Engasjerer jordens fremtidige forvaltere

Det var målet for krasjkurset i klimakommunikasjon organisert av ResClim som fant sted 16.-20. september på Finse Forskningsstasjon. Vi kastet oss ut på dypt vann for å lære om hvordan få frem budskapet vårt, med majestetiske Hardangerjøkulen voktende over oss. For å prøve ut hva vi hadde lært testet vi vår nye kunnskap på de beste forsøkskaninene vi kunne håpe på: en vitebegjærlig gruppe elever fra videregående skole…

For het til å håndtere

Klimaforskere blir stadig oftere dradd inn på den politiske arenaen ettersom forskningsfeltet klatrer opp den politiske agendaen. Iblant synes arbeidet vårt til å være for hett til å håndtere. Hvordan kan vi komme i konstruktiv dialog med samfunnet uten å svekke vår vitenskapelige autoritet? Rustet med våre nye tillærte ferdigheter er vi nå klare til å møte denne utfordringen.

Riktig sted, riktig tid

Tid er nok et av de mer vanskelige aspekter ved klimaendringer. Én kald vinter betyr ikke starten på en ny istid. Hvordan kan vi forklare forskjellen mellom vær og klima, og hvordan kan vi gjøre folk oppmerksomme på forandringer som pågår på en tidsskala langt utover ethvert menneskelig tidsbegrep? Området rundt Finse er et fantastisk feltlaboratorium der vi kan forklare disse konseptene gjennom observasjoner. Denne læringsstrategien er bare en blant flere knep vi fikk vite om av professor i forskningsformidling, Dankert Kolstø, og den virket utmerket på `våre` elever fra Bergen Private Gymnas.

Isen, ikke oss

Isbreer har formet landskapet og underlagt fjellene til sine krav. Isen har tiltatt og avtatt over tid, styrket og løsnet sitt grep om Finse-området. De personlige eiendelene, som morener og flyttblokker, ligger spredt rundt omkring og gir oss konkrete minner fra fortidens og nåtidens klimadynamikk. Budskapet fra Moder Jord er tydelig: det er isen, ikke oss, som eier disse traktene.

Satt på prøve

Torsdag 19. september fikk vi anledning til å sette oss og våre nylig tillærte teknikker på prøve på en gruppe geofag-elever fra videregående skole. Lærer Åse Heilund Midttun fra Sandsli vgs ga oss verdifull innsikt både i ungdommers psykologi og i læreplanen i geofag. Likevel var de fleste av oss ganske spente da tenåringene svermet ut på perrongen fra morgentoget. Men vi beholdt fatningen og delte flokken raskt inn i håndterlige grupper. Deretter bar det ut på eventyr i villmarken.

Den store feltdagen

De fleste elevene hadde for god tiltro til været, iført lette joggesko og tettsittende jeans. Men der smarttelefonene ga opp i kulden, holdt elevene våre ut. Ikke en gang våte sokker eller gjenglemt matpakke kunne distrahere dem fra å vise ekte interesse i det vi ville vise dem. Vi diskuterte faktisk grunnprinsippene i klimaendringer med dem og hva det kan bety for deres fremtid. Slett ikke verst for en gruppe kommunikasjons-nybegynnere og regelrett imponerende for en elevgruppe med temmelig forskjellig fartstid i geofag. Å gjøre læringen synlig viste seg å være en avgjørende faktor for suksess: Vi oppmuntret elevene til å forklare hverandre hva de faktisk hadde lært ved å dele dem i grupper på tre eller fire. Denne oppgaven viste utvilsomt at stille vann er dypest da det ofte var de minst utadvendte elevene som klarte å huske det meste av dagens undervisning. Senere den kvelden fikk vi bekreftet vårt optimistiske syn på dagens løp ved mengder av henrykte meldinger på sosiale medier.  Vi hadde virkelig en stor dag ute i feltet!