Hjem
Institutt for geovitenskap

Petroleumsforskning med grunnforsknings-perspektiv

Professor William Helland-Hansens forskning er typisk petroleumsrelevant, men også innrettet mot grunnleggende geofaglige problemstillinger.

Hovedinnhold

Forskningen til avtroppende leder for Institutt for Geovitenskaps Petroleumsgruppe, William Helland-Hansen, har et klart "oljeperspektiv". Samtidig må vi, slik han ser det, ikke glemme at ny kunnskap har en egenverdi uansett – og at vitenskapelige resultater gruppen hans kommer frem til også kan ha betydning i andre sammenhenger.

Fra matematikk og statistikk til geologi

Hvilken utdanningsbakgrunn har du, og hvordan ble du penset inn på geologien?

Jeg har all min akademiske utdannelse fra UiB, cand.scient. 1985, dr.philos. 1995. Begynte med matematikk og statistikk. Fikk assistentjobb for hovedfagstudent i geologi på Svalbard – og ble frelst for geologien og sedimentologien (og Svalbard!). Begynte deretter på geologi og der ble jeg. Ble ”kapret” av oljeindustrien og Norsk Hydro – godt arbeidsmarked i 1985 (som i dag). Jobbet på forskningssenteret til Hydro det meste av tiden – har fortsatt godt nettverk i industrien. Begynte på UiB i 1997.  Har i dag også toerstilling på UNIS i Longyearbyen.

Fra Svalbard i nord til Uganda i sør

Kan du beskrive ditt forskningsfelt og -fokus?

Min forskning er og har vært fokusert i 2 områder – Norsk sokkel og Svalbard men har også vært med på prosjekter rundtomkring - i Europa for øvrig, i USA og nå i Uganda. Sistnevnte riktignok mer innrettet mot utdanningssamarbeid enn forskning. Analyse av sandsteiners opprinnelse og innfylling av sedimentære bassenger har vært temaene. I tillegg er jeg opptatt av mer fundamentale, konseptuelle spørsmål knyttet til faget sedimentologi. Hvordan er sedimentære lagrekker ”pakket inn” av flater? Hva er sammenheng mellom tid og sedimentasjon, erosjon og oppbevaring? Sekvensstratigrafi er merkelappen på det jeg driver med innenfor fagmiljøet - men også nye retninger som ”source-to-sink” (hva blir det på norsk: fra sedimentkilde til sedimentdeponi?) engasjerer.
 
"Anorakkgeologi"

Hvordan foregår datainnsamling, og hvilke metoder og teknikker brukes på dette forskningsfeltet?

Innenfor mitt forskningsområde har visuell beskrivelse av blotninger i felt og kjerner fra undergrunnen vært det viktigste verktøyet, men tolkning av seismikk og borehullslogger er også sentral i faget. Jeg må vel kunne betraktes som en ”anorakkgeolog” hvor det å studere bergartene i felt er vesentlig. Synes det er flott å kunne kombinere faget med naturopplevelser.  Har også drevet med datasimulering av bassenginnfylling.

Betingelser for dannelsen av sokkeltopografi

Hva er det siste på publiseringsfronten fra forskningsgruppen?

Vi har nettopp fått publisert en artikkel om dannelsen av en av jordoverflatens mest særpregete landskapsformer – sokkelen. En sokkel en svær, flat undersjøisk hylle som avsluttes ved sokkelkanten der skråningen blir brattere og vanndypet øker drastisk til hundrevis eller kanskje flere tusen meter.  Hva er det som betinger dannelsen av sokkel – hvor mye er styrt av sedimentasjon og hva er styrt av tektonikk? Konklusjonen er at sokler i stor grad er dannet av sedimentasjon med lite påvirkning av tektonikk. Spørsmålene er så fundamentale at artikkelen egentlig burde vært skrevet for 50 år siden!

Mer enn petroleum

Forskningen din er petroleumsrelevant, men har samtidig et basalt vitenskapelig perspektiv?

En del av min forskning (som den over) er veldig basal i den forstand at den omhandler metoder og konsepter mer enn å søke kunnskap om avgrensete arealer på jordoverflaten. Jeg liker å leke med ideer, helst sammen med andre – og har ofte en ide før jeg samler kunnskap eller data. En slags deduktiv angrepsvinkel med andre ord. Min forskning er typisk petroleumsrelevant – men jeg tror at kunnskap har egenverdi uansett – og at resultater vi kommer frem til kanskje kan ha betydning også i andre sammenhenger. Det som driver meg er ønsket om å kikke inn i noen av naturens gåter. Gjerne gå ned i den fundamentale kunnskapskjelleren og kanskje komme opp igjen med noe nytt.

Utbyttet ved samarbeid med industrien - mer enn penger

Den 23 februar 2012 arrangerer Institutt for geovitenskap såkalt GEO Partner seminar, en møteplass og forum for samarbeid mellom akademia og industrien.

Du har selv jobbet nært med industrien. Hvordan er din erfaring, og hvilken verdi har dette samarbeidet?

Jeg har alltid hatt et tett samarbeid med industrien. Den gir tilgang ikke bare på  midler, men også data, ekspertise, samarbeid og ideer. Har aldri opplevd at jeg har blitt styrt i min forskning – har selv kunnet velge temaer og områder. Samarbeidet er nyttig for begge parter – vi – og spesielt studentene våre, har tid til å gjøre faglige dypdykk som de industriansatte vanskelig finner tid til i deres hverdag. Dette er nyttig for alle parter.

Og så Svalbard da...

Hva blir videre satsing og prosjekter videre for deg og gruppen nå?

Jeg er opptatt av å forfølge source-to-sink forskningen på instituttet hvor jeg er med-prosjektleder på et av instituttets største prosjekter (ESM prosjektet). Dessuten har jeg ambisjoner om forske på sammenheng mellom tid, sedimentasjon og oppbevaring. Hvor er tiden gjemt i sedimentære lagrekker? Jeg prøver nå ut en ny arbeidsmetode innenfor dette på to nye masterstudenter. Store skrånende lagflater og deres sedimenter (”klinoformer”) opptar meg også for tiden. For petroleumsgruppen er det viktig å utvide samarbeidet mellom reservoargeologi og reservoargeofysikk, og slik utnytte slagkraften som ligger i møtet mellom disse disiplinene. Og så Svalbard da...