Når mors og fars gener trekker i hver sin retning

En fersk studie publisert i Nature avslører genetisk dragkamp som påvirker helsen vår.

Forskere har lenge visst at genene vi arver fra foreldrene våre påvirker helsen vår. Men nå viser en ny studie at mors og fars gener ikke alltid spiller på lag – de kan faktisk trekke i motsatt retning.

Studien, ledet av Zoltán Kutalik ved Universitetet i Lausanne, ble gjennomført i samarbeid med forskningsgrupper fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Tartu (Estland).

Tradisjonelle genetiske studier har identifisert tusenvis av genvarianter knyttet til helse og sykdom, men har stort sett ignorert hvilken forelder variantene kom fra.

- Man har antatt at effektene har vært lik. Denne nye forskningen utfordrer den antakelsen, sier Stefan Johansson, professor ved UiB, som leder den norske delen av studien.

De norske forskerne har bidratt med unike data fra den norske mor-far-barn studien (MoBa), som ble satt i gang rundt tusenårsskiftet og inkluderer vver 250.000 norske deltakere.

Genetisk avtrykk fra mor og far

Fenomenet kalles genomisk preging – der bare én kopi av et gen (enten fra mor eller far) er aktiv. Det betyr at hvilken forelder du arver en genvariant fra, kan ha stor betydning for hvordan den påvirker kroppen din.

Studien, publisert denne uken i tidsskriftet Nature, har to nøkkelbidrag:

1. Den presenterer en ny metode som gjør det mulig å finne ut hvilken forelder hver DNA-bit kommer fra, også når man ikke har DNA fra foreldrene, ved hjelp av genetiske data fra mer fjerne slektninger.

2. Metoden ble brukt på genetiske data fra over 230 000 personer i Storbritannia, Estland og Norge.

Forskerne fant mer enn 30 tilfeller der effekten av en genvariant var avhengig av om den kom fra mor eller far – såkalte parent-of-origin effects.

Genene trekker i hver sin retning

– Mange av disse effektene var «bi-polære», der samme genvariant økte en egenskap når den kom fra én forelder, men reduserte den når den kom fra den andre, forklarer Roya Karimi, som utførte analysene i den norske delen av studien.

Denne genetiske «tau-trekkingen» mellom mors og fars gener, gir innsikt i en evolusjonær konflikt som har vært diskutert i flere tiår.

Studien peker også på en mulig forklaring: En enkelt genvariant kan påvirke både et gen som uttrykkes fra morens side og et som uttrykkes fra farens side – og disse genene kan ha motsatt effekt. Dette var særlig tydelig for egenskaper knyttet til vekst (som høyde) og stoffskifte (som type 2-diabetes og fettstoffer i blodet).

– Dette er blant de sterkeste bevisene vi har for teorien om genetisk konflikt mellom foreldregener, sier Stefan Johansson.

– Fars gener har en tendens til å fremme vekst hos barnet, selv om det kan koste moren mer ressurser. Mors gener, derimot, forsøker å spare på ressursene for fremtidige barn.

De norske forfatterne på studien er: 

Roya Karimi, post doc
Marc Vaudel, professor
Stefan Johansson, professor ved K2 og leder for den norske delen av studien ved Mohn Center for Diabetes Precision Medicine, K2, Universitetet I Bergen og barne- og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus. 

Lenke til studien i Nature: https://www.nature.com/articles/s41586-025-09357-5