Hjem
Det humanistiske fakultet
PRIS FOR UNGE FORSKERE 2022

Kinaforsker Julia Marinaccio får prisen for unge forskere

Julia Marinaccio er tildelt Pris for unge forskere i humanistiske fag. Hun mottar prisen for sin imponerende akademiske merittliste og banebrytende forskning på kinesisk politikk og samfunn.

Portrait of Scientist Julia Marniaccio
PRISVINNER: Julia Marinaccio er tildelt Pris for unge forskere i humanistiske fag 2022 for fremragende arbeid som kinaforsker.
Foto/ill.:
Tanja Alberndorfer

Hovedinnhold

– Det er en stor og uventet overraskelse! Det betyr veldig mye for meg å få denne oppmuntringen fra kolleger. Slik oppbakking er ingen selvfølge, spesielt i akademia, hvor konkurransen er hard mellom de ansatte, sier en glad og takknemlig Julia Marinaccio.

Ekspert på kinesisk politikk og samfunn

Det var interessen for fremmedspråk og fjerne kulturer som gjorde at hun valgte å studere kinesisk for 20 år siden.

– Jeg synes det var fascinerende å skulle lære et språk som var helt annerledes enn de europeiske. I tillegg så jeg muligheten til å komme litt bort fra min egen lille hjembygd, og oppdage helt nye steder og kulturer, forteller Marinaccio.

Eventyrlysten og nysgjerrigheten har med årene resultert i en imponerende akademisk karriere. I dag er Marinaccio en ledende forsker og ekspert på spørsmål om kinesisk politikk og samfunn.

Hennes kunnskap er blant annet viktig for å kunne forstå den pågående konflikten mellom Kina og Taiwan. En situasjon som er kritisk for hele verdenssamfunnet og som har eskalert med krigen i Ukraina. Marinaccio har brukt mye tid på å sette seg inn i historien som har formet både Taiwan og Kina. Den er sentral for å kunne forstå hvordan konflikten har utviklet seg gjennom 70 år.

Konflikten mellom Kina og Taiwan

– Jeg er selvsagt veldig opptatt av dette. Det påvirker meg og opptar meg fra morgen til kveld. I likhet med resten av verden er jeg urolig for at denne konflikten skal utløse katastrofale globale konsekvenser. Dersom situasjonen forverrer seg, kan den bli enda mer dramatisk enn den pågående krigen mellom Russland og Ukraina.

Julia Marinaccio har lang erfaring fra feltarbeid i både Kina og Taiwan. I dag er hun postdoktor i Kinastudier ved Institutt for fremmedspråk ved UiB.  Hennes rikholdige akademiske merittliste representerer et tverrfaglige bidrag til Kina-studier, statsvitenskap, komparativ politikk og miljøstudier. Forskningsfunnene kjennetegnes som spesielt innovativ og banebrytende når det gjelder å forstå hvordan Kina styrer seg selv på lokalt nivå og hvordan denne styringen blant annet påvirker miljøspørsmål.

– Gjennom feltarbeid har jeg funnet ut at dette i realiteten foregår i småskalapolitikk, i opplæring av tjenestemenn og i lokalt byråkrati. Det er faktisk disse aktørene som holder skjebnen til de kinesiske skoger i sine hender i forhold til om de blir beskyttet eller ødelagt, sier Marinaccio.

For tiden forsker Marinaccio på hvordan Taiwans internasjonale status påvirker forholdet til Kina, og hvilke påvirkningsmuligheter taiwanske immigranter har på valginstitusjoner.

– Jeg ser blant annet på hvordan den globale økonomiske og politiske makten til Kina påvirker Taiwans internasjonale handlingsrom, og hvordan dette igjen har betydning for det politiske engasjementet og involvering fra taiwanske emigranter, forklarer Marinaccio.

Drømmer om nostalgisk forskningsreise i Kina

Hun har for lengst slått seg til ro med at Kina og Taiwan har tatt over store deler av livet hennes.

– Jeg innså for flere år siden at tankene mine dreier seg rundt Kina og Taiwan fra jeg står opp til jeg legger meg. Det påvirker hvilke aktiviteter jeg driver med, bestemmer hva jeg leser i avisen når jeg står opp, til hvilken bok jeg tar med meg på sengen. Det påvirker også en god del av reise- og ferieplanene mine, sier Marinaccio.

Hun drømmer om å bruke reise som forskningsmetode, og har allerede tenkt ut to lenge turer som hun kunne tenke seg å legge ut på.

– Den ene handler om det som kalles for rød turisme, altså en politisk nostalgireise med viktige etapper og steder i historien til folkerepublikken Kina og det kinesisk kommunistiske partiet. Den andre er en øko-turistisk reise, til høyt- og lavt utviklete steder i Kina, forteller Marniaccio.

Men selv om begge reisene har politisk preg, tror hun likevel at forskningen vil vise et differensiert bilde når gjelder kunnskap om menneskene som er involvert i de politiske prosjektene.

– Jeg tror det er sannsynlig at vi vil oppdage at den røde turismen handler like lite om politisk indoktrinering, som at øko-turismen bare handler om vilje og ideal å forandre samfunn og livsstil.