Hjem
Institutt for geovitenskap
Cavenor

Cavenor - Vellykket "kick-off" møte i Romania

I siste evalueringsrunde av EEA finansierte forskningsprosjekter mellom Romania og Norge, fikk prosjektet CAVEMONITOR full uttelling og en tildeling på vel 900 000 EUR over 2 ½ år.

Cavenor
Alle Cavenor-deltakerne samlet til "kick-of" møte i Romania.
Foto/ill.:
Stein-Erik Lauritzen

Hovedinnhold

Partnere er vitenskapelige og teknisk ansatte ved GEO og Geografi ved UiB, Racovita-Instituttet i Bucuresti og Cluj og Babes Bolyai- Universitetet i Cluj.

Prosjektleder er dr. Silviu Constantin ved Racovita-Instituttet i Bucuresti, en kollega som tidligere har hatt flere forskningsopphold ved GEO og tilbrakt mange timer, for ikke å si måneder, ved Uran-serie laboratoriet. Vi har tidligere blant annet datert knokler fra Oase-grotta i Romania, hvor et av de aller eldste ( > 35 000 år) kranier av moderne Homo Sapiens i Europa er funnet: Oase-mennesket.                    

Prosjektet CAVEMONITOR tar for seg adskillig mer resente prossesser, nemlig å utarbeide faglig funderte protokoller for bærekraftig – og ideelt sett sporløs – håndtering av grotteturisme, da i særdeleshet tilrettelagte turistgrotter med montert infrastruktur som lys, gangveier, etc.  Det er et lenge erkjent problem at «turistifisering» er svært ødeleggende for grotter, både i fysisk, kjemisk og biologisk forstand. (Liknende problematikk med besøkende i forbindelse med hulemalerier og fresker i egyptiske gravkamre er nærliggende tema som har vært mer framme i pressen). Publikum kjenner kanskje best til den såkalte lampefloraen: grønne planter som gror opp ved permanente lyskilder, men vi har også muggdannelse på treverk og utstilt knokkelmateriale, tungmetallforurensning fra gangveier og trapper, forstyrrelse av flaggermus-kolonier, ødeleggelse av habitater, termisk emisjon og CO2 emisjon fra mennesker, endring av ventilasjonsmønstre og, ikke minst, grotteguiders eksponering for radon.

I prosjektet blir 5 større grotter i Romania med varierende grad av besøkstall og infra-struktur utstyrt med dataloggere hvis sensorer skal kunne detektere påvirkning fra besøkende, og spesielt hvor raskt eventuell påvirkning dør ut, dvs. dens halveringstid. En eller to grotter i Norge med mye og lite besøk skal instrumenteres på samme måte og brukes som referanse. Laboratorie- og in situ eksperimenter med miljømessig akseptabel fjerning og kontroll av lampeflora og mugg er et annet tema som GEO er involvert i.

Videre vil vi datere relevant materiale med U- serie teknikk; relativt «unge» antropogene endringer kan for eksempel dateres med 210Pb, et nedbrytningsprodukt av radon. Det blir med det første lagt ut flere masteroppgaver ved GEO og ved Institutt for Geografi med tema fra dette prosjektet.

Oppstartsmøte («kick-off») ble arrangert i Romania i slutten av september, da Stein-Erik Lauritzen, Rannveig Øvrevik Skoglund (geografi) og Sverre Aksnes (GEO) reiste nedover til Cluj-Napoca hvor hele gruppen ble samlet i det Rumenske Vitenskaps-akademiets lokaler og deretter gjennomførte en ukes feltekskursjon til de aktuelle grotteområdene for å utarbeide målings-strategier og å ta prøver. Feltområdet strekker seg fra langt nord i Transylvania til langt sør for Karpatene.

Det er vanskelig å fremheve noen grottelokaliteter fremfor andre, men de gir et godt gjennomsnitt av diversiteten. Vi er nå i full gang med å tilrettelegge dataloggere og forbereder eksperimenter på medbrakt materiale.