Hjem
Institutt for geovitenskap

Rosendal - historie i stein

Museumslektor Øystein Jansen presenterer glimt fra bygdens historie ut fra et geologisk perspektiv.

Hovedinnhold

Øystein Jansen, Universitetsmuseet og Institutt for geovitenskap, har erfart at den tverrfaglige tilnærmingen gir langt flere innganger og perspektiver både på historien og på overlappende fagfelt, som arkeologi og geologi. I fellesprosjekter har han opplevd at fagene beriker hverandre, og at egentlig burde man hatt "geo-arkeolog" som et nytt studium og satsingsfelt ved universitetet. Det er mange lokale forskningsmessige "godbiter" å ta av og bryne seg på.

Hvor kommer steinen fra?

I fellesprosjekter har Jansen som geolog kunnet fortelle arkeologer og kunsthistorikere hvor steinen i gamle bygg og kirker kommer fra. Dette har åpnet for helt nye faglige spørsmål og problemstillinger, som man ellers ikke ville fått frem.

Dessuten har han erfart at det er lettere å formidle geologi til et allment publikum gjennom steinen i kulturell sammenheng. Steinen synes ofte å bli mer interessant..."når den har blitt brukt til nokke".

Her forteller Jansen om viktige trekk fra Rosendals historie med utgangspunkt i  steinen som er benyttet i de to mest markante historiske bygningene i bygden:

To markante bygg

I Rosendal finner vi to mektige steinbygninger fra svunne tider. Kvinnherad kirke  står som et stolt symbol fra den tid Norge var et eget rike, med egen konge – mens Baroniet er reist i ”dansketiden” av en dansk adelsmann.

Kvinnherad kirke

Kirken regnes, ut fra dens stil, å være reist i slutten av 1200-tallet – og dens hvitkalkete murverk og innramming av hjørner, vinduer og portaler i kleberstein er typisk for steinkirkene som ble reist på 11-1200 tallet i vårt distrikt. Bruk av kleberstein til bygningsstein er et særnorsk fenomen, og henger nok sammen med at de første kirkebyggerne som kom til vårt område var utlendinger som var vant med mykere stein (sandstein og kalkstein) enn de harde bergartene som finnes på våre kanter – og til slutt tok i bruk den mykeste steinen av dem alle. Kleberstein, en stein som er så myk at du skjærer den med kniv, hugger den med øks – som ble brukt til å lage gryter av lenge før kirkebyggerne kom.

Baroniet

Baroniet er av en mer sjelden karakter. Dens like finnes nesten ikke i det hele tatt i kongeriket Norge. Det ble reist i 1665 av W.B. Ludwich Rosenkrantz som en miniutgave av større slottsanlegg på kontinentet i denne tiden. Steinen skal ifølge tradisjonen være gjenbruk av stein fra Mel kirke som sto i Rosendal før Kvinnherad kirke ble reist – og særlig hjørnesteinene i hovedbygningen er av en type som en kan tenke seg har en fortid som kirkestein. Av mer eksotisk geologisk karakter er imidlertid den utsmykkete portalen til borggården og hovedinngangen. Dette er en type sandstein av en kvalitet som ikke finnes i Norge, sannsynligvis av tysk opphav – men muligens hugget i Bergen. En peis i samme materiale bekrefter forbindelser utenfor Norge – stein er prestisje – særlig stein som ingen andre har råd til – i alle fall ikke i de nærmeste omgivelser…

Gedigen blå marmor

En gedigen blå marmor av lokalt opphav er knyttet til baroniets eiere på 1700-tallet. I Kvinnherad kirke hviler Edvard Londemann de Rosencrone og kone i kister av blå marmor fra ”De Lillienschioldske Marmorværker” som ble drevet på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet på marmorforekomster i Sunnhordland. Mesteparten av marmoren fra disse bruddene endte imidlertid i danske slott – og vil du se mer så finner du den helst i København.