Veiledende retningslinjer for fremgangsmåten ved utlysning, bedømmelse og tilsetting i stipendiatstillinger ved Det humanistiske fakultet

Stilling som stipendiat er en åremålsstilling som har fullført forskerutdanning frem til doktorgrad som mål. Normal åremålsperiode er 4 år med 25 % pliktarbeid. For eksternfinansierte stipendstillinger vil det også være aktuelt med 3-årig åremålsperiode. Ansettelsesperioden skal omfatte 3 år med ren forskning og forskerutdanning.

Utformingen av utlysningsteksten

I tillegg til informasjon om allmenne ansettelsesbetingelser, stillingens art og søknadsprosedyren skal utlysningsteksten inneholde opplysninger om

• hvilket eller hvilke fagområder stipendiatstillingen(e) utlyses innenfor
• hvilke opptakskrav som gjelder for ph.d.-programmet ved Det humanistiske fakultet (blant annet norsk mastergrad eller tilsvarende utenlandsk grad innen et relevant fagområde, masteroppgave med omfang på minimum 30 studiepoeng, og som hovedregel karakter B eller bedre på masteroppgaven)
• hvilke vedlegg som skal følge søknaden: prosjektbeskrivelse (inntil 5 sider ikke medregnet litteraturliste), fremdriftsplan for prosjektet, sammendrag av masteroppgaven eller hovedoppgaven, og liste over eventuelle faglige publikasjoner. Dersom utdanningen er utenlandsk skal det legges ved oversettelse av vitnemålet (til engelsk, norsk, svensk eller dansk) samt skannet originalt dokument. Hvis omfanget av masteroppgaven ikke er oppgitt i vitnemålet, må det legges ved egen uttalelse fra gradsgivende institusjon om oppgavens omfang i ECTS

Det skal opplyses om hvem søkeren kan kontakte ved instituttet for å få utfyllende opplysninger om stillingen.

Det skal opplyses om at kandidater som tidligere har hatt doktorgradsstipend ved UiB ikke kan søke.

Fremgangsmåten ved bedømmelsen av søkerne

Følgende dokumenter er grunnlag for vurderingen av søkere til stipendiatstillinger:

• «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat»
• «Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger og faglige/administrative lederstillinger» (Ansettelsesreglementet) (vedtatt av UiB 28.05.2014 og inntatt i Regelsamlingen)
• Utlysningstekst

1. Dekanen oppnevner etter forslag fra instituttet en sakkyndig komité til bedømmelse av søkerne. Komitéen skal ha minst to medlemmer. Instituttets forskningskoordinator skal normalt være komitéens leder. Fagområdene utlysningen gjelder bør være representert i komitéen. Ved åpne utlysninger bør det tilstrebes en bred representasjon av instituttets fag. Begge kjønn skal være representert i komitéen, med mindre det kan begrunnes at slik representasjon ikke er mulig. Komitémedlemmene må minst ha førsteamanuensiskompetanse. I særlige tilfeller kan en postdoktor/stipendiat med kompetanse innenfor sentrale deler av de aktuelle fagområdene benyttes. UiB-ansatte postdoktorer uten pliktarbeid kan ikke benyttes. Komiteen må ha kompetanse til å vurdere innlevert materiale på engelsk og norsk/dansk/svensk.
   
   I tillegg til de ordinære sakkyndige kan det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige til å vurdere deler av det materiale søkeren har sendt inn. Spesialsakkyndige oppnevnes på samme måte som de ordinære sakkyndige. Oppnevning av spesialsakkyndige kan skje både før og etter at den ordinære bedømmelseskomiteen har begynt sitt arbeid. De spesialsakkyndige avgir individuelle vurderinger til veiledning for de ordinære sakkyndige. Vurderingene skal vedlegges den videre saksbehandlingen.
   
   Spørsmål om habilitet skal være avklart før den sakkyndige komitéen og eventuelle spesialsakkyndige oppnevnes. Her anvendes de av fakultetsstyrets vedtatte «Bestemmelser for habilitet og tillit».
    
2. Søknader som åpenbart ikke tilfredsstiller de formelle krav til stillingen slik de er angitt i utlysningen kan avvises før bedømmelseskomiteen begynner sitt arbeid. Avvisningsgrunner kan for eksempel være mangelfull dokumentasjon av kvalifikasjoner, utilstrekkelig eller irrelevant utdannelse, eller åpenbart utilstrekkelig prosjektbeskrivelse. (Det er anledning til å be en søker om å ettersende supplerende materiale om det anses nødvendig). Søkere som allerede har doktorgrad på fagområde som overlapper med utlysningen skal ikke bli vurdert.
   
   Avvisningen av søkere av formelle årsaker foretas av komitéens leder i samråd med saksbehandler. Seksjon for studier og forskerutdanning ved fakultetet kan bistå i vurderingen av hvorvidt søkere har norsk mastergrad eller tilsvarende utenlandsk grad. Søkerne må underrettes om avgjørelsen.
   
   I tilfeller hvor søker ikke har en norsk mastergrad eller tilsvarende utenlandsk grad, men grad med kortere omfang (graden må inngå i en helhetlig utdanning som totalt tilsvarer minst fire års universitetsutdannelse i Norge, og hvor minst ett år må være på masternivå), kan komitéleder be om en særskilt vurdering. Instituttet skal da foreta en vurdering av om graden er faglig likeverdig med en norsk mastergrad med hensyn på læringsutbytte. I slike tilfeller må masteroppgaven likevel ha et omfang på minst 30 studiepoeng og normalt ha karakter B eller bedre.
   
   Komitéens medlemmer skal motta en fullstendig liste over samtlige søkere.
    

