Hjem
Globale samfunnsutfordringer
Globale samfunnsutfordringer

PhD-stipend til prosjekter om mødredødelighet og antibiotikaforskning

To forskningsprosjekter forankret ved henholdsvis Det juridiske fakultet og Instituttene for kjemi og biomedisin er tildelt midler til hver sin stipendiat.

Hospital scene
Foto/ill.:
Piron Guillaume/Unsplash

Hovedinnhold

Som del av Universitetets satsing på globale samfunnsutfordringer lyses det hvert år ut to doktorgradstipend som forskermiljø ved UiB kan søke på.

Det stilles krav til at prosjektene involverer fagmiljø fra minst to fakultet, og at bi-veileder er ansatt ved et annet fakultet enn hovedveileder. Prosjektskissen må også vise nye og innovative vinklinger og perspektiv på noen av samfunnsutfordringene verden står overfor.

– Prosjektene som denne gang fikk midler bærer preg av en fantastisk evne til å tenke på tvers av disipliner for å tilegne seg ny kunnskap. Felles for de to doktorgradprosjektene er deres innovative tilnærming til sentrale samfunnsutfordringer, sier professor Bente Moen, direktør for Globale samfunnsutfordringer ved UiB.

Rettsliggjøring og implikasjoner for mødredødelighet

Det ene prosjektet, «Accounting for maternal deaths in the era of SDGs: Juridification, social practices and implications on maternal death audits in Ethiopia», har utspring i Det juridiske fakultet og forskergruppene på Global helseantropologi ved Senter for internasjonal helse og Bergen Centre for Ethics and Priority Setting ved Det medisinske fakultet. Prosjektet kombinerer juss, antropologi og medisinsk etikk, og ser på tiltak for å redusere de 300 000 graviditetsrelaterte dødsfallene som finner sted i Etiopia hvert år.

Mødredødelighet er en nøkkelindikator når man sammenligner kvaliteten på klinisk omsorg, helsesystemer generelt, likestilling og kvinners status, og er av avgjørende betydning for å følge utviklingen av helse og likestilling.

I Etiopia har det siden 2013 vært iverksatt et system med overvåking og påfølgende tiltak for å redusere mødredødelighet. Dette innebærer etiske og juridiske spørsmål om lovbestemmelser for helsetjenester, konfidensialitet, samtykke og datatilgang.

Helsearbeiders frykt for skyld og straff i kjølvannet av dødsfall er en stor utfordring når mødredødsfall skal gjennomgås. Dette kan føre til uvilje hos helsepersonell i frontlinjen til å delta fullt ut og til å gi nøyaktig informasjon i revisjonsprosessen og dermed fungere som en barriere for kvalitetsforbedring.

Det mangler empiriske studier av hvordan omfattende nasjonale system for overvåking og tiltak i helsesektoren fungerer i ressurssvake land, og om hvordan sektoren samhandler med juridiske og politiske strukturer.

Dette tverrfaglig doktorgradprosjektet, som kombinerer juss, antropologi og medisinsk etikk, vil utforske denne dynamikken i Etiopia, og tar utgangspunkt i de etnografiske, kontekstbaserte metodologiene for antropologi, medisinsk etikk og menneskerettigheter.

Prosjektet ledes av Professor Henriette Sinding Aasen ved Det juridiske fakultet og Professor Astrid Blystad, Professor Karen Marie Moland og Førsteamanuensis Ingrid Miljeteig, alle ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Fremtidens antibiotika

Antibiotika er hjørnesteinen i moderne medisin som er i ferd med å rase ut. Effekten av antibiotika synker raskere enn vi klarer å finne erstatninger og det er derfor et kritisk behov for fylle det antibiotiske tomrom. Forskere vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Prosjektet «Inhibitors of bacterial fatty acid synthesis» ledes av Professor Bengt Erik Haug ved Kjemisk institutt sammen med Professor Ruth Brenk ved Institutt for biomedisin og førsteamanuensis Jarl Underhaug ved Kjemisk institutt. Det vil bidra til å lære opp neste generasjons forskere med de nødvendige tverrfaglige ferdighetene som må til for å takle denne globale utfordringen. 

Prosjektet går ut på å hemme et viktig enzym i fettsyremetabolismen (FabF), en lovende strategi for å utvikle nye antibiotika. Det flerfaglige prosjektet vil søke en dypere forståelse av FabF med mål om å finne forbindelser som kan forhindre enzymets normalfunksjon, og dermed drepe bakterieceller og virke som antibiotika.

PhD-kandidatens arbeid vil være rettet mot en dypere forståelse av ulike stoffers binding til FabF-enzymet, og vil benytte seg av tre nasjonale noder infrastrukturer som ligger ved Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelig: Nor-OpenScreenNorCryst og den norske NMR-plattformen. Prosjektet vil være tett knyttet til, og bidra til å utvide, et tverrfaglig internasjonalt samarbeid om oppdagelsen av fremtidig antibiotika.

- Det virker som om markedskreftene er ute av stand til å møte den presserende etterspørselen etter nye antibiotika. Da blir akademia og offentlig finansiering avgjørende for å utvikle de nødvendige behandlingsalternativene i tide, sier Ludvik Olai Espeland, stipendiaten tilknyttet antibiotika-prosjektet.

Sykdommer forårsaket av resistente mikroorganismer minst 700 000 liv globalt hvert år. Dette kan øke til 10 millioner innen 2050 hvis ingen tiltak iverksettes, melder FN.