Kartlegging og analyse av spylerenner som metode til å rekonstruere den vertikale nedsmeltingen av den Skandinaviske innlandsisen i de sentrale fjellområdene i Sør-Norge

Prosjektbeskrivelse
Den overordna målsetningen er å få ny kunnskap om utbredelsen, tykkelsen og dynamikken av den Skandinaviske innlandsisen gjennom avsmeltingsperioden, og hvordan samspillet har vært med de samtidige klimaendringene. En god forståelse av prosessene og avsmeltingsforløpet er bl.a. en forutsetning for å kunne gjøre gode prediksjoner om hvordan isdekkene på Grønland og i Antarktis vil bli influert av den pågående globale oppvarmingen. Dette krever at det fremskaffes nye og presise geologiske og geomorfologiske data som kan utnyttes til å rekonstruere utbredelsen og tykkelsen på isen i ulike faser av deglasiasjonen. Det skal i dette prosjektet gjøres studier av serier med såkalte spylerenner (laterale smeltevannsformer) og andre glasiale landformer i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge som grunnlag for å beregne tynningsraten på isen. Spylerenner er en glasifluvial erosjonsform dannet i løsmasser av smeltevann som har drenert langs kanten av innlandsisen og viser seg ofte som serier med svakt hellende parallelle linjer i dalsidene. Slike lineamenter i landskapet kan utnyttes til å rekonstruere hvordan formen på isdekket endret seg under avsmeltingsfasen og hvor fort dette gikk. 

Eksisterende data tyder på at selv de høyeste fjellområdene i Sentral Norge var isdekket under siste istids glasiale maksimum (LGM) for omkring 20,000 år, da isen strømmet mot vest og nordvest nokså uavhengig av topografien på landmassen under. Da isdekket ble mindre og tynnere ble isbevegelsen etter hvert mer styrt av landskapet, men det skulle gå bortimot 10,000 år før all isen var bortsmeltet og det knytter seg fremdeles betydelig usikkerhet til hvordan avsmeltingsforløpet var. Sidemorener av antatt Yngre Dryas alder (12800-11700 år før nåtid), en tid da innlandsisen var på størrelse med Grønnlandsisen, kan følges fra Sunndalen på Nord-Vestlandet og opp til en høyde på 1300-1400 m o.h. langs Drivdalen inn mot fjellmassivet Dovrefjell. Både over og under isoverflaten som korresponderer med dette brerandtrinnet kan en noen steder se hundrevis av spylerenner som ligger tett over hverandre og med et nokså regelmessig høydeintervall (flere steder bare 1-2 m) mellom hver linje i terrenget. Denne regelmessigheten gir grunn til mistanke om at de noen steder reflekter den årlige nedsmeltingen, og i så fall vil dette kunne gi unike datasett som kan utnyttes til å kvantifisere massetapet gjennom avsmeltingsperioden. 

I dette masterprosjektet skal det gjøre kartlegging og datering av slike sekvenser med spylerenner og relaterte glasialgeologiske former i utvalgte fjellområder i Sør-Norge (Sunndalsfjella-Dovrefjell-Oppdalsregionen). Grunnlaget for kartleggingsarbeidet vil være høyoppløselige digitale terrengmodeller (DMT) kombinert med flyfotografier og feltstudier. GIS skal også anvendes som verktøy i undersøkelsene. Det vil også kunne bli aktuelt å ta i bruk andre metoder, herunder droner og likeledes maskinlæring til hjelp i kartleggingsarbeidet. Det vil også kunne bli aktuelt å gjøre innsjøbassenger i tilsvarende høydeintervaller for å få den flytende «spylerennekronologien» knyttet opp til 14C-kronologien. Dert er en fordel, men ikke en forutsetning at to studenter samarbeider om prosjektet.

Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 stp):
GEOV205 Geografiske informasjonsystem (10 stp)
GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp);
GEOV226 Kvartærgeologisk felt- og laboratorie-kurs (10 sp);
GEOV326 Kvartære miljø, prosesser og utvikling (10 sp);
GEOV222 Paleoklimatologi (10 sp);
GEOV228 Kvartær geokronologi (10 sp);
GEOV229 Geomorfologi (10 sp)

Felt- lab- og analysearbeid
I dette masterprosjektet skal det gjøre kartlegging og datering av slike sekvenser med spylerenner og relaterte glasialgeologiske former i utvalgte fjellområder i Sør-Norge (Sunndalsfjella-Dovrefjell-Oppdalsregionen). Grunnlaget for kartleggingsarbeidet vil være høyoppløselige digitale terrengmodeller (DMT) kombinert med flyfotografier og feltstudier. GIS skal også anvendes som verktøy i undersøkelsene. Det vil også kunne bli aktuelt å ta i bruk andre metoder, herunder droner og likeledes maskinlæring til hjelp i kartleggingsarbeidet. Det vil også kunne bli aktuelt å gjøre innsjøbassenger i tilsvarende høydeintervaller for å få den flytende «spylerennekronologien» knyttet opp til 14C-kronologien. Dert er en fordel, men ikke en forutsetning at to studenter samarbeider om prosjektet.