Nasjonal konferanse om kvinnehelseforskning i Bergen

– Kvinnehelse angår alle, og det er på høy tid at forskningen reflekterer det, sa Marit Bakke, styreleder i Driv og dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, da hun ønsket velkommen til åpningen av konferansen.

Sammen med Kjell-Morten Myhr, professor og viserektor ved Universitetet i Bergen, og byrådsleder samt leder for kvinnehelseutvalget, Christine Meyer, rettet hun en særlig takk til forskerne som gjennom langvarig og dedikert innsats innen kvinnehelseforskning har bidratt til å etablere Driv.

Christine Meyer løftet frem Bergens sterke fagmiljøer innen kvinnehelse, og viste til erfaringene fra kvinnehelseutvalgets reise rundt i landet.

– Da kvinnehelseutvalget reiste rundt i Norge for å få innspill til NOU-arbeidet, var Bergensmiljøet det mest komplette og sammensatte fagmiljøet innen kvinnehelse, sa Meyer.

Fra historiske perspektiver til ny kunnskap

Første del av konferansen satte kvinnehelse inn i et samfunnsperspektiv. Professor emerita Kirsti Malterud ved UiB, ga et tilbakeblikk på utviklingen og arbeidet med kvinnehelseforskning i Norge.  

– For å forstå nåtiden og for å kunne være strategiske i fremtiden, må vi lære av historien. Det er viktig å ha et kjønnsperspektiv på helse, dersom vi skal forstå kvinnehelse, sa Malterud.

Videre i sesjonen presenterte forskere fra EUPATI, NORCE og Helse Bergen henholdsvis nye funn om brukermedvirkning, kjønnsforskjeller i arbeidsliv etter depresjon og tarm–hjerne-samspill ved anoreksi.

Sykdomsmekanismer og kliniske gjennombrudd  

Videre fulgte en sesjon om sykdomsmekanismer i kvinnehelse, hvor professor Karl Johan Tronstad ved UiB og Driv presenterte nye hypoteser om årsakene til kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS). Forskere fra Universitetet i Bergen delte også ny innsikt i enzymers rolle i sykdomsutvikling og strategier for å overvinne behandlingsresistens ved eggstokkreft.    

Senere på dagen viste professor Emma Crosbie fra University of Manchester hvordan fedmeforebygging kan bidra til å redusere risiko for livmorkreft, mens forskere fra Bergen og Oslo delte ferske data om migrene, hormoner, endometriose og traumer

Lynforedrag: Kvinnehelse i bredt perspektiv  

Det ble også holdt lynforedrag på konferansen. Her ble det presentert studier som spenner fra molekylær kreftbehandling til samfunnsmedisinske perspektiver på kvinners liv etter alvorlig sykdom. Disse prosjektene fremhevet hvordan kvinnehelseforskning favner både biologiske mekanismer, kliniske utfordringer og sosiale dimensjoner, som understreker viktigheten av tverrfaglig innsats for å møte kvinners helsebehov.

Her kan du se en video fra konferansen: 

Fra lab til pasient – translasjonell forskning i fokus  

Et sentralt tema for dagen var hvordan forskningsfunn raskere kan tas i bruk i klinisk praksis. Professor Camilla Krakstad ved UiB og Driv holdt et keynote-foredrag om hvorfor translasjonell forskning er avgjørende for pasientbehandling, og hvordan innsikt i biomarkører som proteinet vimentin kan føre til mer persontilpasset kreftbehandling.

Det ble også presentert nye studier innen blant annet immunterapi ved eggstokkreft, genetiske funn ved endometriose og kjønnsspesifikke mekanismer ved autoimmune sykdommer.

Paneldebatt: Hvordan får vi forskningen ut i praksis?  

Med over førti forskningsbidrag, tre internasjonale keynote-foredrag og bred deltakelse fra hele helsetjenesten, ble konferansen et tydelig bevis på at kvinnehelse nå står høyt på dagsorden. Konferansen ble avrundet med en paneldebatt om hvordan kvinnehelseforskning kan implementeres bedre i klinisk praksis – i lys av funnene i «NOU 2025:3 Den store forskjellen»

Panelet, ledet av Berit Angelskår samlet representanter fra forskningsmiljøer, helsetjenesten og kvinneorganisasjoner, blant dem Elisabeth Swärd (Norske Kvinners Sanitetsforening), Kjerstin Fyllingen (Haraldsplass Diakonale Sykehus), Yngvild Skåtun Hannestad (Legeforeningen), Bjarne Hansen (UiB) og Torgeir Hoff Skavøy (Norsk forening for allmennmedisin).

Diskusjonen dreide seg om hvordan forskningsbasert kunnskap kan omsettes til praksis – og om behovet for tverrfaglig samarbeid, bedre strukturer for implementering og sterkere politisk forankring.