de viktigste er kanskje endringer i kostholdet.

– I Norge er det få kilder til jod. Melkeprodukter, hvit fisk, som torsk og sei og lyr er de viktigste. I mange land så beriker man bordsaltet med jod, men det gjør man ikke i tilstrekkelig grad i Norge. Det er et tiltak som har vært på trappene en stund, men som foreløpig ikke er innført, forteller Rosendahl-Riise. 

Dataene i studien er samlet inn mellom 2000 og 2008, og forskerne tror at det kan stå enda dårligere til med jodstatusen hos norske fruktbare kvinner idag:

– Det har skjedd mye i kostholdsmønsteret fra da til nå. Vi ser for eksempel at det er flere og flere som slutter å drikke melk når de blir ungdom, enkelte blir kanskje også veganere en periode. Vi spiser heller ikke like mye hvit fisk, som før. Oppdrettslaksen har tatt over middagstallerkenen, forteller Wikerholmen.

Råd til gravide

Både for mye jod og for lite jod er skadelig for kroppen. Enkelte matvarer og kosttilskudd laget av tang, kan inneholde mye jod, og ernæringsfysiologenes erfaringer er at jodinnholdet i disse matvarene som regel er dårlig merket:

– I en studie har vi imidlertid sett at de klassiske "nori-arkene" man lager sushi av, inneholder lite jod, mens den syltede tangen man gjerne spiser ved siden av, kan inneholder svært varierende mengder jod, forteller Rosendahl-Riise.

Det er også svært vanskelig å måle jodnivået sitt, da det vil variere svært mye i løpet av en dag. De beste beregningene får man ved å kartlegge hva man spiser, og de nysgjerrige kan undersøke sin status via "jodkalkulator" på nett.

I Norge blir kvinner som planlegger å bli gravide å ta tilskudd av folsyre. Anbefalingen om å innta nok jod er ikke like etablert. På generell basis mener forskerne at alle kvinner som enten er, eller planlegger å bli gravide, bør kartlegge kostholdet sitt, og hvis de ikke får i seg nok jod på daglig basis, ta et tilskudd med jod på minst 150 mikrogram (200 mikrogram under graviditeten):

– Ta jodtilskudd om du ikke klarer å holde seg til "tre om dagen", altså tre melkeprodukter hver dag, eventuelt jodberiket havremelk og hvit fisk to til tre dager i uken, anbefaler Wikerholm.

Les artikkelen her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39818179/

Forskningen er også omtalt i Bergens Tidende (for abonnenter): Mange gravide får i seg for lite jod. Det kan føre til plager flere år senere.