Internasjonal Ukraina-konferanse ved Universitetet i Bergen

Årets konferanse hadde hovedfokus på humaniora og juss og dekket et stort spekter av emner og fagfelt innenfor Ukraina-forskning, fra historie, språk, kultur og litteratur til medier, utdanning, politikk og internasjonal rett.

Konferansen ble åpnet av rektor Margareth Hagen og dekanene Camilla Brautaset og Sigrid Eskeland Schütz. Også den ukrainske ambassadøren Oleksiy Gavrysh var til stede og hilste forsamlingen. I sin tale understreket ambassadøren at fred ikke er et mål i selv – ikke uten frihet og demokrati. 

Kultur som angrepsmål

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 eskalerte krigen som Russland startet i 2014. Krigen retter seg ikke bare mot territorium og politisk kontroll, men også mot kultur og identitet.

Russland angriper jevnlig Ukrainas universiteter, skoler og kulturinstitusjoner. Biblioteker og boktrykkerier, kirker og museer, teatre og monumenter er blitt bombet og ødelagt. De russiske angrepene blir av mange ukrainere sett som en forlengelse av Russlands undertrykkelse av ukrainsk språk og kultur under Det russiske imperiet og Sovjetunionen.

I denne ødeleggelsen er ukrainsk kultur og språk blitt viktigere enn noen gang. Litteratur og teater brukes for å utforske ukrainsk identitet og mobilisere motstand mot russisk aggresjon. 

Som følge av fullskalakrigen har ukrainastudier og ukrainaforskning i Norge fått et stort oppsving, som både UKRAINETT og konferansen er gode eksempler på.

Deltakere på konferansen.

Foto/ill.:

Dag Stenvoll

Kulturelt mangfold og kultur i krigstid

Bohdana Neborak, journalist, kurator og redaktør av «The Ukrainians», holdt konferansens første keynote. Hun snakket om interessen for ukrainsk litteratur som under krigen har hatt en klar økning, med ukrainsk identitet og krigsmotstand i fokus.

Maidan-revolusjonen og Russlands invasjon av Kryim førte til mer oppmerksomhet rundt ukrainsk kultur både i og utenfor Ukraina. Etter fullskalainvasjonen i 2022 har det oppstått nye litteraturtrender med tema fra krigen og motstanden, samtidig som ukrainske klassikere og forfattere som ble undertrykket under sovjettiden har fått fornyet interesse. Flere ukrainske forfattere har gått fra å skrive fiksjon til dokumentariske rapporter om krigens realiteter.

Bokklubber er blitt populære og folk samler seg om forfattere og opplesninger. Samtidig har engelskspråklig litteratur økt i popularitet og selger dobbelt så mye som litteratur på russisk. 

Konferansens andre keynote ble holdt av Uilleam Blacker, førsteamansuensis i ukrainsk og østeuropeisk kultur ved UCL School of Slavonic and East European studies. Blacker framholdt hvordan ukrainsk kultur er en historie om mangfold, fragmentering og undertrykking, som gjenspeiler landets posisjon mellom ulike riker og makter – alltid i en mellomposisjon, i en kryssild av ulike andre kulturer. Derfor er en lineær historie om ukrainsk kultur vanskelig, og kanskje ikke ønskelig, å skrive.

Han refererte også til dagens russiske propaganda, som med klisjeer og ideer fra 1800-tallet hevder at Ukraina ikke har noen egen historie, at det er et «falskt» land, en konstruksjon som egentlig bare er en del av russisk kultur og historie.

Ukrainsk kultur har mange felles trekk med andre land som har opplevd kolonialisering. Landets historie har gjort Ukraina til en kulturell smeltedigel, der ulike makter, minoriteter og språklige og kulturelle strømninger har satt sitt preg, men Blacker pekte på at et lands nasjonale kultur ikke trenger stå i motsetning til mangfold og skiftende impulser. Blacker konkluderte med at kulturelt mangfold, fragmentering og avbrudte utviklingsløp også kan være en kilde til nytenkning når vi skal skrive historien om Ukrainas kultur(er).

Ukrainett

Ukrainett er et nettverk av forskere i Norge med interesse for Ukraina, etablert i 2022. Det har nå over 100 medlemmer og 18 ukrainske partnerinstitusjoner. Formålet er å fremme forskning og formidling om Ukraina i Norge, bidra til bygging av forskernettverk og styrke forskningskontakter mellom Norge og Ukraina.

Konferansen er finansiert av Ukrainett+, Universitetet i Bergen og prosjektet VALREF ved Universitetet i Oslo. Ukrainett+ er et treårig nettverksprosjekt som fikk finansiering fra Forskningsrådet i 2024. Prosjektet skal støtte relasjoner og samarbeid med forskningsmiljøene i Ukraina, som befinner seg i en svært vanskelig situasjon under den pågående krigen. Finansieringen gjør det blant annet mulig å arrangere konferanser og dekke utgifter for forskere fra Ukraina som ønsker å delta.

Årets konferanse ble organisert av Ingunn Lunde og Martin Paulsen ved Institutt for fremmedspråk (HF), Margrethe Bakstad Søvik ved Forsknings- og Innovasjonsavdelingen og Liliia Oprysk ved Det juridiske fakultet. Deler av konferansen ble strømmet slik at de som ikke kunne delta fysisk også kunne få med seg programmet. 

Det tettpakkede programmet inneholdt 69 innlegg og to keynotes. Som en spin-off ble det også arrangert en samtale om Ukrainas kultur og litteratur på Litteraturhuset i Bergen med Neborak og Blacker, moderert av Lunde. 

Den fjerde årskonferansen innenfor Ukrainett+-prosjektet vil finne sted ved OsloMet i 2026.