Ernæring handler om mer enn sunnhet

Ernæringsfaget er et høyaktuelt fagfelt, og handler blant annet om hva maten gjør med kroppen vår, forklarer Ingvild Sætherbø. Ernæring er også et område veldig mange mener mye om, og i media kommer stadig ulike filosofier frem:

- Jeg har blitt veldig mye mer kritisk til det jeg leser, men jeg passer meg veldig for å bruke det at jeg studerer human ernæring som tyngde når jeg diskuterer ernæring med venner. Jeg vil være helt sikker på at det jeg sier er riktig. Her har det skjedd en endring, før var jeg nok litt mer slik at jeg sa ting fordi jeg mente det selv, men nå er jeg mer forsiktig fordi jeg føler at det jeg sier bør være velbegrunnet sier Sætherbø.

Mer enn hva som er sunt og usunt

Sætherbø ønsket opprinnelig å bli ingeniør, så hun tok alle realfagene på videregående for å være sikker. Etter hvert ble hun mer og mer interessert i trening og ernæring, og tenkte at en utdanning innenfor ernæring kanskje kunne være noe for henne. Hun var fast bestemt på å komme inn, og jobbet hardt og målrettet for å nå målet sitt.

Et halvt år inn i bachelorgraden opplever hun at ernæringsfagene handler om mer enn bare hva som er sunt, og ikke sunt, å putte i kroppene våre.

- Vi lærer mye. Vi går på en måte litt på medisin: ernæring er på mange måter et medisinsk område, og vi lærer mye om hvordan kroppen er bygd opp. Vi har for eksempel testet Føllings sykdom (stoffskiftesykdom) på laboratoriet, og jeg opplever at en kombinasjon av teori og arbeid på laboratoriet gjør at fagstoffet får mer mening.

Setter fyr på matvarer

Bachelorprogrammet i ernæring har varierte undervisningsformer, med blant annet forelesninger, gruppearbeid og seminar. Som student på ernæring møter du også pasienter i sykehuset og får være mye i laboratorium.

- Det er en del basalfag i starten av studiet, som gjerne med første øyekast ikke virker så ernæringsrettet, men jeg merker jo likevel at det er rettet mot ernæring det vi lærer. Jo mer vi kommer inn i ernæringsfagene, jo viktigere er det med den bakgrunnskunnskapen vi får fra basalfagene forteller Sætherbø.

Ernæringsfagene har også tett samarbeid med NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) .

- Jeg har hatt noen forelesninger med han som er styrer der, det er litt kult. Jeg visste ikke hva NIFES var før jeg kom hit. NIFES bidrar også til matvaretabellen (som gir en samlet oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene vi spiser i Norge). Vi har lært litt om hvordan de regner ut næringsinnholdet i mat, de setter f.eks. fyr på matvarer for å se hvor mye energi det genererer, forteller hun med entusiasme.

Fikk bekreftet inntrykket av Bergen som studentby

Sætherbø valgte å studere ernæring i Bergen blant annet fordi hun hadde hørt rykter om at det var et godt studentmiljø der, og det ryktet fikk hun bekreftet etter hun kom hit:

- Bergen er en trivelig studentby, det er mange ulike miljø, men det er også et godt fellesskap blant alle studentene. Så er det Vestlandet da, smiler hun.

Ernæringsstudentene blir kanskje regnet som litt mer aktive enn gjennomsnittet, og har flere studentorganisasjoner som bidrar til det sosiale miljøet.

- Ernæringsstudentene er veldig flinke til å dra folk med på tur, og jeg ser folk fra studiet på trening stadig vekk. Det blir også arrangert en del fjellturer, skiturer og bålturer i tillegg til tapaskvelder, julebord og quiz, så det skal være noe for de fleste.

Spesiell interesse for allergier

Målet til Sætherbø etter endt bachelorutdanning er å ta mastergrad i klinisk ernæring. Hun kan kanskje aller helst tenke seg å arbeide med opplysning, gjerne i Olympiatoppen eller i Helsedirektoratet. Hun har også en spesiell interesse for allergier.

- Jeg har nøtte- og belgfruktallergi. Dette kan være litt utfordrende, fordi jeg har funnet ut at ernæringsstudentene er spesielt glad i nøtter, og jeg må alltid si fra når jeg skal på noe. De er heldigvis veldig forståelsesfulle, forsikrer hun.