Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Personer med lungefibrose har egne mikroorganismer i luftveiene

Personer som lider av den alvorlige og kroniske lungesykdommen IPF har en egen sammensetning av mikrober i nedre luftveier, viser ny studie. Sammensetningen kan trolig henge sammen med bakteriefloraen i munnhulen.

Røntgen av lunger
LUNGEFIBROSE: Personer med lungesykdommen Idiopatisk Pulmonal Fibrose (IPF) har ikke de samme mikroorganismene i luftveiene som friske eller KOLS-pasienter, viser ny forskning.
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

Lungesykdommen Idiopatisk Pulmonal Fibrose (IPF) er en relativt sjelden sykdom, men med alvorlig prognose. Nå viser en ny studie fra Universitetet i Bergen at pasienter med denne diagnosen har en annen sammensetning av mikroorganismer (mikrober) i de nedre luftveiene. Denne sammensetningen skiller seg fra friske personer og pasienter med lungesykdommen KOLS, viser en ny studie fra forskere ved Klinisk institutt 2 på UiB.  

Studien ble denne uken publisert i det medisinske tidsskriftet Plos One.  

– Det var overraskende at IPF skilte seg såpass fra resultatene fra KOLS og friske pasienter. Dette funnet gjør at vi nå har større kunnskap om mikrobiomet hos IPF-pasienter, sier forsker Kristel Knudsen ved Klinisk institutt 2.

Studien er en av få studier som har undersøkt hvilke faktorer som kan påvirke sykdomsutviklingen ved IPF. Mens man tidligere trodde nedre luftveier var sterile, er det nå etablert at de har et eget «mikrobiom», det vil si en samlebetegnelse på de mikrobene som til enhver tid befinner seg i de nedre luftveiene. 

Forskerne fant altså at dette mikrobiomet var relativt likt hos friske personer og personer med KOLS, mens det skilte seg fra det man fant ved IPF. 

Funn i studien indikerer også at bakteriefloraen i munnhulen kan være en av kildene til mikrobiomet i de nedre luftveiene. Dette er det gjort lite forskning på fra tidligere.

Kristel Knudsen K2
Foto/ill.:
UiB

– Det unike med studien vår er at vi har målt både munnhulen og de nedre luftveiene på samme tid hos de samme pasientene. Så nå kan vi sikrere si at sammenhengen er nokså sterk, noe denne studien viser sammen med flere andre studier i vår forskningsgruppe, understreker Knudsen.   

Forskergruppen har allerede gjennomført flere oppfølgingsstudier og jobber nå med såkalt helgenomsekvensering av disse utvalgene.  

Klikk på lenken under for å lese hele artikkelen i Plos One: 

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0262082