Tester gammel hypotese om karstgrotter

Professor Stein Erik Lauritzen ved Institutt for geovitenskap og post doc ved Institutt for geografi, Rannveig Øvrevik Skoglund, har studert dannelseshastigheten for karstgrotter.

I mellomkrigstiden studerte Gunnar Horn (1894- 1946) karstgrotter i Rana og Meløy kommuner i Nordland, Figur 1. Hans konklusjoner, som på den tiden var radikale og resultat av en grundig tankerekke, gikk ut på at grottedannelsen måtte ha foregått ved langsom vannstrøm under store isdekker i løpet av den siste, eller de aller siste, glasiale sykler. Det er dokumentert noe over 2 000 karsthuler i Norge, de fleste er ganske små sammenliknet med grotter i andre land. Horn brukte bl.a. størrelsen som argument for deres lave alder.

Lauritzen og Skoglunds undersøkelser av karstgrotter har fokusert på morfologisk analyse, studier av sedimentære lagfølger og radiometriske dateringer hvorved de har kunnet teste Horns hypotese. Mange av de store grottesystemene danner labyrinter, dvs. med et nettverk av passasjer i horisontal- eller vertikalplanet. Mange, også til dels ganske små karstgrotter er eldre enn siste glasiale syklus; noen er også betydelig eldre enn dateringsmetodenes rekkevidde (750 000 år), slik at de i prinsippet kan være eldre enn istidene.

Forskerne har videre kunnet vise at vannstrømmen som utvidet grottene i hovedtrekk var langsom, og at de enkelte ”etasjer” i labyrintformede grotter ikke var uavhengige av hverandre, men fungerte som strømningsnettverk. Modelleringseksperimenter viser en tendens til at labyrinter vil dannes når grotteutviklingen foregår i kontakt med isbreer.

Forskningen til Lauritzen og Skoglund viser at dannelseshastigheten, på grunn av de kjemiske forholdene under isbreer, generelt er mye langsommere (ca. 50 ganger) ved isbrekontakt enn under interglasiale forhold. Dette gir en god forklaring på hvorfor vi generelt har små karsthuler, men som har relativt høy alder.

Les hele artikkelen om dette arbeidet i geoforskning.no