Ble bitt av språkbasillen og valgte lingvistikk

Hvorfor valgte du å studere lingvistikk? 

Jeg visste egentlig ikke hva jeg ville studere da jeg var ferdig på videregående, men jeg valgte å ta bachelorgraden min ved The University of British Columbia i Canada, hvor man ikke behøver å bestemme seg for studieprogram før andre året. Jeg brukte derfor første året på å ta emner som interesserte meg, og siden språk alltid har vært en interesse, gikk det mest i spansk, latin, russisk, noe psykologi, men også da et introkurs i lingvistikk. Jeg ble rett og slett bitt av språkbasillen og valgte lingvistikk videre som min spesialisering. 

​Etter endt bachelorgrad i Canada visste jeg at jeg ville tilbake til Norge og at jeg ville fortsette med lingvistikk. Universitetet i Bergen skilte seg ut ved at de tilbød datalingvistiske emner, noe jeg syns virket interessant og ikke minst praktisk. Det, i kombinasjon med de fantastiske fjellene som omringer byen, gjorde valget enkelt! 

Hva lærer dere på studiet?  

Lingvistikk er så mangt, så man er innom alt fra språkhistorie til koding. I Canada måtte jeg til og med et anatomi- og fysiologi-fag for å lære om hvilke muskler og nerver vi bruker når vi snakker. På den toårige mastergraden jeg tar her i Bergen, derimot, har vi hatt psykolingvistikk, datalingvistikk, semantikk og syntaks, og et skrivefag. I alle emnene har det vært fokus på å skrive vitenskapelige tekster (delvis) basert på egne funn. Det har vært veldig lærerrikt og ikke minst forberedende med tanke på masteroppgaven. 

Hva liker du best med studiet ditt? 

​Valgfriheten innafor hvert enkelt emne, er det jeg liker best. For eksempel i syntaks, så hadde vi et stort spenn i ulike metoder og grammatiske rammeverk, men vi kunne velge selv hvilke vi ville fokusere på. 

Ellers både liker og liker jeg ikke at man har så stor frihet til å strukturere hverdagen sin selv. Det er deilig at det ikke er så mye undervisning, men det kan til tider bli utfordrende å disponere tida selv. Brått er man litt for mye på fjelltur og litt for lite på lesesalen (har jeg erfart). 

Foto/ill.:

Privat

Hvordan er studentmiljøet på studiet? 

​Jeg hadde litt hell i uhell når det gjelder studentmiljø. Jeg flyttet til Bergen høsten 2020 og rakk å ha noen få uker med fysisk undervisning før det ble utelukkende på Zoom igjen. Under de ukene kom jeg i snakk med noen i klassen som heller ikke kjente så mange her i byen og vi klarte heldigvis å holde kontakten, og er gode venner den dag i dag. Det å ha noen som går gjennom det samme som deg på studiet er uvurderlig. 

Hvorfor ville du ta master? 

​Hovedgrunnen da jeg startet var at det virket vanskelig å få jobb med kun en bachelor, og fordi jeg fortsatt ikke helt visste hva jeg ville gjøre fremover. Nå som jeg snart er ferdig er jeg vanvittig glad for det valget jeg tok. Jeg ser nå at jeg har mange flere muligheter, og jeg er litt inne på tanken om å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for å bli lærer. Det kunne jeg ikke gjort uten en mastergrad!

Hva skriver du masteroppgave om? Og hvorfor valgte du akkurat det?

Jeg skriver om turtaking i norsk tegnspråk, og ser spesifikt på tiden det tar fra et spørsmål blir stilt til det blir besvart. Jeg valgte å skrive om norsk tegnspråk fordi jeg syns det fortjener mer oppmerksomhet i lingvistisk forskning. Det fins nesten ingen forskning på det fra før, til tross for at det er et fullverdig norsk språk. Jeg håper at min masteroppgave bidrar til å gi språket hvertfall litt av den oppmerksomheten det fortjener. 

Hva er det mest utfordrende med å skrive masteroppgave? 

Det har endret seg litt, men i starten syns jeg hele oppgaven virket så overveldende og skummel at det var vanskelig å komme godt i gang. Alt var plutselig så seriøst og nytt. Jeg endret også tema for oppgaven midt i første semester og det skapte jo litt ekstra stress, men nå som jeg er midt i det, syns jeg det mest utfordrende er å disponere arbeidstida riktig. Jeg har funnet ut at det er viktig å gi seg selv albuerom i planleggingsfasen, for det kommer til å komme uforutsette problemstillinger, funn og analyser man må ta hensyn til.

Hvordan ser en typisk uke ut for deg? 

​Jeg har fast plass på lesesalen, og der er jeg hver mandag til fredag. En typisk ukedag for meg er å stå opp klokka åtte, ta en rolig morgen med en god frokost og kaffe for så å trene og deretter dra på lesesalen. På lesesalen er jeg fram til et sted mellom klokka tre og seks. Det kommer litt an på hvor produktiv jeg er de første timene. I helgene tar jeg meg helt fri og prøver å finne på noe gøy med venner. Helst noe som ikke har med skole å gjøre, for å koble helt av og ikke tenke på masteroppgaven. 

Å jobbe selvstendig og å disponere tida utover semesteret, og ikke prøve å gjøre alt i siste liten, er kanskje det viktigste jeg har lært så langt i studiene. 

Er du involvert i noen aktiviterer ved siden av studiet?

​Jeg er studentrepresentant i programstyret vårt. Der får jeg komme med innspill om forskjellige emner jeg har hatt tidligere, hva jeg syns var utfordrende og hva som var bra. Det er fint å kunne bidra til at det blir litt lettere for de som kommer etter meg. I programstyret får jeg også litt innblikk i det arbeidet som ligger bak det tilbudet vi får som studenter. 

Hva ser du for deg at du har lyst til å jobbe med i fremtiden? 

Jeg tror jeg er en sånn person som bare må prøve litt forskjellig og finne ut av det etterhvert. Jeg har alltid hatt lyst til mye, men aldri visst helt konkret hva jeg vil drive med. Nå er planen å bare søke på et bredt spekter av jobber, i tillegg til å søke PPU. Kanskje jeg blir lærer? Det vil tida vise. Noe som har med språk å gjøre vil jeg hvert fall tro at det blir. 

Hva vil du si til de som vurderer å studere lingvistikk?

​Gjør det! Prøv i hvert fall. Det verste som kan skje er at du ikke liker det og bytter studieprogram, men det gjør jo ingen ting. Jeg har troa på deg.