Hjem
Institutt for sammenliknende politikk
Emner

Lærer studentene å forske selv gjennom SAMPOL223

Gjennom valgemnet SAMPOL223: Democratic Transformations in Europe: Trends and Implications, finner studentene selv datasett og designer sin egen eksamensoppgave.

vv
Gjennom emnet SAMPOL223 får studentene innføring i den politiske utviklingen i de europeiske demokratiene de siste 50 årene, men også de store utfordringene de står overfor, som økt oppslutning om populisme og nasjonalisme, og svekket politiske engasjement blant innbyggerne.
Foto/ill.:
Colorbox

Hovedinnhold

- Det har vært flott å ha et annet eksamensformat enn skoleeksamen og hjemmeeksamen, sier emneansvarlig Michaël Tatham.

- Studentene har selv valgt et tema de er interessert i, som kan være alt fra kvinnelig politisk representasjon til den økende politiske populismen i Europa. Så har de funnet enkle kvantitative indikatorer og kartlagt trenden over tid, og diskutert dette opp mot Dahls analytiske rammeverk – de fem nødvendige betingelsene for en demokratisk prosess. Og studentene er entreprenører! De har gode idéer og refleksjoner i prosjektene de har designet.

Et intensivt og ekstensivt studie av europeisk demokrati

Gjennom SAMPOL223 skal studentene få en forståelse av hvordan de europeiske demokratiene har utviklet seg det siste halve århundret. Emnet fokuserer på hvordan forholdet mellom staten og borgerne har forandret seg over tid og på tvers av land, hvordan forskjellige lands politikk og institusjoner har forandret seg – og hvordan transnasjonale, subnasjonale og overnasjonale utviklinger påvirker stater. Ut fra hvilket tema den enkelte finner mest interessant, lager studenten så en enkel kvantitativ undersøkelse av temaet.

Flere dagsaktuelle temaer fant veien inn i diskusjonene;

- Desentralisering i forskjellige europeiske land, den nye kommune- og fylkesstrukturen Norge står overfor, overnasjonale enheter som EU og da særlig Brexit samt økt nasjonalisme og populisme har vært relevante trender i samfunnet som gjenspeiles i SAMPOL223-diskusjonene, forklarer Tatham.

Også demokratiske utfordringer, utviklingen av velferdsstaten og hva som skjer med det tradisjonelle demokratiet i møte med privatisering, globalisering og ikke-politisk valgte institusjoner med mye regulerende makt har vært tema for diskusjon.  

- Hvis noe engasjerte studentene litt ekstra, må det ha vært bølgen vi ser av høyrepopulisme og Brexit, samt EUs fremtid.

Eget prosjekt og variert dagsaktuelt fokus avgjørende

Bachelorstudent på sampol, Marie Fløystad Dahl, valgte å ta SAMPOL223 som valgemne både på grunn av eksamensformen og det varierte innholdet i pensumet.

- Jeg valgte SAMPOL223 fordi det tar for seg aktuelle politiske trender, og hvordan disse påvirker demokratiene i Europa. Jeg syntes det hørtes spennende ut at det var forskjellige gjesteforelesere, som alle var eksperter på sitt fagfelt. Jeg ønsket spesielt å lære mer om EU og deres påvirkning på politikken i enkeltland. I emnet må vi selv finne data til oppgaven vår, noe jeg tenkte ville være en god øvelse til neste semesters bacheloroppgave. At man fikk jobbe slik gjennom semesteret kontra en skoleeksamen motiverte meg.

Marie deler Tathams inntrykk om hva som har engasjert studentene gjennom semesteret.

- Brexitforhandlingene og det svenske valget var spennende å følge med på for så å diskutere i emnet. Forelesningene i SAMPOL223 er rettet mot det aktuelle, og det er gøy å lære om ting man så kan se i nyhetene. Når vi har diskutert medias påvirkning på demokratiet har vi vært innom Trump og hans håndtering av media. Dette er interessant for de aller fleste sampol-studenter, og appellerer mer enn bare tunge politiske teorier for meg. Jeg personlig har også en stor interesse for internasjonal politikk, så det var også spennende å se hvordan forskjellige politiske nivåer og institusjoner påvirker hverandre. Vi har lært om utfordringer knyttet til alt fra klimaendringer til terrorisme og nedgang i partimedlemskap.

Marie selv skriver sin oppgave om populistiske høyrepartiers økende oppslutning i Europa. Den største lærdommen hun sitter igjen med er derimot metodisk;

- Jeg sitter igjen med god oversikt over de viktigste politiske trendene som utspiller seg i Europa, men den viktigste erfaringen etter dette emnet har vært prosessen med å finne et eget datasett. Dette var en mer krevende prosess enn jeg hadde forestilt meg, og man får virkelig frisket opp metodekunnskapene. Vi må finne data fra flere stater over tid, så det har vært utfordrende å avgjøre hvilke data som er troverdig og hva som passer i samsvar med sin egen problemstilling.