3. Vurderingen av den enkelte søker skjer på grunnlag av den innsendte søknaden med vedlegg og i henhold til de vurderingskriteriene som omtales nedenfor.

   Det skal, såfremt det finnes mange nok kvalifiserte søkere, 'rangeres et antall søkere som klart overstiger antallet stipend, av hensyn til den etterfølgende intervjurunden og behovet for reserver om noen av de rangerte trekker søknaden.

4. Komitéen utformer en uttalelse som inneholder en kort vurdering av hver søker på bakgrunn av vurderingskriteriene, samt en kort beskrivelse av søkernes prosjekter. Uttalelsen skal deretter gi en begrunnet rangering av de beste søkerne. Dersom noen av de rangerte søkerne tidligere har hatt rekrutteringsstillinger der vedkommende har arbeidet med de samme eller beslektede problemstillinger, må dette opplyses i uttalelsen. Det bør fremgå klart av vurderingen dersom mannlige og kvinnelige søkere står tilnærmet likt. Komitéen skal ikke uttale seg om spørsmål om likestilling, personlig egnethet eller andre forhold som ikke gjelder søkernes samlede dokumenterte faglige kvalifikasjoner.

   De sakkyndige skal normalt arbeide som komité, men i enkelte tilfeller kan det bestemmes at de sakkyndige skal avgi individuelle vurderinger. Er det dissens i komitéen, skal begrunnelsen for de forskjellige standpunkter fremgå av uttalelsen. Uttalelsen oversendes fakultetet og instituttleder. Komitéens uttalelse skal normalt foreligge innen tre måneder etter at komiteen har mottatt søknadsdokumentene.

   Søkere har merknadsfrist på 14 dager etter å ha mottatt den sakkyndige vurderingen. Kun saksbehandlingsfeil kan gi grunnlag for merknader fra søker.

5. Instituttleder beslutter hvilke av de rangerte søkerne som skal innkalles til intervju og oppnevner intervjukomité. Medlemmer av den sakkyndige komitéen kan inngå i intervjukomiteen. Komitéen ledes av instituttleder eller en oppnevnt setteinstituttleder. På grunnlag av intervjuene, sammenholdt med den sakkyndige komitéens uttalelse samt utlysningsteksten, opplysninger i søknadene og referanser, utformer instituttleder en endelig innstilling med rangering av søkerne. Innstillingen sendes Tilsettingsrådet ved Det humanistiske fakultet, som foretar tilsetting.

Kriterier for vurdering av søkerne

Ved bedømmelsen av søkerne skal det vurderes om deres prosjekter faller innenfor de fagområder som angis i utlysningsteksten. I den videre bedømmelsen skal det legges vekt på følgende kriterier:

1. Utdanningsgrunnlag
   For å være kvalifisert til stipend må søkerne som hovedregel ha norsk mastergrad i henhold til Forskrift om krav til mastergrad § 3, eller tilsvarende utenlandsk grad. Det innebærer at søkeren må ha en utdannelse av et omfang på 300 studiepoeng, hvorav masterstudiet utgjør 120 studiepoeng og omfatter et selvstendig arbeid på mellom 30 og 60 studiepoeng. Fakultetet kan unntaksvis etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Kortere mastergrader kan gi grunnlag for opptak etter slik særskilt vurdering, dersom graden inngår i en helhetlig utdanning som totalt tilsvarer minst fire års universitetsutdannelse i Norge, og hvor minst ett år må være på masternivå
   
   Ved bedømmelsen av utdanningsgrunnlaget skal det legges særlig vekt på karakteren på masteroppgaven og samlet karakter for mastereksamen. At mastergradseksamen er gjennomført på normert tid, korrigert for eventuelle permisjoner, skal tillegges vekt. Vurderingen skal også ta hensyn til eventuell tilleggsutdanning som er relevant for prosjektet.
    
2. Prosjektkvalitet
   Prosjektets vitenskapelige kvalitet er et sentralt og avgjørende kriterium i søknadsvurderingen. Prosjektbeskrivelsen skal vurderes med henblikk på klarhet i problemstillinger, kjennskap til det kildemateriale som er relevant for prosjektet, metodisk bevissthet, teoretisk orientering og fortrolighet med tidligere forskning. Det skal legges vekt på hvorvidt prosjektet er originalt og vil yte et selvstendig bidrag til eksisterende kunnskap. Det skal også tas hensyn til planer for formidling og annen anvendelse av forskningsresultatene.

   Det skal legges stor vekt på gjennomførbarhet og om det er utarbeidet en rimelig tidsplan for gjennomføringen av prosjektet. Det skal også vurderes i hvilken grad søkeren besitter de faglige forkunnskaper prosjektet krever.

3. Øvrige vitenskapelige kvalifikasjoner
   Komiteen skal ta hensyn til vitenskapelige kvalifikasjoner utover mastereksamen i form av faglige publikasjoner og arbeidserfaring som er relevant for prosjektet. Det skal i denne sammenheng også tas hensyn til tidsforløp fra avlagt mastereksamen, korrigert for dokumenterte permisjoner.
    
4. Miljøstøtte
   Komitéen må vurdere i hvilken grad fakultetet og instituttet kan tilrettelegge for kandidatens opplæringsdel, inkludert relevante emner, forskerskoler, osv. Instituttets veiledningskapasitet samt de ulike former for miljøstøtte institusjonen for øvrig kan tilby i forhold til prosjektet, skal vurderes. Dette omfatter beslektet forskningsaktivitet ved instituttet og forskergrupper, muligheter for deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk, kompetanse ved andre institutter, samt infrastruktur ved institusjonen.
    
5. Etiske aspekter
   Komitéen skal vurdere om prosjektet er i samsvar med gjeldende forskningsetiske retningslinjer (http://www.etikkom.no/).