Forsker for bedre rusbehandling

Gaulen har bakgrunn fra organisasjonspsykologi fra hjemlandet Russland og en master i Helsefremmende arbeid fra UiB. I doktorgraden sin ved Institutt for klinisk odontologi engasjerer hun seg i behandlingen av de aller tyngste rusmisbrukerne, de som mottar såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). LAR-pasienter mottar behandling for sin avhengighet av tunge narkotiske stoffer som heroin og andre opiater.

I Norge er det vanligst å behandle LAR-pasienter med metadon eller buprenorfin. Disse legemidlene kan gi kontroll på avhengigheten, men de også misbrukes. Behandlingen forhindrer heller ikke alltid brukerne i å bruke heroin i tillegg, noe som blant annet kan føre til overdosedødsfall:

– I Russland, USA og Ukraina bruker man istedenfor ofte i et legemiddel som heter Vivitrol (naltrekson), sier Gaulen.

Vivitrol eller naltreksoninjeksjon blokkerer effekten av opiater i hjernen i en måned, noe som gjør at pasienten ikke får rusutbytte av å bruke heroin eller andre lignende preparater mens man går under behandling.

– Ulempen med behandlingen er at man må ha vært helt fri for opiater i kroppens reseptorer, altså allerede rusfri i flere dager forut for oppstart, sier Gaulen. Om medisinen blir tatt i bruk før kroppen er opiatfri, så kan pasienten nemlig oppleve sterke fysiske og psykiske abstinenser. 

Naltrekson ga mindre heroinbruk

I sin doktorgrad har Gaulen sett nærmere på hvordan pasientenes motivasjon påvirker utfallet av behandlingen. Hun har rekruttert 150 pasienter i studien, og gruppert deltagerne ut ifra hvor motiverte de er for behandlingen.

Halvparten av disse, kontrollgruppen, har mottatt standard behandling med buprenorfin, og den andre halvparten naltrekson.

Deretter har forskerne fulgt deltagerne i studien i 12 uker, hvor de jevnlig sporet tilbakefall og heroinbruk i begge gruppene med intervjuer og spørreskjema. Resultatene for behandlingen med det nye medikamentet var oppløftende:

– Uavhengig av motivasjonsnivå hadde alle som fikk behandling med Vivitrol mindre heroinbruk enn kontrollgruppen, sier Gaulen.

– Viktig å nå ut med kunnskapen til de som kan bidra til å gjøre den bedre

I senere undersøkelser har Gaulen sett nærmere på gruppen som mottok naltrekson i en lengre periode, for å finne ut om det var forskjeller innad i gruppen avhengig av pasientenes motivasjon. Resultatene fra denne delen av forskningen presenteres imidlertid i Gaulen sin andre presentasjon, som hun kan legge frem om hun kommer igjennom det første nåløyet i formidlingskonkurransen Forsker Grand Prix.

I første runde får nemlig stipendiatene fire minutter på å presentere forskningen sin for et allmennpublikum og et dommerpanel. Deretter gir dommerpanelet sin vurdering, og publikum stemmer. De beste kandidatene går videre til neste runde.

– Det har vært veldig spennende å bli kjent med, og høre om, alle de andre sine prosjekter, sier Gaulen om opplevelsen av å delta på Forsker Grand Prix.

Deltagerne blir «preppet» av ulike coaches i alt fra språkbruk, stemmebruk til hvordan de skal te seg på scenen. Det er noe ganske annet enn å presentere forskningen sin til fagfeller på forskningskonferanser, men minst like meningsfullt, mener Gaulen:

– Det er en måte å nå ut med kunnskapen, ikke bare til de som kan ha nytte av den, men også til de som kan bidra til å gjøre den enda bedre, forteller stipendiaten.

Hun opptrer på scenen 1. oktober. Arrangementet er fullt, men blir strømmet og man kan stemme hjemme fra sin egen stue! For mer informasjon, se Forsker Grand Prix sine nettsider (strømmelenke blir lagt ut når arrangmentet nærmer seg).