Istiden kan gi viktig kunnskap om havnivåendringer
Hvordan de store isdekkene oppfører seg ved store og brå klimaendringer kan avleses i istidens isdekke.
Hovedinnhold
Klimaendringer og havnivå
En stor usikkerhet med klimaendringene i vår tid er hvordan de vil påvirke havnivået. I intervju med geoforskning.no hevder post doc ved Institutt for geovitenskap, Jo Brendryen, at kunnskap om hvordan de store isdekkene oppfører seg ved store og brå klimaendringer gir viktig innsikt i havnivåendringer. Iflg. Brendryen, er en måte å få mer kunnskap om dette å se tilbake i tid, til istidene.
Isdekkene har utviklet seg i rykk og napp
Tidligere har man ment at de store isdekkene i Nord Amerika og Nord Europa under istidene vokste seg store og smeltet vekk igjen over lange tidsspenn.
Nyere forskning nyanserer iflg. Brendryen dette og viser at utviklingen av isdekkene går i rykk og napp, gjennom episodisk rask vekst og avsmelting, noe som igjen avspeiles gjennom raske endringar i havnivå. Dette er dokumentert av funn fra bl.a. studier av utviklingen til gamle korallrev.
Havet har steget raskt også tidligere
Den best dokumenterte raske globale havnivåstigningen er den såkalte Smeltevannspuls 1a for om lag 14600 år siden, da havet steg med om lag 14-18 meter (median 16 m) over maksimum ~350 år. Dette gir en rate på minimum ~46 mm/år, noko som er meir enn 10 ganger dagens.
Det er dokumentert at slike episoder med svært rask havstigning har skjedd mange ganger. I hvilken grad marinbaserte isdekker er ustabile og reagerer ikke-lineært på eksterne påvirkninger kan en, iflg Brendryen, få informasjon om ved å studere istidens isdekke.
Når isstrømmer grunnet klimaendringer ender i havet og smelter, er slike elver av is ansvarlig for det aller meste av massetapet til marinbaserte isdekke, slik som Vest-Antarktis.
Tidfesting og rekonstruksjon basis for glasiologiske modeller og hypotesetesting
Hvordan disse isstrømmene og isdekket de var en del av responderte på raske klimaendringer kan en finne ved tidfesting og rekonstruksjon av utviklingen til isstrømmen/isdekket og sammenstille dette med rekonstruksjoner av samtidig hav- og luft temperatur.
Dette datagrunnlaget kan en så benytte til å teste glasiologiske hypoteser og modeller om marinbaserte isdekker. Dette vil iflg. Brendryen gi grunnlag for bedre predikasjoner av fremtidig havnivå: "Slik det er nå er det svært mye vi ikke forstår av de store isdekkene, og denne usikkerheten er ikke vår venn", avslutter han.
Les hele intervjuet med Jo Brendryen på geoforskning.no
