Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Antibiotikaresistens

Ekspertutvalg ber om mer målrettet innsats rundt antibiotikabruk

I en ny og tverrfaglig rapport om antibiotikaresistens tas det til orde for en rekke tiltak som kan bidra til mer riktig bruk av antibiotika, blant annet i primærhelsetjenesten. Ett av forslagene er å utforme egne retningslinjer i kommunale øyeblikkelig hjelp døgnenheter (ØHD).

Antibiotikapiller
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Den nye rapporten er utformet av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har pekt på sentrale utfordringer og mulige tiltak knyttet til antiobiotikaresistens. Arbeidet er ledet av professor Gunnar Skov Simonsen.

Rapporten legger et faglig grunnlag for regjeringens oppfølging av den nåværende strategien mot antibiotikaresistens, som har hatt virkeperiode fra 2015-2021.

Norge i verdenstoppen

Norge er i dag blant de beste landene i verden på lav antibiotikabruk, og ligger på nivå med Sverige og Nederland.

– Rapporten beskriver både forbruksmønsteret, og de problemområdene som vi bør ta tak i og gjøre noe med. Selv om vi i Norge har lav antibiotikabruk og lite problemer med antibiotikaresistens, er dette en trussel også for oss, sier professor Guri Rørtveit ved Insitutt for global helse- og samfunnsmedisin ved UiB. 

Hun har deltatt i ekspertgruppen på grunn av sin kompetanse på primærhelsetjenesten. 

I dag skjer omtrent 80 prosent av all antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten. Felles for både spesialist- og primærhelsetjenesten er behovet for bedre beslutningsstøtte i kliniske situasjoner.  

– Vi påpeker blant annet at det trengs bedre finansiering av studier i primærhelsetjenesten, som kan gi et kunnskapsgrunnlag for fastleger og legevaktleger når de skal behandle infeksjoner, sier Rørtveit. 

Anbefaler egne retningslinjer 

I rapporten blir det også foreslått å utforme egne retningslinjer for antibiotikabruk i kommunale øyeblikkelig hjelp døgnenheter (ØHD). Begrunnelsen er blant annet at man i slike enheter behandler mer alvorlige infeksjoner på kommunalt nivå. Samtidig vet man lite om omfanget av antibiotikabruk i disse institusjonene. 

Utvalget anbefaler derfor en målrettet overvåkning av antibiotikabruk både i sykehjem, ØHD-enheter og legevakt. 

I en tilsvarende rapport som ble lagt fram i 2014 ble det anbefalt å sette et konkret prosentmål for reduksjonen av antibiotikabruk. Dette mener ekspertutvalget at ikke lenger er like hensiktsmessig. 

– Det har vært en tydelig reduksjon i antibiotikabruk i den forrige strategiperioden. Vi tror tiden nå er inne for en vridning fra å tenke at vi må senke all forbruk, til å tenke mer målrettet og spisset inn mot ulike pasientgrupper og infeksjonstyper, sier Rørtveit. 

Tverrfaglig perspektiv 

Utvalget har sett på antibiotikaresistens ut fra et såkalt énhelse-perspektiv. Det betyr at sammenhengen mellom humanhelse, dyrehelse, natur og miljø vurderes under ett.

Professoren sier det har vært spennende å være en del av ekspertgruppen, selv om arbeidet har blitt noe forsinket på grunn av koronapandemien. 

– Det har vært en god prosess, og for meg er det veldig interessant å se hvordan det tenkes rundt dette i andre sektorer. Nå håper vi regjeringen vil lage en strategi for å gjennomføre så mye som mulig av forslagene vi foreslår, sier Rørtveit. 

Les hele rapporten her: Antibiotikaresistens: Kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak