Dårlig søvn er koblet til dårligere psykisk helse hos unge to år etter

Å sove godt er viktig for vår psykiske og fysiske helse. Uro og angst kan også påvirke søvnkvaliteten negativt.

I sitt doktorgradsprosjekt har Evanger sett på hvordan ungdommenes søvnmønster- og vaner påvirker deres psykiske helse, og karakterer, over to år.

Hun har bedt ungdom som går på VG1 i Hordaland og Rogaland svare på spørreskjemaer hvor de blir bedt om å oppgi egne søvnrutiner og symptomer på psykisk uhelse, både i 2019 og 2021. Om lag 1450 elever svarte, og omtrent seksti prosent av dem var kvinner.

Mer søvn i hverdagen reduserte risiko for angst og depresjon

Elevene ble spurt om hvordan de sov både i hverdagene og helgene, hva som var deres foretrukne døgnrytme, og om symptomer på angst og depresjon.

– Overordnet så vi at søvnproblemer og psykiske lidelser påvirker hverandre litt gjensidig, sier Evanger.

– Mer spesifikt så vi at for hver time mer søvn ungdommene fikk på skoledager, så sank risikoen deres for å utvikle depresjon og angst to år senere, sier stipendiaten.

De VG1-elevene som hadde symptomer på angst og depresjon i utgangspunktet, hadde også høyere risiko for å ha symptomer på søvnlidelsen insomni to år senere.

Grublere kan slite mest med begge

Hvor mye ungdommene sov i helgene, hadde ingenting å si. Evanger så også på om elevenes foretrukne døgnrytme hadde noe å si for deres risiko for å ha depresjon eller angst:

– Vi så en tendens til at de som er morgentyper (A-mennesker), hadde en noe lavere risiko for å ha psykiske problemer, men funnene var ikke entydige, sier forskeren.

Hun utelukker ikke at det kan være andre bakenforliggende årsaker, som både kan forklare den økte risikoen for å slite med søvn og å ha angst og depresjon:

– For det første er det en personlighetsvariabel her: De som har lett for å ligge å gruble og uroe seg, kan ha økt risiko for å sove dårlig, og å slite med psykiske vansker, sier hun.

 – Lurt å ta søvnvansker på alvor

Hun mener at funnene viser at man bør ta søvnvansker hos barn og unge på alvor.

– Det er helt normalt å sove dårlig i perioder, men hvis man opplever at man har betydelige søvnproblemer over tid, er det fint å ta det på alvor og å snakke med fastlege om det. Enkelte kan trenge spesifikk behandling for sine søvnlidelser, som for eksempel insomni, sier psykologen.

Evanger sier at ungdom har en innebygd «forsinkelse» i sin døgnrytme, og de er mest utsatte når de må tidlig opp. Imidlertid har man en undergruppe her med ungdom som har litt mer enn en normal forsinket døgnrytme:

– De kan ha forsinket søvnfasesyndrom. Da har man en mer forsinket døgnrytme enn det som er vanlig og kan da ha behov for for eksempel lysbehandling, sier Evanger og ber foreldre å ikke overse dette hos barna sine.

– Det kan være et betydelig problem, sier forskeren.

Psykologens søvnråd

Snart er det juleferie. Etterpå kommer en ny hverdag. Hva er Evanger sine råd til de som skal snu døgnrytmen sin fra ferie til hverdag?

– Mitt råd er å begynne gradvis, og i god tid. Ikke bråsnu, men forsøk å stå opp en halvtime tidligere hver dag, sier hun, og råder oss videre til å legge oss når vi er trøtte.

Når hverdagen igjen har startet for fullt, har hun følgende råd for å holde på gode søvnrutiner:

– Passe på søvnhygienen din, vær forsiktig med koffein og kaffedrikker om dagen og prøv å ikke sove for mye i helgene for å holde klare å holde døgnrytmen i sjakk, sier hun.

Les artikkelen her: https://www.mdpi.com/2624-5175/7/2/26

Saken er også publisert på Forskning.no og forskningen ble omtalt i Bergens Tidende (video)