Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

Bruk av antihistaminer reduserer risikoen for svangerskapsforgiftning hos kvinner med allergi

Inntak av antihistaminer før og under svangerskapet er assosiert med en redusert risiko for tidlig svangerskapsforgiftning hos allergiske kvinner, viser ny forskning fra UiB.

gravid kvinne illustrasjonsfoto
Foto/ill.:
Unsplash.com

Hovedinnhold

Det interessante funnet kommer fram i en doktorgradsstudie hvor man har undersøkt sammenhengen mellom antihistaminbruk hos allergiske kvinner og risikoen for å utvikle tidlig svangerskapsforgiftning.

Studien inngår i Anne Kvie Sandes doktorgradsarbeid. Sande er stipendiat ved Klinisk institutt 2 på UiB og overlege ved kvinneklinikken, Stavanger universitetssykehus (SUS). Studien bygger på tidligere forskning som har vist at allergi er en risikofaktor for tidlig svangerskapsforgiftning.

Les mer om dette her: https://forskning.no/svangerskap-universitetet-i-bergen-partner/allergi-gir-storre-fare-for-svangerskapsforgiftning/1253880 

Forskerne ville derfor finne ut mer om hva som skjer dersom mor bruker antihistaminer, en vanlig allergimedisin, før og under svangerskapet. Resultatene ble nylig publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ Open.

– Når en blir gravid, er det naturlig at mange tenker de må slutte på alle medisiner for å ikke skade barnet. Våre funn gir imidlertid ingen grunn til å anbefale allergiske kvinner å slutte å bruke denne type allergimedisin ved graviditet, sier stipendiaten.

Solid datagrunnlag

I studien har forskerne brukt data fra Medisinsk Fødselsregister som siden 1967 har registrert alle fødsler i Norge etter svangerskapsuke 12.

– Vi ba om opplysninger fra fødselsregisteret i perioden fra 2004 til 2016. Disse opplysningene ble koblet opp mot data fra Reseptregisteret, hvor vi ba om data på alle utleveringer av antihistaminer i pilleform som var utskrevet på blå resept, forteller Sande.

Totalt fikk forskerne tilgang til data fra over 770.000 fødsler. 

På grunn av mangelfull registrering av allergi hos mor i datasettet fra fødselsregisteret, jobbet forskerne ut fra en hypotese om at kvinner som hadde fått antihistaminer på blå resept var allergiske. Antihistamin-bruken ble så delt inn i fire ulike grupper ut fra når kvinnene hadde brukt medisinene.

Medikamentene ble også delt inn i fem hovedgrupper, hvor medikamentene i hver gruppe var kjemisk like hverandre. Man fant da at assosiasjonen ikke var begrenset til én type antihistamin. Forskerne jobbet ut fra en hovedhypotese om at dette ville redusere den økte risikoen som allergiske kvinner i utgangspunktet har for å få svangerskapsforgiftning.

Antihistaminer gav redusert risiko

Hovedfunnet i studien var at kvinner som hadde brukt antihistaminer 6 måneder før svangerskapet, og i første halvdel av graviditeten, fikk redusert risikoen for svangerskapsforgiftning ned til samme nivå som man ser hos friske kvinner. Eller sagt enda enklere; den økte risikoen ble nullet ut. Dette gjaldt uansett medikament, og man fant heller ingen årstidsvariasjoner. 

Funnene har trolig sammenheng med utviklingen av morkaken, som skjer i første delen av svangerskapet.

– Svangerskapsforgiftning er en morkakesykdom. Vi fant at de som bruker antihistaminer seint i svangerskapet, ikke får den samme reduserte risikoen, sannsynligvis fordi morkaken på dette tidspunktet er ferdig utviklet, forklarer forskeren.

Ingen grunn til å fraråde

Funnene fra UiB-studien underbygger dermed at gravide ikke trenger å bekymre seg for å bruke antihistaminer under svangerskapet.

– Vi vet at antihistaminer er trygt i svangerskapet, og fordi vi vet det, er det ingen grunn til å anbefale gravide kvinner å slutte med antihistaminene.

Forskningsartikkelen kan leses i sin helhet her:

https://bmjopen.bmj.com/content/12/10/e061837