Den har lurt forskerne i mange år
Lakselusen evne til å skade fiskens hud forandrer seg gjennom ulike stadier. Derfor er den veldig vanskelig å bekjempe.
Hovedinnhold
- Artikkelen er skrevet for Naturen nr. 5/2020 - Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift
Det finnes ingen fullgod behandling mot denne robuste og tilpasningsdyktige parasitten. Lakselusen har spesialisert seg til å kunne leve på laksefisk. Det pågår en kontinuerlig kamp mellom parasitt og vert, der lakselusen på snedig vis må lure seg unna faktorer i fiskens immunsystem.
Lakselusen representerer i dag det største og mest langvarige problemet for den globale lakseoppdrettsnæringen. For å løse lakselusproblemene - uten å skade miljøet og samtidig produsere en frisk og helsebringende laks med godt rykte - er det viktig å forstå lusens biologi og molekylære «maskineri».
Uten slik grunnleggende kunnskap er det vanskelig, om ikke umulig, å identifisere nye svake punkter hos lusen, samt forstå hvordan disse kan angripes.
Med tanke på nye behandlingsmetoder er det spesielt viktig å kjenne detaljene i hvordan lusen interagerer med verten sin og hvordan den unngår å bli drept av vertens immunforsvar.
Det har vært forsket mye på vert-parasitt interaksjonen mellom lakselus og atlantisk laks (Salmo salar) for å forstå hvordan man best kan lage for eksempel lakselusevaksiner.
En feil som ofte har blitt gjort i lakselusforskningen til nå, er at man har sett på lusen som en parasitt, noe som ikke er riktig, da lusen vokser gjennom mange ulike stadier, der både skadene den påfører vertens hud og interaksjonene med verten endrer seg gjennom utviklingen frem til lusen er voksen.
Resten av artikkelen og annet godt populærvitenskapelig stoff finner du i Naturen på Idunn
(krever innlogging, men som student eller ansatt har du normalt gratis tilgang).
